Korona-pandemien har forårsaket enorme helsemessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser, og fortsetter å øke i omfang. Men det er ikke bare folkehelsen og økonomien som er offer for den verdensomspennende epidemien.

Amnesty International er dypt bekymret for at smitteverntiltak mot pandemien skal gå på bekostning av menneskerettigheter og ramme folk som allerede er i nød ytterligere.

Amnesty sier de har tre overgripende fokus i forbindelse med pandemien som herjer globalt.

Les også: Koronakrisen i Sverige: - Vi ser at det er et skifte på gang

Madonna med roseblader i badekaret

Det første fokuset er retten til helse - at det er en overhengende fare i nær sagt alle land for at sårbare grupper ikke får dekket sin grunnleggende rett til helsehjelp under korona-krisen.

- Det slo meg som svært ironisk dette spørsmålet som ble luftet av en naken Madonna med roseblader i badekaret om at dette viruset var den store «equalizer» (utjevningen red.anm.) som ikke gjør forskjell på fattig og rik, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, til Nettavisen.

- Det er selvfølgelig ikke riktig. Sårbare grupper og fattige er mye mer risikoutsatt enn de rike som kan lukke seg inne bak lukkede dører med nok såpe. Hvis myndigheter i land ikke tar ansvar for sårbare grupper, vil pandemien slå mye verre ut for sårbare grupper enn for andre mennesker, sier han.

Egenæs henviser til et videoklipp artisten Madonna la ut på sin Instagram-konto, som ser ut til å være slettet nå, hvor hun fra badekaret proklamerte at koronaviruset ikke diskriminerer mellom fattig og rik, og at viruset er den store utjevningen.

- Vil spre seg som ild i tørt gress

Amnesty uttrykker også bekymring for den forfulgte muslimske rohingya-minoriteten som interneres i leirer i Myanmar, og interne flyktninger i sørlige USA.

- Rohingya i Myanmar er ett eksempel på sårbare grupper. De bor ekstremt tett, og hvis viruset sprer seg blant dem, vil det spre seg som ild i tørt gress. I USA er det over 200 ulike interneringsleirer for flyktninger. Foreløpig er det funnet covid-19 i tolv av dem. De testes ikke spesielt godt, og enkelte beskriver såpe som en luksusvare i disse leirene, og desinfiserende middel finnes ikke. Smitteverntiltak som å holde to meters avstand, er en utopi, sier Egenæs.

Les også: Solberg tror folk kan dra på norgesferie i sommer

- Vi ser rundt i verden at pandemien ikke er spesielt utjevnende. Selvfølgelig blir rike også syke, men fattige mennesker er mye mer utsatt. Fattige er tvunget ut på gaten for å skaffe mat og medisiner for å overleve, mens rike i stor grad kan lukke seg inne, sier han.

- I hvilken grad myndigheter har utvist en diskriminerende holdning til enkelte folkegrupper og sårbare grupper, og hvordan retten til folkehelse for dem blir fulgt opp, er ting vi følger med på, sier han.

Tar seg til rette i autoritær retning

Amnestys andre fokusområde er å begrense myndigheter som nå tar seg til rette i autoritær retning. Flere land har allerede innført autoritære lover under dekke av koronaviruset.

- Det er frykt og delvis bevis for at myndigheter vil benytte denne anledningen til å tillate seg selv utvidede fullmakter de kanskje ikke vil gi slipp på etter koronakrisen. Dette er en tid hvor det er lov å sette visse menneskerettigheter til side for å beskytte andres liv og helse, sier Egenæs og henviser blant annet til hytteforbudet som griper inn i nordmenns bevegelsesfrihet, men likevel aksepteres fordi det kan redde liv ved ikke å overbelaste lokale sykehus.

- Vi skjønner at slike tiltak kan være viktig av hensyn til liv og helse. Men Ungarn er kanskje det mest soleklare eksemplet på misbruk av utvidede fullmakter, hvor myndighetene sier de er i en krisesituasjon og tar seg friheten til utvidede fullmakter som setter parlamentet til side, og vedtar lover som kriminaliserer kritikk mot myndighetenes tiltak, sier han.

