Sri Lankas president har bedt Russlands president Vladimir Putin om hjelp til å importere drivstoff, under den verste økonomiske krisen i landet siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1948.

SISTE: Titusener av demonstranter krever lørdag at Sri Lankas president og statsminister går av på grunn av den økonomiske krisen i landet.. Lørdag måtte president Gotabaya Rajapaksa flykte etter at presidentpalasset ble omringet av sinte demonstranter. Senere kom meldingen om at statsminister Ranil Wickremesinghe har sagt han har godtatt kravet fra partiledere i parlamentet om å gå av.

Se Nettavisens nyhetsstudio for de siste oppdateringene.

– Hadde en veldig produktiv samtale med Russlands president Vladimir Putin, skrev president Gotabaya Rajapaksa på Twitter på onsdag.

Én dag med drivstoff igjen

Søndag forrige uke advarte Sri Lankas energiminister om at landet bare hadde én dag med vanlig forbruk av drivstoff igjen.

Myndighetene har stanset salget av bensin og diesel for ikke-nødvendige kjøretøy, i et forsøk på å rasjonere det gjenværende drivstoffet.

I tillegg er alle offentlige skoler stengt, og ansatte i statlige institusjoner oppfordres til å ha hjemmekontor frem til 10. juli.

Neste leveranse med bensin er ikke ventet før 22. eller 23. juli.

Denne helgen er det ventet en forsendelse med diesel, men energiministeren Kanchana Wijesekera har advart om at landet ikke har penger til å betale for allerede planlagt import.

En av fem dropper måltider

Landet, med 22 millioner innbyggere, har gått tom for utenlandske pengereserver som gjør import av essensielle varer svært vanskelig.

Akutt mangel på medisiner, mat og drivstoff har presset opp prisene til rekordhøye nivåer, i landet hvor mange er avhengige av tilgang på drivstoff for å tjene til livets opphold.

Ifølge FN har èn av fem innbyggere i det sørasiatiske landet begynt å droppe måltider fordi de ikke lenger har råd til mat.

I mai klarte ikke Sri Lanka å betale tilbake på sin utenlandsgjeld, for første gang i landets historie.

Store demonstrasjoner og opptøyer

Siden mars i år har tusenvis av mennesker demonstrert i gatene i Sri Lanka mot regjeringens håndtering av krisen.

Landets tidligere statsminister Mahinda Rajapaksa (broren til den sittende presidenten), trakk seg i mai etter store protester og opptøyer i landet.

Lørdag er det varslet flere demonstrasjoner, og en marsj mot presidentens residens i hovedstaden Colombo for å kreve hans avgang.

Les mer: Opptøyene krever liv på Sri Lanka

Spøkelsesby

Indra de Soysa er professor i statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og har familie på Sri Lanka.

Han forteller at hovedstaden Colombo, som vanligvis yrer av folkeliv, er blitt som en spøkelsesby på grunn av mangelen på drivstoff.

Og at det er langt mindre folk å se i gatene.

Hans familiemedlemmer forteller at folk har bedt dem om hjelp med å komme til Norge, på grunn av den prekære situasjonen i landet.

– Det ble gjort alvorlige økonomiske feiltrinn og vurderinger, sier de Soysa til Nettavisen.

En rekke økonomiske feilsteg

Han trekker frem spesielt tre feilsteg han mener har bidratt til den økonomiske krisen i landet:

– Da den nåværende presidenten kom til makten for tre år siden, like før covid, valgte han å redusere skatten på grunn av de stigende prisene, sier de Soysa.

– Dette var selvfølgelig et godt valgknep, men sannsynligvis ble han også påvirket av forretningsinteresser som mente at økonomien trengte en boost.

– Derfor halverte de skattene, sier han.

Regjeringen hadde regnet med større inntekter fra turismen, landets viktigste inntektskilde, etter at turistene begynt å komme tilbake igjen etter terrorangrepene i påsken i 2019, der 267 mennesker ble drept, ifølge de Soysa.

Men så skulle landet bli rammet av en ny krise: Koronapandemien.

Med nedstengninger og restriksjoner, tørket to av Sri Lankas viktigste inntektskilder opp i løpet av to år, påpeker de Soysa.

– De økonomiske beslutningene som ble tatt, var basert på forventede inntekter fra turisme og migrantarbeidere, sier han.

Migrantarbeidere til utlandet, og spesielt De arabiske gulfstatene er en viktig kilde til inntekt for Sri Lanka.

– En av de viktigste kildene til utenlands valuta for landet er Sri Lankas arbeidskraft som jobber i Midtøsten, sier de Soysa.

– En perfekt storm

Da inntektene sviktet, gikk det likevel lang tid før myndighetene valgt å gå til det internasjonale pengefondet (IMF).

Sri Lanka burde ha gått til IMF for pengestøtte tidligere, sa landets sentralbanksjef til BBC i juni.

– Nå ble den største feilen begått. Sentralbanken og regjeringen var ikke villige til å innrømme overfor offentligheten at de hadde et problem, at folk burde stramme inn på budsjettene og at regjeringen burde heve skattene, sier de Soysa.

– Å gå for sent til IMF var et stort feiltrinn, sier han.

– De hadde kuttet skattene, og statskassen ble tømt med landets store utgifter. Alt dette, sammen med covid, skapte en perfekt storm, sier han.

Krever presidentens avgang

Demonstrantene satte i april opp en permanent leir utenfor presidentens kontor, som har fått navnet: “Gota-Go Village.”

En henvisning til presidenten, og en forkortelse av hans fornavn, Gotabaya.

– For første gang er folk ute i gatene på Sri Lanka. Vanligvis pleier det å være en religiøs eller etnisk dimensjon ved slike demonstrasjoner. Men denne gangen er det upartisk. Rik som fattig, alle tar til gatene, sier de Soysa.

– Dette er folk fra eliten, fattige, bønder, industriarbeidere. Alle er med å kjempe for endring.

– Hvis man kan si noe positivt om en slik krise, er det at det nå er et aktivt og engasjert sivilsamfunn i landet, som sannsynligvis vil være mer bekymret og oppmerksom på pengepolitikken i fremtiden, sier han.

Les mer: Elefanter dør på søppelfylling på Sri Lanka