Anne Lise Ryel

Kreftens pengesluk

Minst én av tre får senskader etter kreftbehandling, og mange opplever en vanskelig hverdag etter at de ble kreftfrie.

Minst én av tre får senskader etter kreftbehandling, og mange opplever en vanskelig hverdag etter at de ble kreftfrie. Foto: Foto: Ingvild Vaale Arnesen

Om 15 år vil 50 prosent flere nordmenn få kreft. En av de største utfordringene vi står overfor er hvordan det påvirker arbeidslivet.

Å få en kreftdiagnose snur livet opp ned. På arbeidsplasser landet rundt opplever mange at pulten til kollegaen blir stående tom – noen ganger for en periode, andre ganger for godt.

Det koster Norge 19,5 milliarder kroner årlig at kreftpasienter forsvinner fra arbeidslivet, viser en fersk rapport fra Oslo Economics. Denne kostnaden er like høy som alle kostnader i helsevesenet til sammen. Derfor må vi gjøre alt vi kan for at så mange som mulig kommer tilbake til jobb etter kreft.

Over hele verden arrangeres Verdens kreftdag 4. februar. Her til lands har vi i Kreftforeningen og pasientforeningene på kreftfeltet valgt arbeidsliv som tema – nettopp for å forberede Norge på hva vi har i vente.

Takket være avansert behandling og bedre diagnostikk overlever syv av ti nordmenn kreft. Men, å være kreftfri betyr nødvendigvis ikke at man er frisk. Minst én av tre får senskader og mange opplever en vanskelig hverdag etter at de ble kreftfrie. Det sier seg selv at det er tøft å møte både egne og arbeidsgivers krav når du kanskje bare har 30 prosent av den kapasiteten du hadde før sykdommen.

Vi har spurt over 1000 pasienter i arbeidsfør alder om hvordan kreftdiagnosen har påvirket arbeidslivet. Halvparten svarte at de hadde opplevd utfordringer med å være i arbeid eller komme tilbake til arbeid. Halvparten mente også at arbeidstilknytningen deres var endret som følge av kreftsykdommen. Disse tallene bekrefter det vi har sett i andre undersøkelser.

Det snakkes stadig om dyre kreftmedisiner og budsjettsprekker i helsesektoren. En viktig debatt, uten tvil. Men, vi er nødt til å nyansere bildet. Kreftbehandling stod for kun ti prosent av de totale samfunnskostnadene av kreft i Norge i 2017. De resterende 90 prosentene er knyttet til dødsfall, tap av livskvalitet og den manglende evnen til å bidra i samfunnet etter kreft.

Når det forventes at det vil være omtrent 50.000 nye krefttilfeller i år 2035, så betyr det også at antallet som overlever kreft vil bli mye høyere. Hvis vi ikke rigger oss nå, kommer mange av disse til å ufrivillig falle ut av arbeidslivet.

Klarer vi å legge til rette for at flere av fremtidens kreftpasienter kan stå i jobb, så sparer vi ikke bare samfunnet for enorme utgifter – vi gir også mer mening til den enkeltes liv. For det er ingen tvil om at kreftrammede vil jobbe, det er viktig for både livskvaliteten og identiteten.

Det første vi må ta tak i er tilrettelegging på arbeidsplassen. Vi vet at ikke alle med senskader får den tilretteleggingen de har behov for – og krav på. Det offentlige og arbeidsgivere må samarbeide og lage bedre systemer for å møte den ansattes behov. For mange kreftrammede er det også avgjørende med en mer fleksibel sykepengeordning. I dag får man sykepenger i inntil ett år, og vi tror at en ordning hvor sykepengene kan spres over to år vil føre til at flere returnerer til arbeidslivet – uten at det vil koste mer.

Det haster at det offentlige, politikere og arbeidsgivere går i dialog om milliardutfordringene. Vi må stå klare til å ønske tusenvis av flere kreftoverlevere velkommen tilbake til pulten sin.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag