Nettavisen har de siste dagene skrevet om krisetallene flere av de borgerlige partiene nå har på meningsmålingene, sju måneder før det avgjørende stortingsvalget.

Både Fremskrittspartiet og KrF sliter, og nå har turen kommet til regjeringspartiet Venstre - som har sunket helt ned på 1-tallet på enkelte målinger.

- Venstre er nok litt mer ille ute, i hvert fall hvis du ser på målingene, sier valgforsker og professor Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo til Nettavisen.

I de siste 12 månedene har Venstre ligget under sperregrensen på fire prosent i gjennomsnitt på medienes stortingsmålinger, ifølge nettstedet pollofpolls.

Se Venstre-leder Guri Melbys kommentar til målingene lenger ned.

Les også: Frp-krisen: - Klarer ikke å mobilisere sine egne velgere engang

- Spriker i alle retninger

Venstres oppslutning ligger dermed godt under stortingsvalgresultatet for fire år siden, da partiet fikk 4,4 prosent av stemmene. I januar hadde de et gjennomsnitt på målingene på 2,5 prosent, og på Nettavisens januarmåling fikk partiet 2,6 prosent.

Så langt i februar har gjennomsnittet på målingene vært 3,1 prosent.

Aardal mener det er to viktige grunner til at Venstre sliter.

- De har for det første veldig lave tall på lojalitet fra tidligere velgere. Vi ser også at de mister velgere til omtrent alle andre partier. Det spriker i alle retninger, sier han.

Hadde målingene på 1- og 2-tallet vært valgresultatet, ville partiet nærmest blitt radert ut av Stortinget - og sittet igjen med kun én eller to stortingsrepresentanter.

- For Venstre tror jeg det er litt mer fundamentalt, som har noe med å finne sin plass i et omskiftelig politisk landskap, og det har vist seg ganske vanskelig, sier Aardal.

Venstre på Nettavisens målinger det siste året:

- Kan ikke klage på det

Venstre har nå sittet to år i regjering, uten at det har gitt noen uttelling på målingene. Ser man på bakgrunnstallene til Nettavisens januarmåling, lekker partiet velgere til de fleste partier, og flest til Høyre (17.268) og Miljøpartiet de Grønne (20.722) sammenlignet med stortingsvalget i 2017. Totalt sett svarer kun 37 prosent av dem som stemte på partiet i forrige stortingsvalg, at de vil gjøre det igjen.

- Men Venstre har jo vært synlige det siste året på regjeringens pressekonferanser?

- Ja, det kan de i hvert fall ikke klage på. De har hatt en kulturminister som har vært veldig synlig, og en næringsminister og utdanningsminister. Så Venstre kan ikke skylde på at de har vært anonyme i rekken, sier Aardal, og samtidig påpeker:

- Men det viser også kanskje at partioppslutning handler ikke bare om synlighet. Partiene er veldig opptatt av det når de er opposisjon og det går dårlig med dem, at vi må for all del komme oss inn i regjering, for da vil vi bli mye mer synlige for velgerne. Men det har jo vist seg at det er ingen enkel fasit det heller.

Les også: Valgekspert om KrFs store problem: - Ikke mange velgere å hente

- Fundamentale problemer

Om det er en trøst for Venstre, så gjelder det samme for regjeringspartneren KrF, som har ligget noe høyere på målingene, men også har vært under sperregrensen. En viktig grense for at et parti skal få noen av utjevningsmandatene på Stortinget.

- Verken Venstre eller KrF har jo fått noen gevinst av å sitte i regjering?

- Nei, ikke i det hele tatt. Jeg tror det viser at de partienes problemer er mer fundamentale, enn bare det å skulle fronte regjeringens politikk, sier Aardal.

I tillegg har begge partiene byttet partileder ganske nylig, og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Guri Melby (V) styrer hvert sitt parti gjennom den krevende tiden.

