Gå til sidens hovedinnhold

Krever at Raymond Johansen tar regninga: - Jeg grøsser ved tanken

Ny vannforsyning i Oslo:

Frp-politikeren mener det blir feil om Oslos innbyggere får hele regninga etter milliardsprekken for byens nye vannforsyning.

Første del av byggingen av Oslos nye vannforsyning blir over 5 milliarder kroner dyrere enn først antatt, og hele regninga kan havne hos byens innbyggere.

Som Nettavisen omtalte i august, kan kostnadsøkningen føre til at vann- og avløpsgebyret per husstand øker kraftig, med godt over 2000 kroner i året.

- Jeg tenker at dette er en helt uakseptabel økning i vanngebyret, sa leder av Oslo Frps bystyregruppe, Camilla Wilhelmsen.

Les også: Vanngebyret i Oslo kan bli skyhøyt etter vannskandalen

- Kan ikke vente

Nå har gebyrøkningen også havnet på regjeringens bord, etter at Fremskrittspartiet stilte spørsmål om hvorvidt Oslo kommune må sende hele regninga til innbyggerne.

«Kan en kommune belaste hele eller deler av kostnaden for investering i ny vannforsyning og tilhørende infrastruktur over det ordinære budsjettet, eller må det alene belastes de som betaler vann- og avløpsgebyr?», skriver stortingsrepresentant Jon Helgheim (Frp) i spørsmålet til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

I svaret slår Astrup fast at kommunen kan ta deler av kostnadene selv:

«Om en kommune skulle ønske å finansiere deler av kostnadene til vann- og avløpssektoren med egne inntekter fra for eksempel skatt og rammetilskudd, i stedet for gjennom vann- og avløpsgebyrene fra innbyggerne, er det anledning til det», svarer Astrup.

Les også: Enorme forskjeller i hva det koster å bygge: - Noen betaler åpenbart for mye

- Byrådet må ta ansvar

Svaret gleder Frp, som nå krever at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo allerede i budsjettet for neste år legger inn midler til prosjektet for å unngå at ekstraregninga ender hos innbyggerne.

- På vegne av innbyggerne hadde jeg ikke tålmodighet til å sitte og vente på at byrådet utredet løsningen på problemet de selv har stelt i stand. Nå har vi svaret og jeg er like utålmodig for å se om byrådet tar ansvar for ekstrakostnadene deres vanstyre har forårsaket, sier Oslo Frps førstekandidat, Jon Helgheim, til Nettavisen.

Les også: Rasmus Hansson i badeduell med Frp: - Hyggelig at vi er så enige

- Det må i tillegg følges opp i økonomiplanperioden, slik at de store økningene i vann- og avløpsgebyret unngås, påpeker han.

Rammen for kommunale vann- og avløpsgebyrer er regulert i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg § 4 og forurensningsforskriften §§ 16-1 til 16-7.

«Kommunens nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren er etter disse bestemmelsene satt som den øvre grense for hvor mye kommunen til sammen kan kreve inn i vann- og avløpsgebyrer fra innbyggerne (selvkostprinsippet), men kommunen er ikke pålagt å dekke inn kostnadene fullt ut gjennom gebyrene», skriver Astrup videre.

Les også: Måling: Stjernesmell for Raymond Johansen - Rødt og MDG fosser frem

- Feil at de får regninga

Helgheim mener det blir feil om Oslos innbyggere får regninga for kostnadsøkningen, for det han mener er byrådets dårlige styring av det omfattende prosjektet.

- Innbyggerne har aldri fått mene noe om dette og da kan ikke den ekstraregningen bare lempes over på forbrukerne. Derfor løfter jeg spørsmålet om utgiftsøkningen kan tas uten å belaste vann- og avløpsgebyret, sier han.

Les også: MDG forklarte smellen med denne maskinen: – Står for en brøkdel

- Grøsser ved tanken

Vann- og avløpsgebyret beregnes ut fra boligens størrelse. Tall fra Vann- og avløpsetaten som Nettavisen har tilgang til, viser at gebyret for en gjennomsnittsbolig i 2028 vil øke med 1750 kroner (eksklusiv merverdiavgift) som følge av investeringen - og at 361 kroner av dette skyldes kostnadsøkningen i år. Det vil si en økning på 2187 kroner med merverdiavgift, som de fleste må betale.

