Tirsdag er det nøyaktig ett år siden militærkuppet i Myanmar. Kuppmakerne har slått hensynsløst og brutalt ned på all motstand fra aktivister, menneskeretts- og demokratiforkjempere. Over tusen sivile har blitt drept og tusenvis har blitt arrestert siden militærjuntaen kuppet makten tilbake 1. februar 2021.

Telenor etablerte et datterselskap i Myanmar i 2014. I kjølevannet av kuppet besluttet Telenor å trekke seg ut av landet. Det norskeide mobilselskapet Telenor Myanmar blir dermed solgt for 900 millioner kroner til det omstridte, svartelistede selskapet M1 Group, som angivelig har tett samarbeid med juntaen.

Les også: Telenor selger sin halvpart av Myanmar-selskap

Aktivister frykter at sensitiv brukerdata om Telenors 18 millioner mobilkunder i Myanmar vil bli overlevert til juntaen straks salget får regulatorisk godkjennelse av de nye makthaverne i landet.

Den norske stat er hovedaksjonær i Telenor med en eierandel på 53,97 prosent, ifølge Telenors årsrapport 2020. Flere hundre sivilrettslige organisasjoner i Myanmar har tidligere bedt Telenor om å stanse salget til M1 Group. Kritiske røster har tidligere oppfordret regjeringen til å utøve aktivt eierskap for å stanse salget.

Les også: Solgte mobilselskap til milliardær på «dirty list». Norge får brutal kritikk

Krever at Støre kommer på banen

Nå ber 168 sivilrettslige myanmarske organisasjoner statsminister Jonas Gahr Støre om å gripe inn i prosessen og stanse det omstridte salget.

«I tiden før Telenor fikk sin lisens til å drive mobilvirksomhet i Myanmar, var du utenriksminister i Norge. Sammen med Telenors administrerende direktør reiste du til Myanmar for å promotere Telenor og norsk industri, og båndene mellom de to landene ble enda tettere da Telenor fikk teleoperatør-lisens kort tid etter,» lyder innholdet i et brev som er adressert til statsminister Støre.

Brevet er signert av Centre for Research on Multinational Corporations (SOMO) og Forum for utvikling og miljø, som forfattet og sendte brevet på vegne av sivilsamfunnet i Myanmar.

- Menneskerettsforkjempere og aktivister er enda mer bekymret nå enn tidligere for at brukerdata, som Telenor Myanmar har samlet inn fra sine 18 millioner mobilkunder, vil havne i hendene på aktører som vil samarbeide med det voldelig regimet, og gjøre det mulig for juntaen å gå målrettet etter dem, sier seniorforsker ved SOMO, Joseph Wilde-Ramsing, til Nettavisen.

Les også: Grufull massakre i Myanmar: Landsbybefolkning skal ha blitt angrepet av regjeringsstyrker

Wilde-Ramsing frykter at formaliseringen av salget kan inntreffe når som helst.

- Det haster virkelig å stanse dette salget. Det er stor sannsynlighet for at brukerdataen vil bli overført til parter som ønsker å gjøre skade, sier han.

Støre besøkte Myanmar i januar 2012 sammen med en delegasjon fra Telenor, LO og NHO.

- Myanmar er et land med store muligheter. Men samtidig er det en stor risiko knyttet til korrupsjon, manglende åpenhet og svakt lovverk, sa daværende utenriksminister Støre til NTB den gang.

- Utløser en moralsk forpliktelse

Sivilsamfunnet i Myanmar mener salget av Telenor Myanmar kan utløse betydelige geopolitiske konsekvenser, og mener derfor det det hviler et ansvar på den norske regjeringen til å gripe inn i salgsprosessen.

«Vi ber den norske statsministeren om å handle utfra Norges fordømmelse av kuppet og vi ber regjeringen om å stanse salget før det er for sent,» lyder anmodningen.

