RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kryptisk beskjed preger børsene

(AFP)
Sist oppdatert:
En av årets viktigste taler ble ikke helt som investorene håpte på.

Fredag ettermiddag er hele finansverdens øyne rettet mot den amerikanske sentralbanken Federal Reserves Kansas-avdeling sitt årlige seminar i Jackson Hole, Wyoming.

Selv om banktopper og ledere fra hele verden er samlet her, er det ordene til én mann som teller - USAs sentralbanksjef Ben Bernanke.

Sentralbanksjefen kom ikke med noen nyheter rundt nye tiltak for å forbedre den amerikanske økonomien. Men han utsetter i stedet diskusjonen rundt nye tiltak til neste møte i den amerikanske rentekomiteen.

Dette møtet som foregår den 20. september utvides også fra en til to dager, for å komme frem til tiltakene som skal benyttes for å få fart i den amerikanske økonomien. Dermed kan dette være et kryptisk hint om at nye krisetiltak kan komme.

Bernanke sa videre at det var vanskelig å avgjøre hvordan den siste nedgangen i aksjemarkedet, gjeldsdiskusjonen i USA og gjeldskrisen i Europa, hadde påvirket økonomien. Han påpekte også at sentralbankens syn er at de venter en «moderat» bedring i økonomien fremover. Bernanke valgte imidlertid å komme med et stikk til amerikanske politikere, og sa at den siste tidens gjeldsdiskusjon nok hadde bidratt til at veksten i økonomien vil komme senere enn tidligere antatt.

Investorene reagerer negativt kort tid etter at beskjeden kom.

Oslo Børs faller 2,15 prosent, børsene på Wall Street faller vel to prosent og den tyske Dax-indeksen faller vel tre prosent.

Her kan du følge utviklingen på børsene

Hintet i fjor
På samme tid i fjor benyttet sentralbanksjef Ben Bernanke anledningen til å hinte om at de var på vei til å starte en ny runde med ukonvensjonelle tiltak for å få større fart på økonomien.

Kort tid etter materialiserte dette seg i kvantitative lettelser, populært kalt QE2. Kvantitative lettelser er i praksis trykking av penger som brukes til å kjøpe obligasjoner. Målet har vært å tilføre likviditet til banker og andre finansinstitusjoner.

Etter den siste tidens elendige økonomiske tall, enorme problemer i eurosonen, politisk krangling på begge sider av Atlanteren og kraftige utslag i finansmarkedene, både venter og håper mange aktører at det vil komme en ny tilsvarende runde (QE3).

- Vil være landsforræderi
Etter at runde nummer to ble innført steg verdens aksjemarkeder, dollarbaserte råvarer og inflasjonen. Det er på den andre siden mindre klart om tiltakene har hatt noen særlig effekt på realøkonomien, og Bernanke har høstet kritikk fra flere hold.

Noen har gått hardere ut enn andre, men få har gått så langt som Texas' republikanske guvernør og presidentkandidat Rick Perry. Han gikk for kort tid siden virkelig av skaftet da han sa at en ny runde vil gjøre Bernanke til en landsforræder.

Investorene håper imidlertid på en ny runde, men de kan fort komme til å bli skuffet, mener flere analytikere.

Garanterer pengetrykking
En som er helt sikker på at sentralbanken vil komme til å trykke mer penger i år er den innflytelsesrike økonomen Nouriel Roubini. Han tror at sentralbanken kan komme til å vedta dette allerede på sitt neste møte 20. september, ifølge CNBC.

Tallknuserne hos DnB Nor Markets åpner også opp for at slike tiltak kan komme på en senere anledning.

- Det viktigste argumentet mot å øke verdipapirkjøpene er imidlertid inflasjonsbildet. Frykt for deflasjon var en medvirkende årsak til at slike tiltak (QE2) ble vedtatt i fjor. Nå er imidlertid inflasjonen høyere og stigende og det er derfor lite sannsynlig med nye kvantitative lettelser allerede nå. Slike tiltak kan imidlertid komme på et senere tidspunkt dersom det blir en ytterligere svekkelse av den økonomiske aktiviteten, og inflasjonen avtar.

Uansett er investorenes forhåpninger store, og det har de god grunn til.

Andre muligheter
For aldri tidligere har noen amerikansk sentralbanksjef ført en så heftig stimulipolitikk.

Bernanke har som professor studert 1929-krakket, den etterfølgende depresjonen, og skrevet bøker om temaet.

Han mener at en feil som ble gjort her var at man lot finanssystemet seile sin egen sjø uten å gjøre noe for å forhindre at tusenvis av banker kollapset og all tillit forsvant.

En annen var at man strammet inn pengepolitikken gjennom høy rente og dermed fikk en årlig deflasjon på rundt 10 prosent på begynnelsen av 1930-tallet. Deflasjon fører til at forbrukerne utsetter kjøp, gjør at realrenten blir høy uansett om styringsrenten er null og fører til at gjelden til en låntaker reelt sett øker i verdi. Det siste er ikke minst bekymringsfullt i en gjeldstynget nasjon som USA.

