Hvis verden skal ha noen reell sjanse til å innfri det ambisiøse Paris-målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader celsius, må hvert enkelt menneske på jorden redusere sitt CO2-utslipp til et årlig gjennomsnitt på 2,3 tonn innen 2030. Dagens årlige gjennomsnitt per innbygger er dobbelt så høyt.
CO2-utslippene for de 1 prosent rikeste i verden er på vei til å bli 30 ganger høyere enn det som er forenlig med å overholde 1,5 graders-målet i Paris-avtalen.
Det framkommer i en ny studie utført av Institute for European Environmental Policy (IEEP) og Stockholm Environment Institute (SEI) på bestilling fra den internasjonale, ideelle organisasjonen Oxfam.
Les også: Disse brutale endringene har vi i vente hvis IEA får rett i sitt 1,8 graders-estimat
Verdens 1 prosent rikeste, som utgjør litt mindre enn Tysklands befolkning, er på god vei til å slippe ut 70 tonn med CO2 hver i gjennomsnitt hvis dagens forbruk fortsetter i samme tempo.
Totalt vil de 1 prosent rikeste stå for 16 prosent av det globale utslippet i 2030, som er en økning på 3 prosentpoeng fra 13 prosent i 1990. Samtidig vil de 50 prosent fattigste i verden stå for et årlig utslipp tilsvarende ett tonn CO2 hver.
Les også: Skotsk tabloidavis: - 400 privatfly til klimatoppmøte
Krystallklart budskap til de super-rike
«En svært liten elite har tilsynelatende et fripass til å forurense. Deres overdimensjonerte utslipp gir næring til ekstremvær rundt i verden og setter det internasjonale målet om å begrense oppvarmingen i fare,» lyder budskapet fra Oxfam.
- Hovedbudskapet vårt er at hvis CO2-utslippene til de 1 prosent rikeste i verden ikke begrenses, vil vi ikke kunne klare å nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader celsius. Og da blir muligheten vår til å bekjempe klimaendringer veldig liten. Dette må myndighetene ta tak i. Hvis ikke myndighetene handler nå, vil de 1 prosent rikeste fortsette å ha et fripass til å forurense, sier klimapolitisk ansvarlig ved Oxfam, Nafkote Dabi, til Nettavisen.
- Hva er Oxfams budskap til disse rike menneskene?
- Det er at de valgene dere tar, har en stor innvirkning på planeten vår og for resten av oss. Valgene dere tar - enten det er å reise til verdensrommet, eie mega-hus eller mega-yachter - har en ødeleggende effekt på verden i form av globale og lokale klimaendringer. Men dere har også muligheten til å utgjøre en forskjell hvis dere reduserer utslippene deres, sier Dabi.
Les også: Ett av disse landene har sluppet ut dobbelt så mye klimagasser som det andre landet
Det er ingen stor hemmelighet at de super-rike har en levestandard som avgir et mye større karbonavtrykk enn resten av verdens befolkning. Mange av de rike eier flere boliger, privatfly og luksusyachter. En undersøkelse som overvåket kjendisers reisevaner via sosiale medier, konkluderte med at enkelte kjendiser hadde et årlig utslipp på over ett tusen tonn, skriver BBC.
Oxfam er også svært kritisk til fremveksten av såkalt privat romturisme – hvor megarike folk kjøper seg korte turer ut i verdensrommet for å fly i bane rundt jorden.
Ifølge The Guardian utgjør utslippene til en elleve minutter lang rom-tur mer enn 75 tonn CO2, noe som overgår utslippsmengden til en av de en milliard fattigste i verden gjennom en hel levetid.
Les også: Gode nyheter fra Glasgow kan også påvirke kjøttkonsumet vårt
Fakta om klimabegreper
Netto nullutslipp: For å stabilisere den globale gjennomsnittstemperaturen, må klimagassutslippene bli “netto null”. Netto nullutslipp oppnås når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må man fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. I Parisavtalen er netto nullutslipp “en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre”.
Karbonbudsjett: CO 2 blir værende i atmosfæren i flere hundre år etter utslipp og det naturlige opptaket av CO2 gjennom karbonsyklusen i hav og på land går sakte. Det betyr at kumulative netto CO2utslipp fører til en økning av CO2konsentrasjonen i atmosfæren og en tilsvarende temperaturøkning. Netto utslipp betyr at opptak av CO2 blir trukket fra de menneskeskapte CO2utslippene.
Dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 °C, er det en begrensning på utslipp av netto CO2, det som kalles karbonbudsjettet. Se den kommende rapporten for eksakt definisjon. Hvor raskt CO2 slippes ut, avgjør hvor mange år som gjenstår til utslippene må bli “netto null”. Forskerne opererer ofte med ulike sannsynlighetsnivåer for å nå et bestemt temperaturmål på grunn av usikkerheter i klimasystemet.
Avkarboniseringshastighet: Hvis man skal begrense oppvarmingen til 1,5 °C eller 2 °C uten å bruke for mye av karbonbudsjettet, er det behov for svært raske endringer innenfor elektrisitets produksjonen, transportsektoren, byggesektoren, jordbrukssektoren og industrien. Jo lenger CO2 utslippene fortsetter på samme nivå som i dag, jo raskere må avkarboniseringen skje. Det forventes å komme mer informasjon om dette i IPCC-rapporten.
