*Nettavisen* Nyheter.

Kraftig vekker for personvernet

Foto: (Scanpix/Montasje)

Stormen rundt søketjenesten Iam er bra fordi ubevisste nettbrukere oppdager datamengden som ligger om dem på nettet.

30.09.09 09:00

Nettavisens gründer Odd Harald Hauge er styreformann i Iam, så jeg er inhabil til å mene for mye for eller imot selve tjenesten.

Kritikerne sier at Iam samler for mye personinformasjon på ett sted, mens tilhengerne hevder at informasjonen uansett er lett tilgjengelig i et Google-søk.

Begge syn har noe for seg, men det er også et faktum at Iam har lite som ikke allerede finnes på Gule Sider eller 1881.

Alle stedene ligger navn, adresse og kart eller flyfoto til stedet du bor, lett tilgjengelig.

Hovedforskjellen er at Iam publiserer fødselsdato og at man har et nettsøk direkte tilgjengelig, mens eksempelvis Gule Sider krever at du trykker på en knapp for å få søkeresultatet fra Kvasir.

Jeg skal la Iam ligge, men påpeke et alvorlig trekk: Gjennom sosiale medier som Nettby, Facebook, Twitter og blogger legger privatpersoner igjen intime og omfattende personlige opplysninger om seg selv - i full offentlighet.

En sammenstilling - uansett om den gjøres manuelt med noen få tastetrykk på den gamle måten, eller automatisk ved nye søketjenester - gir et svært detaljert innsyn i mange hundre tusen nordmenns privatliv. Og opplysningene blir liggende åpent tilgjengelig til evig tid.

Nettavisen får nesten daglige mailer fra fortvilte mennesker som har gjort noe de angrer på. De ønsker å få skrevet om historien eller aller helst visket ut spor av de pinlige opplevelsene.

Noen har stilt opp til intervjuer de angrer på, andre har skrevet ting på sin blogg eller figurert som glamourmodeller - og opplever nå få dette som en bumerang når de skal ut i arbeidslivet.

Svært ofte er det offentlige opptredener som ikke lar seg fjerne - som å delta i en missekonkurranse eller fronte en pornoaksjon. I slike tilfeller verken kan eller vil mediene skrive om historien - og det er uansett et nesten uoverstigelig hinder å få sakene ut av nettets søketjenester (som lagrer kopier av sidene).

Ofte handler det om halvvoksne mennesker som burde vite bedre, og som må leve med tabben for all ettertid.

Datatilsynet får uttale seg om Iam har tråkket over noen lovgrenser, men saken bør uansett være en vekker for oss alle. Det viktigste er at vi er bevisste på at opplysninger og bilder vi legger ut på nettet kan bli liggende der til evig tid.

En god test er å spørre seg selv om opplysningene er noe man ønsker å bli konfrontert med i et fremtidig jobbintervju.

Hvis svaret er nei, så er det et godt råd å luke bort ugresset.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag