Gå til sidens hovedinnhold

Krystallklar beskjed til Støre og Ap: - Vi har hatt flaks i 75 år

En rekke tunge aktører mener delegatene på Ap-landsmøtet må være like vågale som for 64 år siden, og ta et endelig standpunkt for globalt atomvåpenforbud.

I 1957, tolv år etter at USAs atombomber «Little Boy» og «Fat Man» jevnet Hiroshima og Nagasaki med grunnen, vedtok Arbeiderpartiets landsmøtet et overraskende og historisk vedtak som ville få stor betydning for norsk atomvåpenpolitikk.

Denne helgen har Arbeiderpartiet nok en gang muligheten til å sette sitt preg på norsk atomvåpenpolitikk under landsmøtet som startet torsdag.

Én av sakene det skal tas stilling til, er om Arbeiderpartiet skal vedta norsk tilslutning til FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

Traktaten, som er signert av 86 land og ratifisert av 52, trådde i kraft i slutten av januar.

Dersom Arbeiderpartiet går inn for norsk tilslutning, blir det i så fall stortingsflertall for at Norge som eneste NATO-land skal signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud.

Les også: Norske eksperter følger med: - Nytt russisk supervåpen kan utløse radioaktive tsunamier

En rekke tunge aktører har stilt seg bak et opprop med klar oppfordring til Arbeiderpartiet om å gjøre nettopp dette - deriblant Norges Røde Kors, Norsk sykepleierforbund, Den norske legeforening og Norske leger mot atomvåpen.

- Atomvåpen er et masseødeleggelsesvåpen som er rettet mot sivilbefolkning. Grunnen til at leger og andre helsearbeidere engasjerer seg i denne saken, er at hvis det blir brukt atomvåpen - enten som en villet handling, ulykke eller en misforståelse, vil de humanitære konsekvensene være så kolossale at det ikke er mulig for hjelpepersonell å hjelpe, sier daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, Anja Lillegraven, til Nettavisen.

- Legers plikt til å hjelpe ved akutt nød vil ikke kunne utføres. Skadene vil være for omfattende, og man vil vegre seg mot å sende helsepersonell inn til rammede områder på grunn av radioaktiv stråling, sier Lillegraven.

- Noen tror at atomvåpen er med på å bevare freden fordi den gjensidige terrorbalansen hindrer krig. Det er et argument som er vanskelig å motbevise, men i alle tilfeller oppveier det ikke faren for en ulykke eller at en statsleder på et eller annet tidspunkt skal anvende kjernevåpen, sier hun.

- Vi har hatt flaks i 75 år

Ifølge beregningene til SIPRI var det i 2019 over 13.400 kjernevåpen i verden, hvorav 3.720 var operative. Kjenrevåpnene er fordelt på til sammen ni atommakter: USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea.

Norske leger mot atomvåpen mener det bare er flaks at det ikke har vært noen atomvåpenkatastrofer siden dommedagsvåpnene så dagens lys på midten av 1940-tallet.

- Det er dokumentert over 1000 nestenulykker med atomvåpen gjennom årenes løp. Vi har hatt flaks i 75 år. Spørsmålet er om man skal stole på at flaksen vil vedvare. Kjernefysisk avskrekking fungerer bare hvis det fungerer perfekt for all fremtid, men ingen politikk fungerer perfekt for all fremtid. En dag kommer det til å gå fryktelig galt, og den dagen vil vi spørre oss selv hvorfor vi ikke gjorde mer for å forhindre katastrofen, sier Lillegraven.

- Så lenge Norge ikke støtter atomvåpenforbudet, skjermer vi atomvåpenstatene for nedrustningspress. I dag er det et nytt atomvåpenkappløp på gang. Britene har nylig uttalt at de skal øke taket for antall kjernevåpen de kan ha. De begrunner dette med at NATO-allierte krever det, at NATO-land som Norge trenger flere atomvåpen for beskyttelse. Den argumentasjonen tar vi avstand fra, sier hun.

- Ap har en viktig arv å bevare

I 2013 var Norge vertsland for den aller første mellomstatlige konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk. Hensikten var å styrke kunnskapen om skadevirkningene. 128 land deltok på konferansen.

- Det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid gikk inn for et initiativ for en mellomstatlig konferanse i 2013. Dette initiativet er selve forløperen til forhandlingene i FN som til slutt endte med en traktat om et globalt forbud. Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide var med å starte dette initiativet, sier Lillegraven.

- Arbeiderpartiet har derfor en tradisjon og en viktig arv å bevare.

- Hva tror du er sannsynligheten for at landsmøtet til Arbeiderpartiet vedtar å støtte FN-forbudet mot atomvåpen?

- Det er vanskelig å spå, men alt er mulig. Jeg har troen på at delegatene innser hva som er det riktige å gjøre. Det er et etisk og moralsk spørsmål om vi ønsker å basere Norges forsvar og sikkerhet på trusler om massedrap av sivile, sier Lillegraven.