Teknologier for negative utslipp: Teknologier for negative utslipp er teknologier som fjerner karbondioksid fra atmosfæren, og vil være nødvendige i tillegg til å kutte utslipp av klimagasser. Hvis man ikke lykkes med å oppnå tilstrekkelige utslippsreduksjoner, slik at karbonbudsjettet blir brukt opp og temperaturmålet midlertidig blir overskredet, vil det øke behovet for å ta i bruk teknologier for negative utslipp slik at temperaturen synker igjen. Teknologier og metoder som bidrar til negative utslipp, er påskoging og forvaltning av skog for å øke karbonlageret i vegetasjon og jordsmonn, og karbonnøytral bioenergi kombinert med karbonfangst og lagring. Bioenergi med karbonfangst og –lagring, som er en mulig teknologi, genererer elektrisitet gjennom forbrenning av bærekraftig dyrkede bioenergiavlinger og skogsavfall, og forhindrer at CO2 slippes ut i atmosfæren ved at den i stedet fanges i forbrenningsanlegget og deretter lagres under bakken. Hvis denne typen teknologi utvikles i stor skala, kan den bidra til å få ned CO2nivået i atmosfæren slik at temperaturen går tilbake til et gitt nivå. Vel å merke kan bioenergi med karbonfangst og lagring også få konsekvenser for arealbruk og matsikkerhet. Selv med bruk av teknologier for negative utslipp, vil det være behov for utslippsreduserende tiltak for andre klimadrivere, som metan og sot.
Karbonfangst og lagring: Karbonfangst og lagring er prosessen med å fange CO2 fra forbrenningsavgasser fra fabrikker og kraftverk, og deretter lagre den i geologiske formasjoner under bakken. Teknologien er i bruk i dag, men ikke i stor skala.
Kilde: CICERO
- En katastrofal kurs
Ifølge studien som er bestilt av Oxfam, er det ikke bare dollarmilliardærer som utgjør de 1 prosent rikeste i verden. Ifølge studien anses alle som har en høyere årsinntekt enn 172.000 dollar (1,5 millioner kroner) å være innenfor 1 prosent rikeste-gruppen, skriver BBC.
De 10 prosent rikeste i verden med en inntekt på 55.000 dollar (472.000 kroner), vil stå for klimautslipp som er 9 ganger høyere enn det snittutslippet per innbygger som er forenlig med 1,5 graders-målet.
Dabi sier hun er veldig skuffet over de foreløpige resultatene som er kommet ut av klimatoppmøtet (COP26) i Glasgow.
- Vi er på kurs mot en katastrofal oppvarming på 2,7 grader. Ingen land, med unntak av kanskje Gabon, har klimaambisjoner som er forenlig med 1,5 graders-målet. Beregningene til Climate Action Tracker viser at Gabon er det eneste landet i verden som har klimaambisjoner som er forenlig med 1,5 graders-målet, sier Dabi til Nettavisen.
Les også: Spår privatfly-boom: - Dette er helt høl i huet
Fakta om klimaendringene
* Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå litt over 1 grad høyere enn på slutten av 1800-tallet.
* Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet har varmet opp kloden, konkluderte FNs klimapanel (IPCC) i sin nye rapport i 2021.
* Menneskehetens påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.
* Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, mer ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter.
* Stigende havnivå, hetebølger og tørke kan føre til økt migrasjon mange steder i verden. Høyere temperaturer og tørke kan i en del områder gjøre det vanskelig å produsere mat.
* Klimaendringene ventes å bli mer omfattende i takt med utslippene av klimagasser. Tross mangeårige politiske diskusjoner og satsing på fornybar energi har de globale utslippene fortsatt å øke.
(Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB)
Begrense oppvarming til 1,8 grader?
Målet i Paris-avtalen er å begrense globale oppvarmingen til under 2 grader, og aller helst til 1,5 grader.
Det internasjonale energibyrået (IEA) estimerer at den globale oppvarmingen kan begrenses til 1,8 grader hvis klimaløftene fra Glasgow overholdes.
IEAs analyse er basert på modellberegninger med utgangspunkt i at alle løftene fra Glasgow om såkalte netto nullutslipp (balanse mellom klimautslipp og opptak av klimagasser i atmosfæren) og løfter om metanutslippskutt overholdes.
Mer enn 80 land har under klimatoppmøtet (COP26) i Glasgow forpliktet seg til å redusere metanutslippene med 30 prosent innen 2030. Mange vestlige land har meldt inn ambisiøse mål og løfter til FN om netto nullutslipp innen 2050. Mens Kina og India tar sikte på netto nullutslipp innen henholdsvis 2060 og 2070.
«STORE NYHETER. Klimaløfter fra COP26 innebærer at Glasgow nærmer seg Paris. Nye IEA-analyser viser at den globale oppvarmingen begrenses til 1,8 grader hvis vi oppnår netto nullutslipp-løftene til dags dato og det globale metan-løftet av dem som signerte det. Dette er et stort steg framover, men det trengs fortsatt å gjøres mye mer,» skriver IEA-sjefen Fatih Birol på Twitter.