Gjennomsnittlig vann- og avløpsgebyr for en gjennomsnittsbolig i Oslo vil i 2028 være 6557 kroner eksklusiv merverdiavgift, som er 8196 kroner med avgiften.

Økningen gjelder første del av prosjektet, det vil si byggingen av en 19 kilometer lang råvannstunnel fra Holsfjorden til Huseby, som har sprukket med over 5 milliarder kroner.

Les også: Lan Marie Berg langer ut mot Frp og Rødt: - Vi lar oss ikke herse med

Men i juli ble det kjent at også det såkalte stamnettprosjektet blir dyrere, som er del 2 av prosjektet. Prosjektet, som skal føre vannet videre under byen i flere nye vannforsyningstunneler, er nå anslått å koste 9,2 milliarder kroner, som er 7 milliarder kroner mer enn det som tidligere er kjent.

- En vanlig barnefamilie i et rekkehus vil altså få minst 2187 kroner mer i vann- og avløpsgebyr på grunn av første del av prosjektet, og over 20 prosent av det skyldes budsjettsprekken alene. Jeg grøsser ved tanken på at andre del av prosjektet som bare foreløpig koster 9,25 milliarder ikke er regnet inn enda, sier Helgheim.

- Hårreisende å se

Også Høyres gruppeleder i Oslo, Anne Haabeth Rygg, har gått ut og sagt at kommunen selv må dekke inn en del av kostnadsoverskridelsene for den nye vannforsyningen, som tidligere i sommer førte til at det ble flertallet i bystyret for et mistillitsforslag mot byrådet - og at hele byrådet gikk av.

- Det er hårreisende å se hvordan kostnadene i dette prosjektet bare eser ut. Begrunnelsene for overskridelsene er vanskelige å forstå. Det byrådet kommer med likner mer på bortforklaringer enn noe annet. Det er fare for at Oslo kommunes inkompetente ledelse og manglende kontroll med kostnadene i seg selv er en årsak til overskridelsene, hevder Helgheim.

- Vann- og avløpsgebyret i Oslo er lavt i forhold til andre steder i landet, så må ikke også Oslos innbyggere regne med en økning i gebyret når det investeres så mye?

- Dette er et spørsmål om innbyggerne i Oslo skal betale for byrådets budsjettsprekker. De totale bokostnadene i Oslo er høyere enn noe annet sted i landet. Det er summen som er avgjørende, for eksempel for økonomien til en barnefamilie, svarer han

I spørsmålet til statsråden viser Helgheim til at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren.

«Dette er et godt prinsipp som beskytter innbyggerne fra å belastes for mer enn det de får gjennom tilknytning til det kommunale vann- og avløpsnettet. Det reiser seg imidlertid et spørsmål om kommunen har en forpliktelse til å belaste alle kostnader for vann- og avløp via gebyret alene, eller om enkelte kostnader kan helt eller delvis tas over kommunen ordinære budsjett», skriver han.

Les også: Slik vil Lan Marie Bergs arvtaker gjøre Oslo enda grønnere

Byråden: - Oslo har lavt gebyr

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Sirin Stav (MDG), slo i august tilbake mot kritikken fra opposisjonspartiene.

- Jeg skulle også ønske at det var billigere å sikre Oslofolk trygg vannforsyning. Men i over 50 år har folk i Oslo blitt påført stor risiko fordi ingen har villet ta tak i dette prosjektet, sa Stav til Nettavisen.

Stav lovet at vanngebyret ikke skal bli høyere enn nødvendig.

- Det er lite hjelp i å spare penger hvis det skjer ved å sette innbyggernes liv og helse på spill fordi vi ikke tar oss råd til rent drikkevann. Byrådet gjør det vi kan for at vanngebyret ikke skal bli høyere enn nødvendig, sa hun, og samtidig påpekte:

- Inntil nå har Oslo hatt et veldig lavt vanngebyr, men det er også delvis fordi man ikke har prioritert å gjøre de nødvendige investeringene. Selv med den stipulerte økningen vil Oslo bare ligge litt over landsgjennomsnittet for kommunalt vanngebyr.

Når det gjelder kostnadsøkningen for stamnettet, vektlegger Stav at det ikke er vedtatt et budsjett for prosjektet ennå.