*Nettavisen* Nyheter.

Kvalifisert desinformasjon fra Statnett

Av Hogne Hongset

Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, analyserer i en fersk artikkel i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen Statnetts kabelprosjekter til Tyskland og England. Skonhoft konklusjon er klar:

«En viktig virkning av flere kabler til utlandet er at elektrisitetsprisen i Norge vil øke. Dette betyr at overskuddet til kraftprodusentene øker mens forbrukerne (bedrifter og husholdninger) taper. Økte strømpriser rammer norsk næringsliv generelt og den kraftkrevende industrien spesielt. Høyere strømpriser vil gjøre ulønnsomme vindkraftprosjekter bedriftsøkonomisk lønnsomme. Resultatet blir flere vindturbiner og mer ødelagt norsk natur og villmark.»

Skonhoft stiller også store spørsmål ved Statnetts samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser, og påpeker flere mangler ved dem. Innlegget utløste en kommentar av Statnetts kommunikasjonssjef Christer Gilje under tittelen: «Nye kraftkabler er lønnsomme for Norge». Her påpeker Gilje som svar til Skonhoft at Statnetts økonomianalyser har ligget åpent på nettet siden søknaden ble levert.

Analysene blir ikke kvalitetsmessig bedre fordi de ligger på nettet. Det er ikke bare professor Skonhoft som stiller seg tvilende til analysene. I Riksrevisjonens rapport om statsselskapene i 2016, fikk Statnett knusende kritikk nettopp for kvaliteten i de samfunnsøkonomiske analysene Statnett hadde lagt fram, med henvisning til de aktuelle kabelprosjektene.

Riksrevisjonen rapport, datert 8. november 2016, kan leses her.

Noen sitater fra side 33 i rapporten:

• «Det er variasjon i kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene»

• « - relevant informasjon kommer ikke alltid tydelig fram i beslutningsgrunnlaget Statnett utarbeider samfunnsøkonomiske analyser til»

• « - analysene varierer i framstilling og detaljeringsgrad.»

• «I en del analyser er det ikke klart hvilke virkninger som er inkludert, eller hvordan virkningene er verdsatt.»

• «Det kommer heller ikke alltid tydelig fram i analysen hvilke beregningsforutsetninger som er lagt til grunn.»

På tross av at Riksrevisjonen avslørte betydelige mangler i de samfunnsøkonomiske analysene, fikk Statnett fortsette å utvikle prosjektene uten å gjennomføre nye og bedre analyser. Det øker ikke tiltroen til konsesjonsmyndighetene. (NVE/OED)

Giljes artikkel inneholder så en rekke temmelig spesielle utsagn.

Han skriver blant annet at «I Norge har vi mindre vann i kraftmagasinene enn vanlig, og vi ser at det har kommet mer kraft inn til Norge enn det har gått ut. Prisen har derfor vært uvanlig høy.» I 2018, da prisstigningen tok av, stemmer det ikke at det var «kommet mer kraft inn til Norge enn det har gått ut». I 2018 hadde vi en nettoeksport på 10 TWh, 10 000 000 000 kwh. I tredje kvartal, da prisstigningen skjøt stor fart, eksporterte Statnett 4 TWh, noe som var 13% av produksjonen det kvartalet. Det skal lite kunnskap om markedsmekanismer til for å skjønne hva som ville ha skjedd med norske strømpriser dersom Statnett ikke hadde eksportert 10 TWH i 2018. Når Gilje korrekt nok påpeker at prisen har vært «uvanlig høy», er årsaken det stikk motsatte av det han hevder.

Gilje skrev også følgende: «Kablene gir også handelsinntekter direkte som kommer strømkundene til gode. Summen av handelsinntekter fra kablene vi i dag har mellom Norge og andre land har gitt milliardinntekter som bidrar til redusert nettleie, og det vil de også gjøre i framtida». I 2006 til 2016 var disse inntektene, ut fra tall oppgitt av Statnett selv, 2,5 milliarder. Fordelt på produksjonen i de samme årene, gir dette en redusert nettleie på 0,17 øre pr kwh. En standard familie med årsforbruk på 20 000 kwt fikk altså 34 kr i «redusert nettleie» fra utenlandskablene, hvert år i 11 år. Det blir det virkelig økt levestandard av!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.