I mars opprettet ledelsen hos Kripos en arbeidsgruppe, som skal jobbe med å samle inn bevis og dokumentasjon på krigsforbrytelser i Ukraina, gjennom kontakt med ukrainske flyktninger i Norge.

Til å begynne med har Kripos delt ut skjemaer til flyktninger ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde, men det har de nå avviklet. I stedet prøver de å nå ut til flyktninger via et digitalt skjema, der flyktningene kan fylle ut og svare på om de har sett eller opplevd krigsforbrytelser direkte.

– Skjemaet er vinklet slik at vi skal kunne identifisere om de har vært utsatt for krigsforbrytelser, eller vært vitne til krigsforbrytelser. Vi søker i første omgang etter de som selv er ofre eller vitner, og ikke annenhånds beretninger. Spørsmålene er blant annet utformet for å lokalisere hvor krigsforbrytelsene har skjedd geografisk, sier Tone Lill Solstad til Nettavisen.

Solstad er leder for Seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos, som leder det norske arbeidet med å etterforske krigsforbrytelser i Ukraina.

Har mottatt opplysninger fra 140

Ifølge UDI har det, siden man begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere i Norge den 25 februar, kommet 14.488, men langt ifra alle har til nå fått muligheten til å fortelle om de har opplevd krigsforbrytelser.

– Så langt har vi mottatt opplysninger fra ca. 140 personer som har vært vitne til eller ofre for mulige krigsforbrytelser. Kripos har mottatt informasjon ved å snakke direkte med flyktningene på mottaket på Råde og ved hjelp av et digitalt spørreskjema, sier politiadvokat i Kripos, Anette Berger til Nettavisen.

– Til nå har vi ikke hatt mulighet til å kontakte alle. Flyktningene fra Ukraina er spredt rundt omkring i hele landet, og vi har ikke tatt mål av oss å komme i kontakt med samtlige ukrainske flyktninger, sier Solstad.

Må fylle ut krigsforbrytelsesskjema

Til nå har ikke Kripos kommet så langt i arbeidet sitt at noen ukrainske flytninger er kalt inn til avhør, og hovedfokuset nå er å gjøre et bredt søk, for å sile ut de som kan ha sett- eller opplevd krigsforbrytelser. Noe tall på hvor mange de har nådd ut til, har ikke Kripos når Nettavisen snakker med dem.

– Gjennom den digitale løsningen mener vi at vi vil kunne nå ut til langt flere av flyktningene som kommer fra Ukraina. Informasjon om den digitale løsningen, at vi er interessert i informasjon om deres opplevelser og påloggingsinformasjon til det digitale skjemaet blir nå utlevert der flyktningene registreres, sier Berger.

Ber flyktninger spare på bilder og video

I påvente av at Kripos rekker å nå ut til flere ukrainske flyktninger i Norge, ber de innstendig flyktningene som ikke har blitt kontaktet, om å ta vare på den dokumentasjonen de måtte sitte på, som kan bli verdifull i en potensiell etterforskning av krigsforbrytelser i Ukraina.

– Enn så lenge anmoder vi om at de som har bilder eller andre beviser på sin telefon lagrer dette på egne enheter frem til vi har vært i direkte kontakt med dem. Kripos vurderer fortløpende tiltakene vi har satt i gang og hvordan vi best kan nå ut til flyktninger som sitter på verdifull informasjon, sier Kripos-politiadvokaten.

Solstad sier Kripos ønsker en mer målrettet sikring av informasjonen som de ukrainske flyktningene i Norge har på et senere tidspunkt.

– I nåværende fase er ikke hensikten å hente inn all informasjon, men vi ønsker gjennom spørreskjemaet å identifisere om de besitter noe av dette, seksjonslederen.

Hun sier Kripos fortløpende vurderer tiltakene de har satt i gang og hvordan de best kan nå ut til flyktninger som sitter på verdifull informasjon.

Videre forklarer Solstad at Norge eller andre land vil kunne bruke bilder video og annen dokumentasjon, som en del av en etterforskning.

– Det internasjonale samarbeidet som pågår vil være sentralt i både vår og andre europeiske lands etterforskninger, sier hun.