*Nettavisen* Nyheter.

Tommy Sørbø

Krise = mulighet = umulighet

Tegning av Tommy Sørbø

Columbus hadde verken hjemmekontor med en printer som streiker eller en åtteåring som skal lære seg løkkeskrift. Tegning Siv Grethe Bøhn-Pedersen

Da regjeringen endelig fikk ut fingeren og stengte landet for drøyt en uke siden, tenkte jeg: Endelig! skriver Tommy Sørbø. Nå ser han litt annerledes på det.

For en natt!

I går kveld hostet jeg et par ganger da jeg skulle legge meg. Det var alt som skulle til for at en som pleier å sovne i det han legger hodet på puta, ble liggende og kaste seg fram og tilbake i senga, mens han så for meg hærskarer av ondskapsfulle, piggete covid 19-virus storme nedover i halsen hans til kampropet:

«Kom igjen, karer! Lungene eller døden!» Og da han endelig sovnet bar det rett inn i et mareritt som handlet om hvordan oldinger på over seksti år blir behandlet når det er mangel på medisinsk utstyr.

Det var ikke helt sånn jeg trodde det skulle bli.

Les flere aktuelle kommentarer i Nettavisen

Da regjeringen endelig fikk ut fingeren og stengte landet for drøyt en uke siden, tenkte jeg: Endelig! Nå skal jeg få tid til å dyrke dyptpløyende dialoger med min kjære. Nå skal jeg sette meg ute i vårsola og lese alle de bøkene jeg ellers aldri har fått tid til å lese.

Og bare vent, nå som jeg ikke lenger har mulighet til å reise rundt og tegne og fortelle om det andre har skapt, så skal jeg skape noe selv. Ikke bare artikler, innlegg, ytringer og facebookoppdateringer, men noe mer varig, noe større, noe mer prinsipielt.

Nå skal jeg nok få tid til å gjøre ferdig en av de sju påbegynte romanene mine, boka om grunnlagsproblemer i estetikken pluss et par, tre skuespill. Og om kvelden skal jeg rigge meg til foran peisen, stirrer inn i flammene og tenker dype og lange tanker, mens verden går sin skjeve og syke gang der ute uten oss.

(Les videre etter målingen)

Ja, for kriser er ikke bare kriser, det innebærer også nye muligheter, i hvert fall når man får krisene litt på avstand. Kriser deler ut kortene på nytt og får historien og livene våre til å ta helt nye veier:

Hva skulle nakne kvinner ha gjort uten nøden når kulda satte inn?

Hva hadde renessansen, og dermed også opplysningstiden, moderniteten og tannlegebedøvelsen, vært uten gode, gamle svartedauen?

Hva hadde litteraturhistorien vært uten svartedauen? Uten den ville ikke Boccacio fått skrevet verdens første novellesamling, «Decameronen». En bok som handler om en gruppe mennesker som rømmer bort fra smitten i Firenze ut til sine herregårder på landet for å dele gode historier med hverandre.

Les flere kommentarer av Tommy Sørbø

Hva skulle Columbus ha gjort dersom ikke muslimene erobret Konstantinopel i 1453 og stengt silkeveien? Da hadde han jo ikke trengt å prøve å finne sjøveien til India.

Hva skulle fysikkfaget ha gjort uten pesten i England 1665? Da hadde ikke Isac Newton måttet gå i karantene, og kanskje hatt så mye å gjøre på universitetet at han ikke hadde fått tid til å oppdage tyngdekraften.

Sånn tenkte jeg for noen dager siden. Nå ser jeg litt annerledes på det.

For verken Boccaccio eller de ti edle, sømmelige og adelige unge kvinnene og mennene han skriver om, hadde hjemmeskole for en åtteåring som skal lære seg løkkeskrift. Columbus hadde ikke hjemmekontor med en printer som streiker. Og jeg er temmelig sikker på at Newton ikke satt i timelange telefonkøer med NAV i håp om å få informasjon om muligheten for kompensasjon for tapte arbeidsinntekter til freelancere og kulturarbeidere i forbindelse med koronaepidemien.

Men den største forskjellen på Boccaccio, Columbus, Newton og meg i disse krisetidene, er at de hadde erfart hvor skjørt livet var, og derfor neppe lå våkne halve natta og engstet seg for at det var 0, 34 prosent sjanse for at de kunne dø hvis de først ble smittet av et virus som de kanskje aldri ble smittet av.

Ikke var de inne på nettet hver halvtime heller, for å sjekke statistikken over antall døde, innlagte og smittede, som om det dreide seg om de første dårlige rundetidene på en titusenmeter på skøyter man håper skal gå bedre etter hvert.

Derfor brukte de krisene på en måte som forandret historien.

Jeg på min side derimot, prøver å få hjemmekontorsituasjonen til å henge på greip, mens jeg tar meg i å lengte etter de gode gamle dagene. Den gangen løssalgsavisene brukte krigstypene til å informere oss om kjendisenes seksualliv, billige syndeturer og at det er farlig å spise for mye smågodt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag