Gå til sidens hovedinnhold

Kunnskapsløst vås

La oss kikke litt ut over våre egne grenser. For en gangs skyld. Det kan være både gøy og lærerikt. La oss kikke på vår nærmeste nabo - på EU.

EUs landbrukspolitikk består i dag av tre deler: markedsstøtte, inntektsstøtte og utviklingen av landdistriktene i EU, og er et av få områder hvor en felles politikk primært finansieres av EU.

Landbrukspolitikken utgjør i dag rundt 40 prosent av EUs fellesbudsjett.

Også målt i forhold til verdiskapningen i landene, er jordbruket en mindre post på budsjettet i Norge enn i EU.

Les også: Den helvetes landbrukspolitikken

Og hvorfor gjør EU dette? Tyskland for eksempel, bruker over halvparten av landarealet sitt til landbruksproduksjon - en næring som bare utgjør 0,8 prosent av landets BNP. Er det fordi de ikke har andre ting å bruke pengene sine på?

Neppe. Det er fordi de ser at det har en verdi. Ikke bare for å sørge for mat til egen befolkning - som har en stor verdi i seg selv - men også fordi de ser at landbruk er en viktig næring. Også for andre industrier. Som næringsmiddelindustrien for eksempel. Og turistnæringen. Og EU beskytter i likhet med Norge landbruket sitt. Med toll og subsidier - mot landbruksproduksjon i land som driver en annen form for landbruk.

Les også: Uten korn blir det kaos

Det er helt logisk. Innlysende.

Og i hvilken retning ønsker EU nå å gå videre? Jo, EU ønsker nå å øke rekrutteringen til landbrukssektoren ved å gi mer støtte til unge bønder og mindre gårdsbruk, øke midlene til forskning, innovasjon og kunnskapsformidling, legge til rette for et mer miljøvennlig og bærekraftig landbruk og utvikling av distrikter preget av fraflytting.

Alt er ikke rosenrødt med EUs landbrukspolitikk - CAP - heller. Det skal være sikkert og visst. Men det virker som de ønsker å gå i riktig retning. I en mer bærekraftig retning.

Les også: Et fattigere Norge

Og hvilken vei går vi?

Jo - den andre veien. Politikere - og delvis næringen selv - forsøker å viske ut egenarten og det særegne med norsk landbruk, sånn at det vi sitter igjen med er noe som ikke skiller seg nevneverdig fra landbruksproduksjon i andre land. Bare til en vesentlig høyere kostnad. Så klart.

Det er nemlig bare åndsfjernt politikerpreik å hevde at større enheter, mer importert kraftfôr og mer «industrialisering» av landbruket vil gi billigere mat i Norge.

Det er kunnskapsløst vås. Det er en illusjon. For den lille matjorda vi har ligger der den ligger. Og prisen på mat er det uansett kjøpekraften vår som bestemmer.

Les også: Norsk mat er «dyr» fordi vi har så mye penger

Vi bør heller bygge oppunder og forsterke egenarten ved norsk landbruk. Vi burde dyrke og foredle den. Fordi den har en verdi. En stor verdi. På både kort og lang sikt. For oss alle. Og for de som kommer etter oss. Ikke minst.

Politikerne forsøker å gjøre norsk landbruk verdiløst. Og det er - mildt sagt - veldig lite klokt. Og det verste er at det ikke er noen vei tilbake.

Når de én dag innser at de tok feil. Når de innser at å kutte kostnader var enkelt og kortsiktig, mens det å skape verdier er litt mer komplisert men samtidig veldig langsiktig. Og bærekraftig.

Kommentarer til denne saken