Dissens

I forslaget til Arbeiderpartiets partiprogram for 2021 til 2025 har flertallet gått inn for ikke å signere FN-traktaten om atomvåpenforbud: «Den internasjonale forbudstraktaten er et godt initiativ og bidrar til å øke stigma rundt atomvåpen. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det ikke mulig for NATO-land som Norge å undertegne uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse,» lyder programutkastet.

Tidligere AUF-leder Ina Rangønes Libak og vararepresentant Lozan Balisany tar dissens og vil «at Norge skal signere FN-traktaten som forbyr atomvåpen».

- I programutkastet står det at et forbud er politisk umulig. Men dette strider med den sosialdemokratiske ånd. Det å stadfeste i et fireårig program at noe er politisk umulig, er veldig passivt. Og det tror jeg delegatene vil innse, sier Lillegraven.

Les også: Amerikansk admiral: - En reell mulighet for atomkrig

AUF-leder Astrid Hoem hadde klar tale da hun adresserte landsmøtet torsdag ettermiddag.

- Vi kan ikke la andre true med atomvåpen på våre vegne. Det internasjonale forbudet har blitt en realitet. Og vi kan ikke planlegge oss bort fra en atomkatastrofe, men vi kan sørge for en atomvåpenfri verden, sa Hoem.

- Og da holder det ikke å si at å signere atomvåpenforbudet ikke er mulig. For sosialdemokratiet har alltid gjort det umulige mulig, sa hun.

En tidligere undersøkelse utført på vegne av Norsk Folkehjelp, viste at det har vært bred støtte blant både Arbeiderpartiet-velgere og den norske befolkningen for øvrig til FNs atomvåpenforbud. Ifølge undersøkelsen, som ble utført av Respons Analyse, ville hele 85 prosent av Arbeiderpartiets velgere den gang at Norge skulle signere FN-traktaten. Mens 78 prosent av den øvrige befolkningen hadde samme standpunkt.

Les også: - Hibakushaene bør få Nobels fredspris

- Er det ikke vanskelig for Norge som eneste medlemsland å gå mot NATOs avskrekkingspolitikk, Lillegraven ?

- Det er klart det er vanskelig å ta modige og kontroversielle beslutninger. Men NATO som allianse er ikke basert på atomvåpen. NATO som allianse er basert på at medlemslandene har felles sikkerhetsinteresser. Det er selve limet i alliansen. Det er bare tre NATO-land (USA, Frankrike og Storbritannia red.anm.) som har atomvåpen, så det er ikke NATO-alliansen som har atomvåpen som sådan, sier hun.

Overraskende vedtak i 1957

På Ap-landsmøtet i 1957 ble det fattet et svært overraskende vedtak, som var i strid med holdningene til den daværende partiledelse bestående av Einar Gerhardsen, Haakon Lie og Hallvard Lange. Det var den ukjente ordføreren Theodor Kinn fra Fet kommune som fremmet vedtaket, som ble kategorisk vedtatt.

«Arbeiderpartiet vil av all kraft gå inn for øyeblikkelig stans av atomprøver i alle land. Atomvåpen må ikke plasseres på norsk område,» lyder vedtaket fra 1957.

I dag er det som kjent et forbud mot lagring av kjernevåpen på norsk jord.

- Det var en kjempedebatt i Arbeiderpartiet den gang, men det kontroversielle standpunktet som ble tatt da, førte til at flere NATO-land fulgte etter. Vedtaket ble lojalt fulgt opp av Gerhardsen, som i en tale til NATO også advarte mot våpenkappløpet og mot utplassering av nye atomvåpen i Vest-Europa. Noen må tørre å ta det første skrittet innad i NATO. FN-traktaten som forbyr atomvåpen, legger press på atomstatene til å forhandle seg imellom om gjensidig og verifiserbar atomnedrustning, sier Lillegraven.

- Hvis noen skal klare dette, så er det Jonas

- Hva tror du Jonas Gahr Støres personlige holdninger er til et globalt forbud mot atomvåpen?

- Jonas var veldig tydelig forrige gang han satt i regjering. I 2012 sa Støre at «en verden uten atomvåpen må ha en lov som forbyr atomvåpen». Jeg har forståelse for at dette er politisk utfordrende. Men hvis noen skal klare å få til dette, så tenker jeg at Jonas Gahr Støre er den rette personen. Dette vil kreve et godt diplomatisk håndverk, og det er mange gode diplomater i Arbeiderpartiet, sier Lillegraven.

- Dette landsmøtet er utrolig betydningsfullt i globalt sammenheng. Det er flere NATO-land, som har samme diskusjon gående, som ser mot dette landsmøtet og følger med på hva andre gjør i denne saken. Jeg tror at hvis Arbeiderpartiet tør å gå foran, vil flere NATO-land følge etter, sier hun.

Reklame

Sikre deg sommerens morsomme lesestoff