I sommer var svenske smittevernmyndigheter i villrede: Deres modeller som skulle vise hvor mange som hadde gjennomgått covid-19 ga mye høyere tall enn hva antistoff-testene viste.

Les også: Sverige: - Vi er bekymret for midtsommerhelgen

Mens beregningene til ekspertene var at Stockholm nærmet seg nivået for såkalt flokkimmunitet, viste blodprøver at bare rundt 20 prosent av befolkningen hadde antistoffer.

Men i juni kom svenske Karolinska Insitutet med en oppsiktsvekkende nyhet som kunne forklare forskjellen: De meldte at immuniteten i den svenske befolkningen trolig var dobbelt så høy som det antistoff-tester så langt hadde vist.

To typer immunitet

Det finnes to forskjellige måter kroppen kan bygge opp immunitet: Antistoffer og T-celleimmunitet.

Mens det å oppdage antistoffer i kroppen er en enkel oppgave som kan gjøres med en enkel blodprøve, er T-celleimmunitet noe som krever langt mer avanserte testmetoder. Derfor har det heller ikke blitt gjort i nevneverdig grad før Karolinska la frem sin rapport.

- T-celler er en type hvite blodceller som spesialiserer seg i å gjenkjenne virusinfiserte celler og er en essensiell del av kroppens immunforsvar, sa assisterende professor Marcus Buggert i en melding fra instituttet.

- Avanserte analyser har nå gjort det mulig for oss å kartlegge i detalj T-celleresponsen under og etter en covid-19-infeksjon. Våre resultater indikerer at omtrent dobbelt så mange mennesker har utviklet T-celleimmunitet, sammenlignet med de vi kan finne antistoffer hos, sa Buggert.

Les også: Norske forskere mener svenske immunitetstall er overdrevet

De kunne også fortelle at personer som var smittet, men uten symptomer, hadde T-cellerespons mot koronaviruset, men ikke antistoffer.

Ifølge flere av selskapene som for tiden jobber med utvikling av en vaksine mot covid-19, er det rapportert at de som har mottatt smitten både har fått antistoffer og T-celleimmunitet mot viruset.

Les også: Oxford-forskere har utviklet lovende koronavaksine

Hva er egentlig forskjellen?

Nettavisen har spurt Folkehelseinstituttet om de kan forklare forskjellen mellom disse to typene immunrespons.

- Enkelt sagt kan en si at antistoff kan uskadeliggjøre viruspartikler, mens T-celler kan rense kroppen for virusinfiserte celler. Slik sett er antistoffer bedre til å avvise viruset ved døren, mens T-celler er viktige for at kroppen skal kvitte seg med siste rest av smitte, opplyser Folkehelseinstiuttets eksperter i en e-post.

En medisin mot covid-19 antas å komme i høst som nettopp tilfører antistoffer til kroppen for å hjelpe med å bekjempe sykdommen.

Les også: Legemiddelgigant ligger lengst fremme med korona-vaksine - nå kan de ha en revolusjonerende medisin

Mer detaljert

For de spesielt interesserte forklarer FHI hvordan de to forskjellige beskyttelsesmetodene fungerer på denne måten:

- Antistoffer er proteinmolekyler som lages av B-celler i immunsystemet, og som er skreddersydd til å binde seg til molekylære strukturer som immunforsvaret oppfatter som fremmed for kroppen, for eksempel molekylære strukturer på bakterier, sopp eller virus.

- En enkelt B-celle og dens etterkommere er produsent av antistoff virksomt mot én bestemt struktur. Ved smitte eller vaksinasjon vil de B-cellene som lager antistoff som er virksomt mot akkurat dette fremmedstoffet stimuleres til å modnes og formeres, slik at det dannes både antistoff og etterkommere av B-cellen som danner immunologisk hukommelse i kroppen, opplyser FHI.

Les også: Dette har legene lært om koronapasientene

- T-celler er en annen gruppe immunceller med ganske mangfoldig funksjon. Disse cellene er mer «interessert» i fremmedstoffer som sitter på overflaten av andre celler i kroppen. Også den enkelte T-cellen og dens etterkommere er fokusert mot én bestemt fremmedstruktur. En undergruppe av T-celler (T-hjelpeceller) fungerer som stimulans for andre immunceller, mens en annen undergruppe (T-dreperceller) virker ved å ødelegge celler som bærer det fremmedstoffet T-cellen er virksom mot. Også T-celler som møter sitt fremmedstoff vil stimuleres til å formere seg og dermed danne et styrket forsvar for fremtiden.

- Det er også verd å nevne at evnen til å mobilisere T-celleimmunitet dessverre avtar med alderen, tidligere enn evnen til å danne antistoff, påpeker FHI.

Dette er spesielt en bekymring for de nye RNA-baserte vaksinene som nå utvikles. Man vet ikke hvor godt disse vil fungere for eldre mennesker. Disse vaksinene fungerer på den måten at de tilfører kroppen oppskriften på hvordan immunforsvaret selv kan produsere immunitet.

Les også: Vaksine-teknologien har aldri vært brukt før - nå kan den kanskje redde verden

Kan gi immunitet fra sykdom som ikke er covid-19

- Det har vært rapporter på at andre koronavirus kan ha gitt T-celleimmunitet mot sars-CoV-2. Vet man noe om dette, eller er det bare antakelser foreløpig?

- I mange tilfeller er de enkelte T-cellene aktive mot strukturer som er mindre forskjellig (mer konserverte) innenfor grupper av beslektede virus. Dette betyr at T-celle-immunitet du har fra smitte med et fjernt beslektet forkjølelsesvirus i koronavirusfamilien, kan hjelpe deg mot sars-CoV-2. Slik sett vil det kunne være flere som har en viss grad av beskyttelse enn de som har vært smittet med sars-CoV-2, opplyser FHI, men påpeker at det her er generell kunnskap, ikke bekreftet for covid-19.