Han har også studert Japans problemer etter at boblen sprakk i 1991, som var starten på et tiår med nullvekst eller negativ vekst i japansk økonomi, og gjort det klart at han ikke har tenkt å gjenta disse feilene. Alt tyder på at Bernanke vil stimulere for mye enn for lite.

Ser man bort fra kvantitative lettelser finnes det også andre muligheter for stimuli fra sentralbanken, men midlene har minket radikalt siden finanskrisen. Allerede er rentevåpenet brukt opp og det er signalisert at renten skal holdes på ultralave 0-0,25 prosent i to år fremover.

En mulighet er å kutte renten på 0,25 prosent til de betaler bankers innskudd hos dem, noe Bernanke diskuterte i juli. Tanken er at dette reduserer incentivet bankene har for å sitte på pengene, i stedet for å låne pengene videre. Men, med et så lavt rentenivå som det allerede er, må kanskje sentralbanken kreve betalt for å endre bankenes handlinger.

En annen mulighet, som har fått mye oppmerksomhet i amerikanske medier, er at sentralbanken kan selge sin beholdning av korte posisjoner for å kjøpe lange. Dette ble første gang gjort på 60-tallet da John F. Kennedy var president og ble kalt «Operasjon Twist», etter dansen som var populær den gangen. Målet med dette er å senke de lange rentene for å fyre opp under investeringslysten. Problemet i dag er at renten på 30-årige statsobligasjoner allerede er på rekordlave 3,6 prosent.

Andre har igjen pekt på at sentralbanken kan komme med et konkret inflasjonsmål. Dette kan bidra til å dempe inflasjonsfrykten rundt kvantitative lettelser.

Uansett hva utfallet blir, er det klart at verdens største økonomi sliter med å klare seg på egenhånd.

- Garantert resesjon
Onsdag kom finanskjempen Bank of America Merrill Lynch med et notat som peker på at sannsynligheten for at den amerikanske økonomien kan ende i en ny resesjon er på over 80 prosent. Firmaets økonomer bemerket imidlertid at mer data er nødvendig før de vil heve selskapets offisielle anslag, som nå lyder at faren for et økonomisk tilbakeslag er på 40 prosent.

Peter Schiff, den globale sjefstrategen hos Euro Pacific Capital, går enda lenger og sier at sannsynligheten for en ny resesjon er på 100 prosent.

- I virkeligheten kan resesjonen allerede ha begynt, sier han, ifølge CNBC.

Selv om Schiff skulle ta feil, er dette elendige signaler for den globale økonomien, og ikke minst for president Barack Obama.

Vingeklipper presidenten
I lang tid har oppslutningen om presidenten i befolkningen stupt. Nå er kun 41 prosent av velgerne fornøyde med presidentens innsats, ifølge Gallup. Ingen president har tidligere fått fornyet vervet av de som har hatt tillit av mindre enn 48 prosent høsten i et valgår.

Om Obama skal bli gjenvalgt til neste år, uten å måtte slå historikken, må han dermed få et kraftig tillitsløft hos velgerne. Men det kan vise seg vanskelig da presidenten fremstår som delvis vingeklippet.

I forbindelse med det dysfunksjonelle politiske spillet knyttet til hevingen av USAs gjeldstak, ble det tydelig at de folkevalgte har liten interesse av å fremstå samstemte når det kommer til landets økonomiske politikk. Krangelen kulminerte med at ratingbyrået S&P kuttet landets kredittverdighet fra best til nest best, noe som aldri har skjedd tidligere.

Selv om de folkevalgte til slutt ble enige om at USA kan låne mer penger, er ikke det identisk med at klimaet vil bli bedre for Obama, som ønsker at staten skal bidra med stimuli nå som økonomien stagnerer.

- Han kan lage alle taler han ønsker, jeg ser ingen mulighet for at denne Kongressen kommer til å godkjenne hva enn han måtte foreslå. Jo verre det går med økonomien, jo større er sannsynligheten for at Obama kommer til å tape valget til republikanerne, sier Roubini til CNBC.

Kan prate i evigheter
Og det er liten tvil om at Roubini har et poeng.

I dag har republikanerne overtaket i Representantenes hus, som sammen med Senatet utgjør Kongressen.

I Senatet har imidlertid Obamas demokratiske parti overtaket med 53 senatorer mot republikanernes 47. Men selv om demokratene har flertall er det så knapt at det medfører et annet problem. For i henhold til Senatets regelverk kreves det 60 stemmer for å overkjøre en såkalt «filibuster-taktikk».

Dette var opprinnelige en uthalingstaktikk som gikk ut på at en eller flere senatorer holdt endeløse innlegg. Men etterhvert har det utviklet seg til en praksis hvor man ikke trenger å holde slike innlegg, man bare varsler at man vil bruke filibuster-muligheten. Dette har dermed gjort det nødvendig med 60 stemmer for å få viktige saker gjennom.

Dermed kan ting tyde på at det fremover er sentralbankens stadig tommere arsenal som er eneste mulighet når det kommer til stimulier ver verdens største økonomi.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere