Av Siv Jensen, Frp-leder.

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.

Mads Hansen beskyldes for å være rasist fordi han en gang brukte overdrevet mye selvbruning. TV-serien «Nissene over skog og hei» trekkes fra tv-skjermene og Diplom-Is har nettopp lansert sin nye krenkefrie logo. Er Norge blitt et bedre sted?

Les også: Juleserier fjernes og merkevarer kuttes: – Det er en krenkefest

Scenariet er stadig tilbakevendende: Først går noen ut og hevder seg krenket, enten på vegne av seg selv eller andre. Deretter må et selskap eller en kjent person unnskylde seg, trekke et produkt eller fjerne noe som har gått på TV. Hvorfor er det så farlig?

Dette krenkelseshysteriet er importvare fra USA. Debatten er så spiss at folk har mistet jobbene sine for å ha kommet med en litt skjev uttalelse og bedrifter boikottes også over en lav sko.

Vi skal ikke lete lenge før vi finner eksempler på boikott her hjemme heller. For noen måneder siden sa IKEA opp sitt mangeårige kundeforhold med pr-byrået GK, etter at sjefen i selskapet utrykte at «kebabnorsk» ikke er godt nok i hans selskap.

Dette ble for sterk kost for Discovery som har fjernet «Nissene over skog og hei» fra tv-skjermene:

Ord er ikke vold

I juli stilte en P3-journalist spørsmålet om hun fortsatt kunne elske Harry Potter, selv om hun var dypt uenig med forfatteren. J. K. Rowling hadde stilt spørsmål ved om man ikke pleide å ha en fellesbetegnelse for «mennesker som menstruerer». For dette ble hun utsatt for grov hets og drapstrusler, og debatten som fulgte mange steder i verden var om det var ok å utsette andre for trusler etter at de har sagt – etter noens mening – kontroversielle og såkalte «hatefulle» ting.

Det hele starter med at vi aksepterer premisset om at ord kan være det samme som vold. Når noen tar til orde for at en ytring skal møtes med fysisk angrep, er vi på en farlig vei. Det ser ut til at terskelen for å true noen til stillhet, eller møte ytringer man ikke liker med fysisk irettesettelse, bare blir lavere og lavere.

Les også: Mads Hansen raser etter at konduktøren ble hengt ut som rasist: – Håper de mister all troverdighet

I år har SIAN avholdt markeringer i flere byer i Norge. Flere av disse markeringene endte med fysiske angrep fra illsinte demonstranter som kastet stein, flasker og jernrør. I Oslo endte det med hærverk på privat eiendom og politibiler. Enkelte av demonstrantene mente de var i sin fulle rett til å møte ytringer med vold. Det kan vi aldri akseptere!

Har vi først akseptert at ord er vold, truer det både ytringsfriheten og demokratiet. For selv om ord kan krenke oss, fører ikke ord, meninger eller standpunkter vi ikke liker, til fysisk smerte. Selvsagt bør enkelte ytringer være ulovlige, slik som å oppfordre til vold, terror eller andre ulovlige handlinger.

Men det er faktisk verken farlig eller rasistisk å si at «kebabnorsk» ikke er godt nok hvis man skal jobbe med tekster på norsk, at vi ser en tidligere fotballspiller med for mange lag selvbruning eller at en familievennlig julekalender på tv har en mørk nisse. Det er heller ikke farlig for oss at noen brenner en Koran.

Historien er allerede skrevet

En forlengelse av krenkelsesdebatten, er lysten til å skrive om historien. Det virker som vi har glemt at noen kan ha vært viktige, historiske personer, samtidig som de har hatt et dårlig menneskesyn ut ifra vår tids standarder. To ting kan være sant på en gang.

Les også: Sian inviterer til «krenkefest» i Oslo: Politiet har skarpe ressurser i bakhånd

Kravet om å rive statuer av historiske personer er et uttrykk for ønsket om å skrive om fortiden. En annen side av dette, er faktisk å skrive ting ut av litteraturen og underholdningsuniverset. I Norge har det startet i det små ved at man eksempelvis fjerner «Negerkonge» fra Astrids Lindgrens verk, i tillegg avpubliseres episoder og hele TV-serier..

Krenkelseshysteriet er ikke nytt

Krenkelseshysteriet er egentlig ikke noe nytt i Norge. Da jeg kledde meg ut som indianer for tre år siden, tok det helt av: Jeg hadde bedrevet «kulturell appropriasjon», og krenket urfolk verden over. Ideen om kulturell appropriasjon – at man stjeler andres kultur og gjør den til sin egen – er for øvrig en tullete idé.

Les også: Jamal Sheik og Rasisme i Norge, jeg tillater ikke dere å bli krenket på mine vegne

Nå har Diplom-Is nettopp endret logo, i frykt for å støte urfolk. Nortura har varslet omlegging av navn og logo av sine Joikakaker, som har hatt samme navn og logo i 60 år. For noen dager siden kunne vi lese at andrekandidaten til Agder SV helt riktig påpekte at verken han selv eller andre minoriteter er en «glasskule».

Les også: Vil ikke støte noen - Diplom-Is endrer logoen

Han var lei av at andre ble krenket på hans vegne. Hans poeng er at ingen burde være skjermet for humor. Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg mener at de som lar seg krenke på vegne av andre først og fremst gjør minoriteter en bjørnetjeneste. Det fører til at folk slutter å delta i debatten. Meningsmangfold er bra, og jakten på de som utfordrer gjeldende konsensus bør for enhver pris unngås, både når det kommer til humor og til debatt.

Twittermobben og de nyfrelste

Vi har sett hvordan twittermobben jager og hetser i flokk. Den henger ut enkeltpersoner og bedrifter, til de ikke lengre kan stå imot, og krever underkastelse for deres virkelighet.

De presser frem beklagelser for små feil og bagateller. I det øyeblikket du har bekjent dine synder er du fanget av de nyreligiøse. Det beste du kan gjøre er å la deg omvende og bli en del av mobben, for så å mobbe noen andre på plass. Da stopper i det minste det svært ubehagelige fokuset på deg selv og dine egne utilgivelige feil, og fokuset flyttes til den neste synderen.

Les også: Trump rasende: - Hvorfor rapporterte dere ikke om dette FØR valget!

Den nyfrelste menigheten er fremdeles ikke stor i Norge, men inntrykket er at de vokser, både i antall og i gjennomslagskraft. Disse mener ikke at vi er individer i et samfunn, men del av en gruppe. Du er først og fremst en representant for denne gruppen, ikke deg selv. Selv den minste overtredelse er å tolke som et verbalt angrep, eller en «mikroaggresjon». Jeg mener vi er mer enn grupper av mennesker: Vi er også individer.

Minoriteter har selvsagt krav på beskyttelse. Denne beskyttelsen må først og fremst handle om at vi behandler alle mennesker likt, uavhengig av deres gruppetilhørighet og identitet. Vi må aldri glemme at verdens minste minoritet er nettopp individet. Det er måten vi kan bygge Norge til å bli et sterkere fellesskap, preget av harmoni og stabilitet; et samfunn med fravær av oppkonstruerte konflikter og motsetninger mellom folk basert på gruppetilhørighet.