- Viser ikke de dårlige resultatene også at partilederne ikke har fått det helt til?

- Alle faktorer bidrar nok, men jeg er nok blant de som lenge har ment at denne troen på at bare du får en ny partileder så vil alt løse seg, den er for enkel, sier han.

Fokus på partienes dårlige målinger:

Frp: Krisetall for Siv Jensen: - Klarer ikke å mobilisere sine egne velgere engang
KrF: Valgekspert om KrFs store problem: - Det er ikke mange velgere å hente

- Høyre er et problem

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, mener at det er vanskeligere å forklare Venstres dårlige resultater, enn Fremskrittspartiets krisemålinger på 8-tallet, som Nettavisen omtalte mandag.

- Det er litt vanskeligere å forklare, for Venstre sitter i regjering og har statsråder som ofte er ute i offentligheten og får oppmerksomhet, sier Bergh til Nettavisen.

Han mener Høyre, som er det eneste partiet på borgerlig side som gjør det bra på meningsmålingene for tiden, kan være et problem for nettopp Venstre.

- En forklaring er jo at Venstre alltid har hatt lite lojale velgere, og utveksler en del velgere med Høyre. Så det at Høyre gjør det så bra kan jo være en mulig forklaring, at en del potensielle Venstre-velgere går dit, sier han.

- Ikke skapt entusiasme

Bergh mener resultatene viser at Venstre ikke helt har klart å nå fram til velgerne.

- Venstre har ligget lavt lenge, og vært under sperregrensen i lang tid. De har ikke lyktes i å skape noe entusiasme rundt partiet, heller ikke etter at de gikk inn i regjering, sier han.

Både han og Aardal understreker at det er mye som fortsatt kan skje fram mot stortingsvalget i september.

- At Erna Solberg skulle få en tredje periode, det ligger ganske langt unna. Men det er veldig mye som kan skje framover, og jeg tror man skal være forsiktig med å ta for gitt at valgresultatet blir slik det nå ser ut. For valgkampen har sin egen dynamikk, og det er ting som kan skje som kan snu opp ned på dette, sier Aardal.

Les også: Melby med tung avgjørelse: - Det er et svært inngripende tiltak

På de fleste stortingsmålingene er det nå et rødgrønt flertall, og Solbergs utfordring fram mot valget blir å få sine regjeringspartnere over sperregrensen.

- Det er også noe som blir interessant framover, hvis det bare er Høyre som stikker av med gevinsten som kan komme av å styre denne pandemikrisen på en god måte. For de fleste vil nok si at det er en stor oppslutning om tiltakene, men for regjeringspartiene samlet er ikke dette noe godt nytt, sier valgforskeren.

Melby: - Tradisjon for å løfte oss

Venstre-leder Guri Melby sier hun har tro på at de vil klare å løfte seg mot valget.

- De siste ukene har vi både hatt målinger over sperregrensen og målinger som har vært for dårlige. Venstre har tradisjon for å løfte oss gjennom valgkampen, og det skal vi klare denne gangen også, sier Melby til Nettavisen, og påpeker:

- Vi ser at det er mange av våre tidligere velgere som har satt seg på gjerdet, uten å gå til andre partier.

Melby mener Venstre har en viktig plass i norsk politikk:

- Gjennom valgkampen skal vi vise dem at det er viktig å stemme Venstre for å få satsingen på klima, kunnskap og verdiskaping, sier hun.

Flest yngre velgere

Ifølge bakgrunnstallene til Nettavisens januarmåling, har Venstre nå flest yngre velgere. I aldersgruppen mellom 30 og 39 år har partiet støtte fra 4 prosent, og i gruppen under 30 år, fra 3 prosent.

I gruppen fra 40 til 49 år, og de som er eldre enn 70 år, har Venstre en oppslutning på kun én prosent. Til sammenligning har regjeringspartiet KrF motsatte tall, og har høyest oppslutning blant de eldste.