*Nettavisen* Nyheter.

Krever at myndighetene går løs på mordersneglen

EU-land må forplikte seg til sneglebekjempelse. Line Kristin Woldbeck og støttespillerne mener myndighetene fraskriver seg ansvaret om å bekjempe brunskogsneglen. Foto: Scanpix/Privat

- Folk er fortvilet. Dette handler jo i stor grad om livskvalitet.

15.08.15 14:31

«Politikere og myndigheter har i 27 år fraskrevet seg alt ansvar for å stanse invasjonen. NOK ER NOK!»

Det skriver Line Kristin Woldbeck på facebooksiden «Folkeaksjon for offentlig, nasjonal brunsneglebekjempelse», hvor støttespillerne krever at myndighetene må sette i verk tiltak for å bekjempe brunskogsneglen.

Det er tidligere kjent at den settes på en såkalt «dødsliste» i EU-land. Grunnen er at den truer det biologiske mangfoldet, skriver danske Politiken.

Mens EU-land må forplikte seg til å aktivt bekjempe brunskogsneglen, har ikke Norge satt i gang noen lignende mobilisering.

For å gi et tydelig signal til politikerne startet Line Kristin Woldbeck facebooksiden 5. august. I skrivende stund har siden fått 3926 likes.

- Vi gjør dette for å vise politikerne at vi krever at det blir satt i verk offentlige, nasjonale tiltak for å bekjempe brunsneglen. Hele EU er forpliktet til aktiv bekjempelse, både på privat og offentlig grunn, men Norge har fraskrevet seg ansvaret, sier Woldbeck, til Nettavisen.

LES: Nå må du jakte på sneglene

- Lager «sneglebordeller»

Brunskogsneglen er svartelistet i Norge, og i Artsdatabanken slås det fast at den utgjør svært høy økologisk risiko. Den gjør skade både på dyrket mark og i hager. Veterinærinstituttet har også funnet Listeria-bakterien i sneglen.

Woldbeck har selv hatt store snegleproblemer på sin 13 mål store tomt, og forteller at hun måtte sette av en hel sommer for å få bukt med det hun kaller en invasjon.

Hun mener myndighetene må ta ansvar for at sneglene bekjempes, og at det er nytteløst for private å gjøre dette alene.

- Selv om alle hageeiere jobber vettet av seg for å utrydde sneglene på egen grunn, kommer de umiddelbart tilbake fra offentlig og bedrifters eiendommer. Der får de formere seg helt uhindret. I tillegg lager kommunen og e-verk regelrette «sneglebordeller» når det ryddes langs strømledninger, fordi de lar alt avfallet ligge, sier Woldbeck.

Klikk på bildet for å forstørre.

Line Kristin Woldbeck. Foto: Privat

På Facebooksiden har de listet opp flere forslag til tiltak som de mener kan hjelpe. Blant dem er massive informasjonskampanjer i media om plikt til bekjemping på egen eiendom, fjerning av avgift på sneglemidler og en nasjonal snegleplukkedag for å bidra til endre holdninger. Woldbeck mener myndighetene ikke har gjort noe for å bekjempe brunsneglen.

- Folk er fortvilet. Dette handler jo i stor grad om livskvalitet. Jeg vet om folk som vurderer å selge hus og hage, fordi det konstant strømmer inn snegler fra offentlige eiendommer og fra naboer som ikke gjør noe. Politikere midt i byen har dårlig grunnlag for å forstå problemene invasjonen påfører vanlige folk utenfor bysentrum og har derfor liten interesse av å gjøre noe med det, sier hun.

Les også: Kannibalsnegle kan redde hagen

- Burde nok gjøre mer

Lars Andreas Lunde, statssekretær i Klima og miljødepartementet, bekrefter at EU-forordningen som omtaler den såkalte «dødslisten» for blant annet brunskogsnegler, ikke gjelder for Norge. Grunnen er at naturforvaltning faller utenfor EØS-avtalen.

- Artsdatabanken har ikke vurdert brunskogsneglen til å utgjøre en risiko for truede arter og naturtyper i Norge, men den utgjør en trussel for stedegne arter, sier Lunde.

- Utgjør den en slik risiko at man bør gjøre mer for å fordrive den?

- Det burde man nok. Nå er det slik at den har etablert seg veldig, men det er viktig å hindre at den spres til nye steder. Der kommer særlig hagesentre inn. De har plikt til å undersøke importerte varer, og forsikre seg om at det ikke er egg og snegler i potteplantene og at det ikke settes ut slik at det sprer seg, sier Lunde.

Han legger til at Landbruks- og matdepartementet laget en handlingsplan mot brunskogsnegl i 2007/2008, og at Mattilsynet fører tilsyn med import, produksjon om omsetning av planter og formeringsmateriale. De har også regler som skal begrense risikoen for import av arter som fører til skader på planter.

Ingen plikt til å hindre spredning

1. januar 2016 trer en ny forskrift i kraft, med en liste over arter det er forbudt å spre i Norge. Etter det nye regelverket får den som innfører mulige fremmede arter som blindpassasjerer, en plikt til å undersøke om det er brunsnegler i det de har tatt inn i landet.

- Bortsett fra dette inneholder ikke forskriften noen konkrete plikter til å hindre spredning av sneglen, forklarer Lunde.

Om man bryter plikten om å undersøke om man har importert snegler, kan det føre til at man må betale miljøerstatning, eller at man blir straffet med bøter eller fengsel i inntil ett år, etter naturmangfoldloven. Straffen vil avhenge av alvorlighetsgraden.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.