«Som Norges nye statsminister har du makten til å utvise et lederskap og reversere det skadelige salget, og dessuten bevise overfor omverden og demokratibevegelsen i Myanmar, at Norge og Telenor er så edle som du aktivt promoterte da du som utenriksminister støttet etableringen av Telenor i Myanmar for ti år siden,» lyder brevet.

Les også: Næringsministeren om Telenor-saken: - Ekstremt eksempel på hvilke dilemma som kan oppstå

- Mener du statsminister Støre bør føle seg forpliktet til å gripe inn i denne saken, Wilde-Ramsing?

- Jeg håper han gjør det, og spesielt med tanke på hans rolle som utenriksminister for ti år siden da han promoterte Telenor i Myanmar og oppmuntret til og tilrettela for etableringen av selskapet. Både den norske regjeringen og Telenor må ha vært klar over at det var en sannsynlig risiko for at noe sånt ville skje (militærkuppet red.anm.), og burde dermed vært bedre forberedt. Det ville vært naivt å tro at dette ikke kunne skje. Og dette utløser dermed en moralsk forpliktelse i henhold til internasjonal menneskerettsstandarder til å tre fram, intervenere i salgsprosessen og handle, sier han.

- Må erkjenne at det ikke er en normalsituasjon

Signalene fra den forrige regjeringen har vært at det er styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for forvaltningen av selskapet, til tross for at staten er hovedaksjonær, og at det er selskapet som best kan gjøre rede for avveiingene som er gjort i denne situasjonen.

SOMO mener likevel at den ekstraordinære situasjonen krever at statsministeren kommer på banen.

- Jeg oppfordrer statsministeren til å behandle denne saken med så stort alvor som den fortjener, og at han erkjenner at dette ikke er en normalsituasjon. Under normale omstendigheter vil det være naturlig for en regjering å stille seg i bakgrunnen. Men når vi her snakker om risiko for alvorlige menneskerettsbrudd, inkludert drap og tortur, for mobilkunder som havner i fare på grunn av et norsk delvis statseid selskap, mener jeg det virkelig krever ekstraordinær handling fra regjeringen, sier Wilde-Ramsing.

- Jeg håper virkelig statsministeren vil til slutt innse at det er på høy tid for den norske regjeringen å påta seg ansvar og heve seg opp til det nivået av menneskerettsstandarder som de så ofte sier at de har, sier han.

Statsministerens kontor (SMK) og statsminister Jonas Gahr Støre har blitt konfrontert med en henvendelse om å kommentere innholdet i brevet tirsdag formiddag. Nettavisen har også stilt spørsmål om statsministeren vurderer å stanse salget, og om han føler seg moralsk forpliktet til å gripe inn i saken. Nettavisen har i skrivende stund ikke fått svar på henvendelsen.

Les også: Behandler klage mot Telenor: - Dette kan ende med mekling

Klage behandles av OECDs kontaktpunkt

I fjor høst leverte SOMO på vegne av 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar inn en klage på Telenor til Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv, som arbeider med å fremme OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

- Til tross for at det har gått seks måneder, har det ikke skjedd noen ting, sier Wilde-Ramsing.

Telenor bekrefter imidlertid overfor Nettavisen at selskapet har vært villig til å inngå i dialog med sin motpart.

- Ja, vi er i dialog og har hele veien uttrykt åpenhet for dialog med klagerne, sier Telenors kommunikasjonsdirektør, Gry Rohde Nordhus, til Nettavisen.

- Hva er status på salget?

- Vi venter fremdeles på regulatorisk godkjenning for salg til M1 Group, sier Nordhus.

Eksperter Nettavisen har snakket med tidligere, har uttalt at militærjuntaen kan misbruke mobildataen til Telenor Myanmar på enkelt vis til å kartlegge nettverk og bevegelser til regimekritikerne, og dermed nøste opp i hele opposisjonen og potensielt sette menneskeliv i fare.

Les også: Høyre-profil: - Telenor-salget kan sette menneskeliv i fare

- Hvilke konsekvenser kan det få hvis brukerdata fra Telenor Myanmars kunder havner i gale hender, Wilde-Ramsing?

