I spørsmål til statsråd Thorbjørn Røe Isaksen, spør Wiborg om :

- Kan statsråden bidra til å fremme forslag om tiltak eller lovendringer som bedre sikrer intensjonen Stortinget har lagt til grunn, om at foreldre som bortfører sine barn ikke skal tilgodeses barnebidrag når barnet er bortført, uten å bryte Norges internasjonale forpliktelser?

- Når vi ser urimelige utslag av loven er vi nødt til å endre dem. Det må bli umiddelbart slutt på utbetaling av barnebidrag til foreldre som har bortført barn fra Norge, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp).

- Vi kan ikke ha en situasjon der vi ber en forelder som er frarøvet sitt barn om å sørge for inntektene til den som bortførte barnet, fortsetter lederen i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Les også: Farmor advarer mot hjelp fra Justisdepartementet i barnebortføringssaker

Bakgrunnen er Nettavisens omtale av Fredrik Engebakken, som må betale barnebidrag til moren som bortførte barnet til et land i Sør-Amerika, til tross for at han er tilkjent hovedomsorgen for barnet, og hun er siktet for kidnapping i Norge.

Les: Mor kidnappet barnet til utlandet - nå betaler Fredrik barnebidrag
Les også: Derfor sender Norge penger til barnekidnappere

- Over-oppfyller forpliktelser

Wiborg påpeker at Navs praksis om å utbetale penger til barnebortfører, som var ment å bli holdt på sperret konto, er i strid med hovedintensjonen i «Lov om stans i utbetalinger av offentlige ytelser og barnebidrag når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet», som Stortinget vedtok i 2014.

- Når landet barnet bortføres til nekter å følge opp Haag-konvensjonens krav om å bidra til retur av kidnappede barn, ser jeg ingen grunn til at norske myndigheter skal over-oppfylle internasjonale forpliktelser i andre enden, og nidkjært kreve inn barnebidrag fra norske statsborgere, sier Wiborg til Nettavisen.

Engebakken ikke alene

Engebakken er langt fra den eneste som må betale barnebidrag til foreldre som ulovlig tok felles barn ut av landet.

Mellom 2005 og 2018 ble 748 barn bortført fra Norge, ifølge regjeringens statistikk.

- Nav er pådriver til å forlenge barns lidelser ved å finansiere barnebortførere, sier David Lindberg som måtte betale bidrag mens han kjempet for å få barna hjem fra Brasil. Hans historie ble omtalt i Drammens Tidende for ti år siden.

Han forteller Nettavisen at barnemor i Brasil fikk 8000 - 10.000 kroner i måneden i barnebidrag.

- Barna hadde aldri vært borte i 4,5 år hvis Nav ikke hadde finansiert bortføringen. Da hadde mor kommet tilbake til Norge igjen, sier han.

Han opplevde altså langt bedre hjelp fra norske myndigheter enn det Ann Kristin Engebakken fortalte om til Nettavisen.

UD-topp Alf Friisø fortalte Aftenposten i 2015 at han betalte over 16.500 kroner i måneden i barnebidrag til barnemor Paula Matanovich i Nicaragua. Hans sønn reiste senere frivillig til Norge for å studere. Da Matanovich reiste for å besøke ham, ble hun pågrepet. Hun er nå tiltalt for omsorgsunndragelse i Follo tingrett. Saken skal opp tidlig i mars. Til Dagbladet sier moren at hun nekter straffskyld.

- Vil regjeringen endre loven?

I spørsmål til Arbeids- og sosialminister Thorbjørn Røe Isaksen spør Wiborg:

- Kan statsråden bidra til å fremme forslag om tiltak eller lovendringer som bedre sikrer intensjonen Stortinget har lagt til grunn, om at foreldre som bortfører sine barn ikke skal tilgodeses barnebidrag når barnet er bortført, uten å bryte Norges internasjonale forpliktelser?

I begrunnelsen til spørsmålet skriver Wiborg at da Stortinget vedtok «Lov om stans i utbetalinger av offentlige ytelser og barnebidrag når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet», var intensjonen og sikre at barnebidrag ikke ble utbetalt til foreldre som bortfører sine barn.

«Det er i St.prop 39L (2013-2014) lagt til grunn at Norge praktiserer proposjonalitetsprinsippet og forholder seg til relevante konvensjoner. I lovens §7 og §10 åpnes det for å utbetale barnebidrag selv om barnet er bortført, på enkelte vilkår. I §7 omtales det som hensiktsmessig i eksempelvis tilfeller der den som bortfører har dårlig økonomi ut fra vurdering av «barnets beste», mens det i §10 gjelder saker som anses «avsluttet» eller det er gått mer enn to år fra bortføringen fant sted.

28. oktober 2019 omtalte Nettavisen en sak der saken ble ansett «avsluttet» og utbetaling av barnebidrag fra NAV ble gjenopptatt, tross at barnet fortsatt er ansett bortført. I saken uttalte både SV, SP, AP og undertegnede at en opplever dette som ikke i tråd med intensjonen med loven».

Spørsmålet ble sendt statsråden tirsdag, og vil bli besvart innen ti dager.