RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kritisk for fredsprosessen i Myanmar

Utenriksminister Børge Brende hilser på leder for Karen-folket Mu Tu Sae Poe (t.h.) i Bago søndag. I forbindelse med statsbesøket i Myanmar tok Brende turen til Bago, en knapp time fra landets største by og tidligere hovedstad Yangon. Sammen med fredsminister U Aung Min møtte de representanter for de væpnede gruppene som omfattes av fredsprosessen i landet, blant andre Kareen-gruppene. Norge er en viktig støttespiller i å finne løsningen på det som er en av en av verdens lengste interne væpnede konflikter.
Utenriksminister Børge Brende hilser på leder for Karen-folket Mu Tu Sae Poe (t.h.) i Bago søndag. I forbindelse med statsbesøket i Myanmar tok Brende turen til Bago, en knapp time fra landets største by og tidligere hovedstad Yangon. Sammen med fredsminister U Aung Min møtte de representanter for de væpnede gruppene som omfattes av fredsprosessen i landet, blant andre Kareen-gruppene. Norge er en viktig støttespiller i å finne løsningen på det som er en av en av verdens lengste interne væpnede konflikter. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Myanmars fredsminister innrømmer at oppgaven med å skape fred mellom landets væpnede etniske grupper kan virke uoverkommelig.

Søndag oppdaterte han utenriksminister Børge Brende (H) om situasjonen.

Norge er en viktig støttespiller i å finne løsningen på av en av verdens lengste interne væpnede konflikter. Sammen med fredsminister Aung Min møtte Brende representanter for de væpnede gruppene som omfattes av fredsprosessen i landet, blant andre Kareen-gruppene.

– Vi framforhandler en avtale med 16 etniske grupper. Vi begynte med 103 problemstillinger, hvorav det gjenstår å finne en løsning på åtte. Vi begynte med de enkleste problemstillingene, derfor gikk det ganske raskt, men de gjenstående temaene er svært kompliserte, sier Aung Min.

Tross en rekke lokale våpenhviler har fredsprosessen i Myanmar fått kritikk for å ikke føre til nok resultater og for at militæret i landet ikke etterlever punktene der en enighet er oppnådd på papiret.

Må bli føderal union

– Konflikten vi prøver å få en slutt på har pågått i 65 år. Av og til føles det selvfølgelig som om det er uoverkommelig, men vi prøver å vårt beste for å løse utfordringene. Vi er overbevist om at vi vil klare å finne løsninger, sier Aung Min.

Fakta: Fakta om fredsprosessen i Myanmar

Klikk for å åpne faktaboksen
 

*Den har vært væpnet konflikt i Myanmar, primært mellom militæret og væpnede, etniske grupper i grenseområdene, siden landets uavhengighet i 1948.

*Norge har støttet fredsprosessen siden den ble innledet i 2011

*Etter invitasjon fra president Thein Sein i etablerte Norge Myanmar Peace Support Initiative (MPSI) som har hatt som målsetting å bygge tillit og tiltro til fredsprosessen.

*Norge står også bak Peace Donor Support Group, et viktig og strategisk forum der USA, Storbritannia, Australia, Sveits, EU, FN og Verdensbanken også deltar. Her har partene oppdatert om sin del av prosessen og fått støtte.

*Det er til nå oppnådd våpenhviler med de fleste involverte parter.

*Siden våren 2014 har fredsprosessen kommet inn i en kritisk fase

*Håpet om å få på plass en nasjonal våpenhvileavtale før valget i 2015 svinner. (©NTB)

Han trekker fram overgangen til å bli en føderal union, hvordan dette skal organiseres og deles opp, som noe av det viktigste og vanskeligste å få på plass. Han er likevel optimist:

– Jeg er sikker på at vi vil komme til en enighet i nær framtid.

For knapt to uker siden ble 23 geriljasoldater drept da Myanmars regjeringshær gikk til angrep på en treningsleir for Kachins frigjøringshær (KIA) nord i landet. KIA er en av de væpnede gruppene som ikke har inngått en våpenhvile i fredsprosessen, men det militære er også anklaget for å fare fram som de ønsker. Situasjonen kompliseres ytterligere av at Kachin-området er svært ressursrikt og av at sterke aktører ikke nødvendigvis er tjent med fred.

Muslimske

De siste to årene har Myanmar fått kritikk for sin behandling av etniske minoriteter og særlig de muslimske, statsløse rohingyaene, som ikke engang anerkjennes som en av landets over 130 etniske grupper. I møter med Myanmars ledelse tidligere i november uttrykte både FNs generalsekretær Ban Ki-moon og USAs president Barack Obama bekymring for rohingyaene, som rammes av diskriminering og vold.

Brende har også tatt opp problematikken med Myanmar under besøket og sier det påligger myndighetene et stort ansvar for å ivareta muslimenes interesser.

– Overgrepene mot rohingyaene i Rakhine-staten er uakseptable og kan rokke ved troverdigheten som Myanmar har oppnådd internasjonalt hvis ikke dette blir tatt hånd om, sier Brende.

Rohingyaene er ikke representert i landets fredsprosess fordi den kun inkluderer væpnede grupper.

Brende roser for øvrig fredsprosessen i landet og minner om at ting tar tid. (©NTB)


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere