Torsdag behandler Oslo tingrett utleveringsbegjæringen fra italiensk politi mot mulla Krekar. Italia har siktet mulla Krekar for terrorplanlegging og mener han siden 2011 har ledet oppbyggingen av en islamistisk fundamentalistisk organisasjon, Rawt, som skal ha planlagt terrorvirksomhet i Europa og Midtøsten.

Krekars forsvarer, advokat Brynjar Meling, hevder det er dokumentert at flere fra den politiske ledelsen i Norge har vært i Italia.

Mulla Krekar mener selv at han er utsatt for et politisk spill, sier advokaten.

Les også: Får du ut Krekar, blir det flaggdag

– Og det har han all grunn til. Man trenger ikke å være veldig konspiratorisk for å forstå at han tillater seg å tenke slik når han har vært gjennom fire regjeringer som alle har vært veldig hissige på grøten for å få ham ut, sier Meling.

Lang prosess

Meling ser for seg at utleveringssaken blir en lang prosess med ankemuligheter helt til Høyesterett.

– Til slutt er det opp til departementet og aller sist Kongen i statsråd å bestemme om utlevering skal skje, påpeker han.

Det retten skal ta stilling til, er om vilkårene for utlevering er til stede. Dette vil Meling angripe fra flere hold.

– For det første skal det foreligge skjellig grunn til mistanke. For det andre, hvis de mener mulla Krekar er hovedmann i et nettverk, hvorfor skal ikke saken gå i Norge? For det tredje er det risiko for langvarig fengsling. Vi har etter min oppfatning ikke tilstrekkelig garantier for at han ikke blir utlevert videre til Irak, sier Meling.

Nektes innsyn

Politiadvokat Signe K. Aalling fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier politiet har mottatt overveldende dokumentasjon i saken.

Meling forteller at han også er misfornøyd med at han ikke har fått innsyn i grunnmateriale som ligger til grunn for utleveringsbegjæringen. Han har blant annet ønsket å høre gjennom lydopptak.

– Bevismaterialet har foreligget på kurdisk og er oversatt til italiensk og så til norsk, hvor da både tolkninger og oppfatninger kan være feil, sier Meling.

Aalling sier det ikke er vanlig å få tilgang til etterforskningsmateriale i en sak om utlevering utover det som følger med begjæringen.

– Jeg kan forstå at det oppstår unøyaktigheter i oversettelsen, men jeg kan ikke se at det har noen betydning for materialet som sådant, sier hun. (©NTB)