Barneloven skal oppdateres og en ny utredning er nylig overlevert til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

I tillegg til å oppdatere loven, har utvalget fått i oppdrag å se på språkdrakten. Barneloven er viktig for familier over hele landet, og bestemmer alt fra rett til samvær, foreldreansvar til økonomisk ansvar for unger som kommer til verden.

I utredningen har utvalget kommet frem til at terminologien må drastisk endres, og at loven ikke lenger gjør bruk av ordene «mor», «far» og «medmor» og heller ikke bruker ordene «kvinne» og «mann».

For noen år siden ble det innført en enklere ordning for å endre juridisk kjønn. I dag kan alle gå inn på Altinn.no og registrere seg som det motsatte kjønn. Dermed brukes begrepet «biologisk kjønn», altså det man er født som - og «juridisk kjønn» - det man er registrert som i passet og hos offentlige myndigheter.

Les mer: Basketak i NRK-studioet: – Dette er virkeligheten

«Selv om de aller fleste barn i Norge fortsatt vil vokse opp med en mor som er både biologisk og juridisk kvinne, og enten en far eller medmor, ønsker utvalget å ta høyde for at noen familier ser annerledes ut, og at språket er viktig for dem.» står det i utredningen.

Men selv om utvalget gjerne vil fjerne begrep som mor og far, har det vist seg å være krevende i arbeidet.

«I tråd med mandatets overordnede føringer om å gjøre loven tilgjengelig bør heller ikke ordene erstattes av noe som krever mye av brukeren for å forstå. Utvalget har vurdert benevnelser som «fødeforelderen» og «den andre forelderen», men er usikker på hvordan disse vil bli mottatt og forstått.» skriver utvalget i utredningen.

De har kommet et stykke på vei med å fjerne morskap og farskap til fordel for «foreldreskap».

Audi-elbil er billigst: – Ikke lurt å kjøpe

Les også: Latterliggjør Vedum i frekk video: – Feigt

– Provoserer

Men en som synes det er tull og tøys å fjerne «mor» og «far» fra lovgivningen er Sp-politiker Jenny Klinge.

– Det som provoserer meg mest er at vi ikke forholder oss til biologisk kjønn som en naturlig størrelse. Hvis vi slutter å forholde oss til biologisk kjønn og tillater en utglidning der sosialt kjønn skal overstyre alt som handler om fysiske og biologiske realiteter, da er vi ute å kjøre, sier hun til Nettavisen.

Hun sitter i justiskomiteen på Stortinget, og mener denne utviklingen har gått altfor langt.

– En mann med penis kan ikke føde et barn, sier hun.

Les også: Mener ny avgiftsøkning kan gi prissjokk på flybilletter: – Helt hinsides

– Men hva med en biologisk kvinne som blir en mann, og deretter føder barn?

– Så lenge man har eggstokker er man ikke en mann. Hun kan godt identifisere seg som en mann. Men det er fortsatt en kvinne. Det er det som er hovedpoenget. Og vi trenger ikke gjøre dette så mye vanskeligere.

– Men har det egentlig noe å si om det kalles fødeforelder i lovverket?

– Jo, det går utover noen. Blant annet de stakkars ungene. Det er godt at vi har en kultur som forholder seg til naturen og praktiske realiteter - som at det finnes to kjønn. Folk må få ha den identiteten de vil, men vi kan ikke godta at biologisk kjønn blir utdefinert, sier Klinge.

Artikkelen fortsetter etter målingen.

Hos den som har ansvar for barneloven er det lunken stemning for endringene. Men barneministeren ser at det kan være praktisk med kjønnsnøytrale uttrykk.

– Begrepene mor og far er relevante begreper i barneloven og det vil de fortsatt være. Også utvalget foreslår å bruke de ordene flere steder i lovteksten, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Les mer: Full krangel om «lensmann»: – Skjønner ikke hvordan de kan snakke med så mange tunger på én gang

Han presiserer at han ikke tar stilling til den nye barneloven enda, da den er på høring før det skal tas en avgjørelse.

– Etter mitt syn er det ikke noe mål i seg selv å bruke kjønnsnøytrale uttrykk i en slik sammenheng, men jeg forstår at det kan være praktisk å gjøre teksten enklere noen steder. Da kan det nok være et godt forslag å bruke ordet «forelder» eller «foreldre» de stedene det passer godt, sier Ropstad.

– Positivt

Leder i organisasjonen FRI, Inge Alexander Gjestvang, mener det er et positivt å gjøre språket mer kjønnsnøytralt.

– Jeg tenker det er positivt at vi har et nøytralt språk der det er mulig. Det åpner noen ekstra dører, sier Gjestvang til Nettavisen.

– Hvor mange kjønn er det som eksisterer?

– Jeg er ikke så opptatt av å skulle definere et antall kjønn. Jeg er glad for å se at Barnelovutvalget har svart på oppdraget om å foreta en helhetlig gjennomgang av både språk og struktur for å komme med forslag til en moderne og mer tidsriktig barnelov. Begrepet mor lever godt i forslaget til lovtekst, og så sier utvalget at eventuelle nøytrale begreper som fødeforelder burde brukertestes. Vi er i en situasjon hvor også juridiske menn kan være fødende. Frem til 2016 ble transpersoner tvangskastrert som en del av kjønnsbekreftende behandling, men dette kravet for å få endre juridisk kjønn er nå borte, sier han.

Gjestvang mener det blir et åpnere samfunn og større mulighetsrom for folk som faller utenfor normer og forventninger om også språket gjøres nøytralt.

– Det er et sunnhetstegn for et samfunn å kunne ivareta sine minoriteter på en god måte, og at vi ser og anerkjenner folks liv og eksistens blant annet i lovverket, uavhengig av hvor mange de er.