Det var mange ordførere som ble skuffet da regjeringen la frem revidert nasjonalbudsjett i forrige uke. Det var forventninger om ekstra bevillinger for å kompensere kommunene for enorme inntektstap og ekstra utgifter som følge av korona-krisen.

Det kom ikke.

I stedet varslet regjeringen at mange var nødt til å belage seg på å ta tap, og at hele velferdsstaten nå hang i en tynn tråd.

Les også: Sanner slår alarm om velferdsstaten i Norge: - Alvorlige utfordringer med bærekraften

- Tvinger frem velferdskutt

Mangelen på ekstra penger fikk Oslos byrådsleder Raymond Johansen til å true med velferdskutt. Kommunen ser så langt på et tap på rundt 2 milliarder kroner:

- Oslo har vært i en særskilt situasjon som episenteret for smitte av koronaviruset, med hvert tredje smittetilfelle i hele landet og høyest arbeidsledighet. Jeg hadde forventet at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ville tatt hensyn til Oslo og andre kommuner som er spesielt hardt rammet av koronaviruset. Det tyder det ikke på at regjeringen gjør, og dermed sender de regningen over på befolkningen vår. De tvinger i realiteten fram velferdskutt, og forsterker dermed den krisen vi nå er inne i, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i en epost til Dagsavisen.

Les også: Byrådet i Oslo kjøper barnehage for 65 millioner: – Helt hårreisende midt i koronakrisen

Høyre: - Raymond må bidra til dugnaden selv

Oslo Høyre mener derimot at Raymond selv må ta ansvar i situasjonen som nå har oppstått:

- Raymond må bidra til dugnaden selv. Han kan ikke bare sitte å rope på Erna. Oslo kommunes budsjett er på 77 milliarder kroner. Selvsagt er det mulig å kutte uten at det går ut over sykehjemstilbudet og skolene, men det krever politisk vilje til å tenke nytt, sier gruppeleder Øystein Sudelin i Høyres bystyregruppe i Oslo.

Han mener kommunen nå må ta strukturelle grep. Byrådslederen åpnet, da han overtok makten i Oslo, for å endre byens pensjonssystem, men siden har det blitt stille. Ifølge Oslo Høyre er det godt over 600 millioner kroner å spare på en omlegging fra ytelse til innskuddspensjon.

Privat næringsliv har i all hovedsak allerede gjort denne overgangen.

- Det er blant annet fullt mulig å spare 620 mill på pensjonsreform og 640 mill ved å avbyråkratisere og effektivisere driften innen 2023. Det er mer enn de samlede kuttene som byrådet før jul skjøv foran seg i håp om enda bedre økonomiske tider. Nå vet vi at pengetreet ikke vokser inn i himmelen Tiden for å øse en båt som er lekk mens man roper på mer penger fra staten til å tette hullene, er offisielt forbi. Den tiden tok slutt 12. mars i år. Skal vi fortsette å koste på oss det velferdssamfunnet vi idag tar for gitt er vi nødt til tenke nytt, sier Sundelin.

Oslo Høyre mener nå at byrådslederen må vise vei.

- Vi er nødt til å bruke pengene smartere nettopp for at vi ikke må kutte i barnehager, skole, eldreomsorg, sosiale tjenester og for å ha landets beste kollektivtilbud. Vi er er nødt til å endre pensjonssystem, effektivisere og avbyråkratisere. Vi mener det er mest naturlig er at den som roper høyest starter - og at byrådslederen viser at Oslo kommune går foran, sier Sundelin.

- Det er en grunn til at Høyre ikke gjorde dette

Arbeiderpartiets gruppeleder i Oslo Frode Jacobsen er ikke overbevist om Høyres fremspill.

- Det er krevende tider og usikkert hvilke konsekvenser dette har for kommunens økonomi. For oss er nå mye av jobben å få oversikt, både over hvilke ekstra kostnader vi vil få fremover, og hvilke inntekter som blir mindre. Usikkerheten er større enn den har vært noen gang, og revidert budsjett bidro ikke til å gjøre usikkerheten mindre, sier Jacobsen til Nettavisen.

- Det er ikke nye ting Høyre kommer med nå, både effektivisering gjennom ABE-reform og pensjonsreform har de snakket om før. At de har hentet frem gamle programposter er ikke så overraskende. Det Høyre har foreslått er en ny pensjonsordning over natta, og det er ikke slik vi driver dialog med ansattes organisasjoner. Det å gjøre noe med pensjoner er noe som må gjøres i samarbeid, sier Jacobsen.

- Vi registrerer alle gode og dårlige forslag, og deler selvsagt Høyres tanker om at pengene må brukes best mulig, sier han.

Verken en effektiviseringssystem, i staten kalt avbyråkratisering og effektivisering (ABE-reform), eller pensjonsreform er derimot noe som umiddelbart blir tatt imot med åpne armer hos Jackobsen.

ABE-reformen sørger for at budsjettene til etater automatisk kuttes med rundt én prosent i året, og at etatsledere får ansvar for å finne ut hvordan dette skal løses.

- Erfaringene fra staten på ABE-reformen er litt tankevekkende. En ser hvordan NAV ikke var rustet til det kom nå. Nå hadde nok ingen vært det, men det at man har gjennomført små kutt gjennom mange år, er ikke uproblematisk. Politikerne må ta mer ansvar for kuttene, sier Ap-toppen.

- Ikke planer om å ta opp pensjon

- Når det gjelder pensjon må det være en dialog mellom kommunene og organisasjonene, og vi har ikke noen umiddelbare planer om å ta opp det.

- Hvorfor ikke?

- Det er en ordning som både arbeidsgiver og arbeidstaker har vært fornøyd med. Det har ikke vært viktig å ta opp for oss. Om det kommer på bordet en gang, så gjør det det, sier han.

- Så 600 millioner og bedre forutsigbarhet er ikke så viktig for kommunen?

- De offentlig ansatte har forhandlet seg frem til de ordningene. Det er en grunn til at Høyre ikke gjorde disse endringene da de satt med makten. Offentlige ansatte har dårligere vilkår på en del andre områder, blant annet lønn. Bedre pensjonsordning og jobbsikkerhet er noen av fordelene. En kan ikke bare velge hvilke elementer man ønsker å videreføre, sier han.

Les også: - Regjeringen stiller opp for kommunene