Friske meninger

Krenkelser + byråkrati = sant

Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Lærere klager over at for mye av tiden i skolen går med til rapportering. Men er det virkelig så ille som det lærerne vil ha det til?

Av Tommy Sørbø, forfatter, kunsthistoriker og dramatiker.

Her er en rapport om hvor mye rapportering det er i skolen. Denne rapporteringsrapporten er skrevet av en ungdomsskolelærer som insisterer på å være anonym:

Forrige helg gikk med til seminaret «Til lags åt Allah kan ingen gjera», der vi diskuterte hvordan skolen bør unngå belastede ord og uttrykk som «jul» «Jesusbarnet» «Maria» «krybbe» «mokkabønner» og «Sølvguttene». Kort sagt, alt som kan virke krenkende på de som ikke har et forhold til jul, eller «midtvintersfesten» som vi ble enig om å kalle den.

Ellers har jeg brukt mesteparten av undervisningstiden i forrige uke på å lage et referat fra et møte angående Cornelius W i åttende klasse. Cornelius mener at han ikke har fått vite innen fristen at han står i fare for ikke å bli vurdert i fagene norsk og historie. Nå vurderer han og familien å anlegge sak mot skolen. Med på møtet var, foruten Cornelius sin far, advokat, psykolog og fastlege, to saksbehandlere i Nav, rektor, rektors coach, skolens advokat samt en representant for elevrådsstyret i nabofylkeskommunen.

HARSELERER: Forfatter Tommy Sørbø har skrevet en satirisk tekst om lærere som synes det er for mye rapportering. Foto: (Privat)

Jeg forsvarte meg med at Cornelius har vært borte fra skolen i sju uker, og helt umulig å få tak på, og at siden foreldrene har bedt alle henvendelser fra skolen gå via en advokat som for tiden er sykemeldt på grunn av bokettersyn, har det heller ikke vært mulig å nå dem.

Psykologen viste til at Cornelius lider av lærevegring, og at skolen burde ha forstått at han, på grunn av sitt helt spesielle oppvekstmiljø på Vinderen i Oslo med mye materiell rikdom, manglende grensesetting og lett tilgang til fristende utenlandsreiser, ikke synes det var naturlig å gå på skolen hver dag. Foreldrenes advokat mente at Cornelius av den grunn hadde krav på spesialundervisning.

Rektor hevdet at dette var uforenlig med den visjonen for skolen som vi kom fram til på visjonsseminaret «Stå på!» på Kielferga for noen uker siden, og begynte derfor å grine. Men etter å ha rådført seg med sin coach, forandret hun oppfatning og ba meg om å utarbeide en rapport om opplegg for spesialundervisning.

I den anledning gjorde Cornelius´ lege meg oppmerksom på at Cornelius - som er medlem Fremskrittspartiets Ungdom - i det siste har utviklet et hat-forhold til nynorsk. Derfor bør tilrettelegge dette faget på en morsom måte for ham, for eksempel ved hjelp av klovner, strippere og kjendiser, og at Cornelius får det godkjent som fremmedspråk.

På torsdag ble det også litt tid til undervisning, selv om jeg måtte gå midt i timen for å rekke evalueringsmøte av møtet angående Cornelius. På dette evalueringsmøtet kom det blant annet fram at de to saksbehandlerne fra NAV følte at de ikke hadde blitt hørt på det forrige møtet, og at det var noe som kunne gå ut over selvbildet deres.

På spørsmål om hvorfor de da ikke hadde bedt om ordet, forklarte de at de egentlig ikke hadde noe å si, og at de ikke ante hvorfor de var der. Rektors coach trøstet dem ved å si at en slik holdning i virkeligheten var et rop om hjelp, og at den dagen de fikk hjelp, så ville sikkert også de ha mye å bidra med.

Mandagen gikk med til å legge opp et nytt undervisningsopplegg for Charlotte H i kroppsøving. Under kroppsspråksevalueringen på onsdag kom det fram at Charlotte antagelig ligger under et tradisjonelt kjønnsrollemønster. Hun tripper mer enn hun løper, har en tendens til å hvine når laget hun spiller på vinner, og hun tar alltid en passiv rolle i forhold til mer utagerende gutter.

Ifølge de nye retningslinjene fra departementet bør hun oppmuntres til å bli tryggere på seg selv rent grovmotorisk, og til å gå inn i situasjoner der hun kan utvikle lederegenskapene sine, for eksempel som fotballdommer eller som leder for en heiagjeng av gutter med ADHD-problematikk.

Tirsdag og onsdag var jeg i møter angående Khalid Z i niende klasse. Han har nettopp kommet hjem fra IS sin ungdomsleir i Afghanistan, og føler seg mobbet fordi de andre elvene er redde for ham. Dette en helt uholdbar situasjon, ikke bare for Khalid, som bare er en nysgjerrig og våpeninteressert idealist med et kreativt forhold til sprengstoff, men også for skolen, KS, Kunnskapsdepartementet, foreldreutvalget, FAFO, Antirasistisk senter og en hel haug med andre organisasjoner, grupper, utvalg og foreninger, som har brukt så mye penger på en ny antimobbekampanje at det nesten ikke er penger igjen til å evaluere selve kampanjen.

Derfor fikk jeg i oppgave å kontakte kronprins Håkon Magnus, sånn at han kan komme og si noe om dialog, at alle egentlig er helt like og at nå gjelder det å være snille mot hverandre.

Torsdagen og fredag skrev jeg en rapport om fordeler og ulemper ved slike rapporteringsrapporter, sånn at departementet nå har fått et enda bedre grunnlag for å evaluere hvor mye av skoledagen som går med til rapportering.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.