Onsdag vedtok Justisdepartementet at Najumuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som Krekar, kan utleveres til Italia. Der skal han stilles for retten for brudd på terrorlovgivningen i landet. I Norge har han i flere år vært definert som en fare for rikets sikkerhet.

Les også: Krekar-vedtak: «Utlevering skal gjennomføres så snart som mulig»

Sammen med utleveringsvedtaket fulgte det et klageskjema der Krekar kan klage på vedtaket. Klageinstansen er Kongen i Statsråd.

Det er formelt siste klageinstans, og Krekars advokat Brynjar Meling har gjort det klart at den klagemuligheten vil bli benyttet.

Kongen er fortsatt sjefen

Kongen har det formelle ansvaret for det meste som bestemmes i Norge. Grunnloven slår fast at det er Kongen som utnevner sitt «råd av stemmeberettigede norske borgere» som ledes av en statsminister og minst syv andre medlemmer.

Rådet er bedre kjent som Regjeringen.

Ifølge Grunnloven er det hans «råd» som alltid bærer ansvaret for avgjørelser, mens Kongen ikke kan holdes ansvarlig. I realiteten har Kongen ingen reell makt.

Grunnloven slår likevel fast at «saker av viktighet skal foredras i statsrådet av det medlem til hvis fag de hører, og sakene skal ekspederes av ham eller henne i overensstemmelse med den beslutning som er tatt i statsrådet».

I Krekars tilfelle er det justisminister Monica Mæland som er den aktuelle statsråden.

Slottet beskriver det slik:

«Fredag klokken 11.00 leder Kong Harald statsråd. Det er et møte der statsministeren og de andre medlemmene i Regjeringen kommer til Slottet for å legge fram viktige saker for Kongen.

Når regjeringen skal bestemme noe viktig, presenterer de saken for Kongen. Det er Stortinget som vedtar lovene i Norge, men både Kongen og statsministeren må underskrive alle lover for at de skal være gyldige. Og det skjer hos Kongen i statsråd.»

Kongen følger alltid regjeringens råd

Ifølge Regjeringen er det formelle i statsråd enkelt:

«Tekstene i statsrådslistene er ofte kortfattede. Vedkommende statsråd kan derfor gjerne knytte noen kommentarer til enkelte av de aller viktigste sakene. Etter at en sak er foredratt, sier Kongen «ja vel» som tegn på at saken er godkjent. Er det en klage som avslås, sier han «nei vel»»

Ifølge Statsministerens kontor har det ikke skjedd i nyere tid at Kongen har avvist et fremlegg fra en regjering:

- Som du kjenner til er kongen landets formelle overhode, men den lovgivende og utøvende makt er lagt til folkevalgte organer, skriver Statsministerens kontor (SMK) i en e-post til Nettavisen.

- I den epoken våre tre konger i nyere tid, kong Haakon 7, kong Olav 5 og kong Harald 5, har regjert, er kongegjerningen utført i pakt med den demokratiske utviklingen landet har gjennomgått i denne tiden.

Da Kongen sa nei, sa han likevel ja

Det er laget film om «Kongens Nei» i forbindelse med tyskernes invasjon av Norge i 1940. Dette nei-et viser ikke til at Kongen sa nei til regjeringen, men at han avslo Tysklands krav om å utnevne Vidkun Quisling til Statsminister.

«Statsrådet tilrådde Kongen å meddele avslag på det ultimatum som Tyskland i framlagt utkast har stilt om å utnevne Quisling til Statsminister. Kongen bifalt Statsrådets tilrådning» står det i det formelle dokumentet.

Har likevel formelt flere muligheter

Selv om Kongen i Statsråd vil avvise en eventuell klage fra Krekar, er likevel siste ord i saken ikke nødvendigvis sagt.

Formelt kan trolig vedtaket klages inn til Sivilombudsmannen, men ifølge rettseksperter har ikke Sivilombudsmannen et ønske om å være en rettsinstans i konkurranse med domstolene. Domstolen har heller ikke myndighet til å gjøre om et vedtak.

Krekar kan - og vil - derimot gå til sivilt søksmål mot staten, sannsynligvis med bakgrunn i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 3 (tortur) eller protokoll 13 (dødsstraff). Norge har ikke garantert at Krekar kan få komme tilbake etter frikjennelse eller endt soning i Italia, og i Irak risikerer han dødsstraff.

- Norge kan holdes ansvarlig for en menneskerettskrenkelse dersom de utleverer uten å være trygge på at Krekar ikke på et senere tidspunkt blir returnert videre til et område hvor han risikerer mishandling eller dødsstraff. Her gjelder et strengt beviskrav, sier advokat Arild Humlen til Nettavisen.

Humlen er kjent for sitt arbeid med utleveringssaker, og er blant annet leder for Prosedyregruppen for Asyl- og Utlendingsrett.

Retten kan vedta en midlertidig forføyning, som betyr at vedtaket om utsendelse settes til side frem til den sivile saken avgjøres. Saken vil i så tilfelle trolig gå hele veien gjennom rettssystemet, og videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Advokat Brynjar Meling har allerede slått fast at det er en prosess han har begynt å arbeide på:

- Vi er allerede i gang med å forberede en midlertidig forføyning og stevning til Oslo tingrett på det endelige vedtaket fra departementet, sier Meling til NTB.

- Det vil bli utarbeidet en så omfattende klage at det ikke vil kunne sitte én statsråd rundt det bordet som har vært med og tatt den beslutningen, som kan si at vi visste ikke bedre, sa Meling til NTB tidligere denne uken.

Les også: Krekars advokat vil begjære midlertidig forføyning

Fordi utleveringen av Krekar allerede har gått to ganger gjennom hele det norske rettssystemet, er det lite sannsynlig at domstolen vil gå med på en slik midlertidig forføyning. Hvis de ikke går med på det, vil Krekar bli sendt til Italia, men han vil likevel ha en aktiv pågående sak mot norske myndigheter.

Det vil ikke være første gang en slik situasjon oppstår. 18. mai skal Borgarting lagmannsrett behandle en lignende sak om mannen som ble tatt med en bombe på Grønland i Oslo. Han befinner seg nå i Russland.