Les også: Korona-appen blir ikke nøyaktig nok

Egenæs sikter til en ny unntakslov i forbindelse med koronakrisen som gir Ungarns statsminister Viktor Orbán fullmakt til å styre ved dekret på ubestemt tid. Kritikerne frykter dette kan føre til et enevelde på ubestemt tid. Lovforslaget innebærer også fengselsstraffer for personer som viderebringer «falsk informasjon» om viruset eller myndighetenes tiltak.

- I Norge er det satt tidsbegrensninger for utvidede fullmakter, mens i noen andre land er det ikke det. Ungarn innførte en kriselov under flyktningkrisen i 2015 som ennå ikke er trukket tilbake, sier Egenæs.

Har gitt ordre om å skyte og drepe

Amnesty er spesielt engstelig for situasjonen på Filippinene, hvor landets president Rodrigo Duterte har innført unntakstilstand og karantenelover.

Mens Norge i enkelte tilfeller har ilagt bot for karantenebrudd, har Duterte gitt politiet og militæret ordre om å skyte og drepe mennesker som skaper uro og bryter karantenereglene.

- En ting er å innføre unntakstilstand. En annen ting er at man oppfordrer politi til å håndheve unntakstilstanden ved å skyte og drepe folk som bryter karantenelover. Duterte på Filippinene har beordret det. I India er det også eksempler for voldsbruk fra myndighetens hold. Det at myndigheter på den ene siden vedtar lover og gir seg selv ubegrenset eller svært utvidede fullmakter, og at det fører til svært brutale metoder, er en delvis frykt. Men det er også beviser for at noen faktisk gjør det. Spørsmålet er om de beholder disse lovene når krisen er over, sier Egenæs.

Les også: FHI advarer mot urealistisk «nullvisjon»

- Det virker som Duterte nå til en visse grad viderefører denne metoden han har brukt i sin såkalte krig mot narkotika, som i stor grad handler om å drepe og plage fattige misbrukere og langere. Det er ikke de store fiskene, men stort sett gatefolk som blir tatt. Nå som han har innført unntakstilstand og regler om å holde seg innendørs, så har han hentet disse metodene fra narkotikakrigen. Han har sagt at hvis politiet kommer over folk som er ute i gatene, så har de hans fullmakt til å skyte og drepe. Fattige folk på Filippinene blir kanskje tvunget ut på gaten for å overleve, understreker han.

Diskriminering og «det kinesiske viruset»

Det tredje fokusområdet til Amnesty er kampen mot koronarelatert diskriminering, spesielt mennesker med asiatisk utseende som bankes opp og trakasseres.

- Når det gjelder diskriminering av folk som smittebærere, er dette spesielt forbundet med Kina. Vi så i starten en rekke tilfeller i Europa av folk med asiatisk opprinnelse som ble trakassert og diskriminert. I en del afrikanske land har viruset kommet med hvite, europeiske hjelpearbeidere. Det har vært tilfeller av trakassering av hvite hjelpearbeidere i enkelte afrikanske land. En hvit hjelpearbeider ble drept i Kenya på grunn av dette, sier Egenæs.

Les også: Oversikt over alle symptomene på koronaviruset (covid-19)

- Det hjelper heller ikke at den amerikanske presidenten kaller koronaviruset for det kinesiske viruset. Nå har han sluttet med det, men det å identifisere et virus med et folkeslag, en etnisitet eller en nasjon, er noe man absolutt ikke bør gjøre. Det kan føre til fysiske angrep og utestengelse i samfunnet. Vi har heldigvis hørt mindre om dette i det siste, sier han.

Amnesty følger også nøye med på andre tematikker som manglende ytringsfrihet - som for eksempel korona-varslere i Kina som er blitt internert, varslere som fengsles i Russland og Marokko og nyhetsbyråer som stenges i Irak grunnet korona-dekningen, samt helsearbeideres rett til å kunne beskytte seg og overfylte fengsler med høy smitterisiko.