Miljøpartiet de Grønne (MDG) får rekordlave 2,9 prosent i Nettavisens ferske stortingsmåling fra Sentio. Dermed fortsetter partiet fallet fra stortingsvalget i fjor høst, da de havnet rett under den avgjørende sperregrensen med 3,94 prosent.
- MDG er i en litt vanskelig situasjon, hvor de havner i skyggen av andre viktige ting som skjer, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til Nettavisen.
MDGs oppslutning er mer enn halvert siden august i fjor, da partiet fikk 7,2 prosent.
Se resultatene for alle partiene lenger ned.
Gunnar Stavrum: MDG er i krise, og må finne en ny politisk vei
- Ikke gunstig for dem
Bergh mener det er én hovedgrunn til at MDG nå sliter på målingene.
- MDG er jo helt avhengig av en enkelt sak, miljø- og klimasaken, og når den ikke er på dagsorden, så er ikke det en gunstig situasjon for dem, påpeker han.
I en situasjon der koronapandemien, strømkrisen og krigen i Ukraina dominerer nyhetsbildet helt, sliter rett og slett miljøpartiet med å sette dagsorden.
- De har også et grunnleggende problem med at klima- og miljøsaken også er en sak andre partier er opptatt av. De klarer ikke helt å komme på offensiven, blant annet fordi SV og Venstre profilerer seg i de samme sakene, sier Bergh.
Les også: MDG er halvert: - Dette er en krisemåling
- Når de nå er nede på 2-tallet, så er jo ikke det et veldig høyt tall for et parti?
- Nei, det er en veldig uheldig situasjon for MDG. På mange måter skulle man tro at de var i en gunstig situasjon, som opposisjon til regjeringen og kan kritisere regjeringens politikk - noe Rødt har lyktes veldig godt med, sier han, og legger til:
- Men MDG har ikke klart det samme. Det handler om at de ikke helt har lyktes med de utspillene de har kommet med.
Her er Nettavisens marsmåling:
- Kan ha nådd bunnen
Ifølge nettstedet pollofpolls er gjennomsnittet for MDG på sju nasjonale målinger i mars, også under sperregrensen, på 3,7 prosent. I februar var snittet på 3,1 prosent.
- Hva bør MDG gjøre for å øke oppslutningen igjen?
- Det de kunne gjøre er å utvide porteføljen litt, og profilere seg mer på andre saker enn klima og miljø. Det er vel kanskje noe som kan være nødvendig for å klare å markere seg litt framover, sier Bergh.
Han mener det er vanskelig å si om MDGs nedgang vil fortsette.
- De har jo tross alt mange unge velgere som støtter dem, så det kan hende de har nådd gulvet nå. Men de er nok avhengig av at klima- og miljøsaken kommer på dagsorden, som gjør at partiet kan skinne litt mer i offentligheten, sier han.
Se videointervju med MDGs Lan Marie Berg etter valget:
- Selvsagt ikke fornøyd
MDG selv er heller ikke fornøyd med resultatene i målingene.
- Målingene etter valget viser at vi ligger et sted mellom 3 og 4 prosents oppslutning, og det er vi selvsagt ikke fornøyd med, sier MDG-nestleder Arild Hermstad til Nettavisen, og samtidig påpeker:
- At det kommer enkeltmålinger under 3 prosent skjer jo, men vi ble målt til 4,2 i en annen måling i går. Så det viser at det at det går opp og ned.
Hermstad legger ikke skjul på at valgresultat var en skuffelse.
- At vi havnet rett under sperregrensen i selve valget var en skuffelse, selv om vi økte fra 1 til 3 stortingsrepresentanter, sier han.
MDG-nestlederen sier ambisjonen er at partiet skal vokse framover.
- Vi har et klart mål om at partiet skal vokse videre i lokalvalget i 2023, og det skal vi gjøre gjennom å vise hva vi får til i de kommunene hvor vi er med å styre, sier Hermstad, og legger til:
- MDG er fortsatt garantisten for en fremtidsrettet radikal natur og klimapolitikk i Norge, samtidig som vi er tilhengere av norsk NATO-medlemskap og tettere samarbeid med EU. I likhet med våre søsterpartier i Europa står vi for en helhetlig grønn ideologi, og det er noe vi må formidle tydeligere fremover.
- Taper på Nato-diskusjon
I tillegg til MDG går også Rødt og SV tilbake i målingen.
SV får en oppslutning på 8,7 prosent (-1,9) og Rødt 7,2 (-0,9). Resultatene er likevel høyere enn partienes valgresultat, som var på henholdsvis 7,6 og 4,7 prosent.
- Rødt og SV går tilbake etter å ha vokst en del på målingene i høst og tidlig i vinter, så de går tilbake fra et høyt nivå. Den naturlige årsaken må være diskusjonen om Nato og krigen i Ukraina, hvor de to partiene kanskje ikke har de mest populære standpunktene akkurat nå, sier Bergh.
I tillegg tror han Rødt og SV går tilbake på grunn av at de havner litt i skyggen av regjeringen i håndteringen av krigen.
For både Arbeiderpartiet og Senterpartiet går fram i målingen. Arbeiderpartiet får en oppslutning på 22,5 prosent, som er fram 0,6 prosentpoeng. Mens Senterpartiet får et resultat på 9,2 - fram 1,3 prosentpoeng fra februar.
- Ofte ser man at styringspartier vinner når det er litt urolige tider og krise. Det vil ikke overraske meg om det på sikt vil være gunstig for regjeringspartiene, sier Bergh.