- Et stort problem er at vi ikke helt vet hva slags data det er snakk om, fordi Telenor ikke har villet avsløre nøyaktig hva slags data som kan bli overlevert. Det er ikke snakk om opptak av telefonsamtaler. Men frykten og forventningene er at dataene inneholder anropshistorikk, som juntaen kan bruke til å identifisere aktivister. Hvis de får anropsloggen til én aktivist, kan de bruke den målrettet til å nøste opp et helt nettverk av aktivister og deres familier. Det er aktivistenes største bekymring, at hele nettverket deres blir avslørt, sier Wilde-Ramsing.

- Hvor mange aktivister, menneskeretts- og demokratiforkjempere antar du står i fare for å få sin identitet «avslørt», og som ikke allerede er identifisert, dersom juntaen får tak i mobildataene til Telenor Myanmar?

- Jeg vil si at det er snakk om tusenvis, og kanskje titusener av aktivister som opererer på ulike nivåer. Det vi vet er at hovedsakelig alle av Myanmars aktivister sluttet seg til abonnement fra Telenor Myanmar, sier Wilde-Ramsing.

Telenor har tidligere langt på vei bekreftet overfor Nettavisen at de nye eierne av Telenor Myanmar vil overta brukerdata om tidspunkt og sted for telefonsamtale.

Les også: Telenor selger mobilvirksomheten i Myanmar

Stiller spørsmål til næringsministeren

Stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) har også engasjert seg i salget av Telenor Myanmar, og stilte et skriftlig spørsmål til næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) mandag denne uken. Det er Nærings- og fiskeridepartementet med ansvarlig statsråd som forvalter statens eierskap av Telenor.

Stortingsrepresentanten stiller blant annet spørsmål om hvilken dialog det har vært og hvilke føringer departementet har gitt Telenor vedrørende salget av Telenor Myanmar, og hvorvidt departementet har bedt Telenor avvente salget inntil en avgjørelse hos OECDs kontaktpunkt er ferdigbehandlet.

- Utgangspunktet mitt er at det er ettårsdagen for militærkuppet, og det gjør det enklere å sette temaet på agendaen. Dette er et særdeles viktig tema som fortjener å bli løftet, sier Pettersen til Nettavisen.

- Et annet utgangspunkt er behandlingen av disse 474 klagene fra sivilrettslige organisasjoner til OECDs kontaktpunkt i Norge. Det er interessant å høre hva departementet tenker om den prosessen parallelt med at det pågår en behandling av disse klagene, sier han.

Les også: Avsatt minister med sterk appell til Norge og Telenor: - Vi stolte på dere

- Hva mener du at staten som hovedaksjonær bør gjøre, Pettersen?

- Jeg tror jeg skal være forsiktig med å mene noe om hva som skal gjøres. Men jeg synes Hanne Sophie Greve har en del relevante spørsmål som hun tar opp knyttet til menneskerettigheter. De aspektene er relevante uansett om Telenor hadde solgt eller blitt værende i Myanmar, sier Pettersen.

Menneskerettighetsekspert Hanne Sophie Greve uttalte nylig til Dagens Næringsliv at en styrt stans av salget ville vist at den norske regjeringen tar arbeidet for menneskerettigheter på alvor, mens manglende handling fra regjeringen ville kunne svekke Norges rykte som en forsvarer av fred og menneskerettigheter.

Hun påpeker også at Norge for tiden sitter som rullerende medlem i FNs sikkerhetsråd med hensikt å bevare grunnleggende menneskerettigheter.

- Jeg har ikke noe svar, og det tror jeg heller ikke næringsministeren har. Men det er viktig å reise disse problemstillingene for å få flest mulig røster fram i lyset. Dette er også relevant ettersom Norge sitter i FNs sikkerhetsråd. Det er noe symbolsk ved det knyttet til denne situasjonen, sier Pettersen.