RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kvikksølv-helvete

«Mercury» er ondskapen selv. Men likevel ganske artig.

«Mercury» beviser, sammen med «Lumines», at PSP ikke bare er åsted for PS2-porter. Du skal lose en kvikksølvklump gjennom ulike labyrinter som er fulle av farer. Ved hjelp av styreskiven beveger du på brettet og kvikksølvklumpen følger etter.

Imponerende fysikkmotor
Spillets imponerende fysikkmotor setter deg på prøve. Klumpen kan sammenlignes med gelé og reagerer på brettets bevegelser. For å komme deg helskinnet gjennom de mange nivåene må du ha full kontroll på hver eneste bevegelse. Hvis ikke ramler klumpen din ut i det store intet. Ofte skal det ikke mer enn en feil til før du må begynne på nytt.

I tillegg til å få kvikksølvet i mål, blir du innimellom bedt om å gjøre det innenfor en streng tidsfrist eller sitte igjen med en viss andel masse når du passerer målstreken. De første brettene er enkle, men det går ikke lange tiden før ting tar av.

Djevelske baner
Utviklerstudioet nøyde seg ikke med å sette sammen labyrinter fulle av smale veier og uten noe særlig med vegger. På enkelte brett dukker det opp små beist som gjør alt de kan for å ødelegge for deg og/eller oppgaver som får deg til å rive av deg håret.

Et eksempel er låser som krever at klumpen din har en bestemt farge. Rundt om i labyrinten finner du maskiner som bytter farge på klumpen din og så lenge de bytter til riktig går alt greit.

Moroa begynner først når du må blande. Da må du finne en spiss kant for å dele klumpen, geleide hver del inn i ulike fargemaskiner og så samle de. Hvis du synes det er vanskelig med en klump, kan du glede deg til to. Spesielt hvis de to fargemaskinene befinner seg et stykke fra hverandre.

Eksponensiell vanskelighetsgrad
Vanskelighetsgraden er høy. Labyrintenes ondskapsfaktor øker eksponensielt og det tar ikke lange stunden fra du starter til du slår av spillet i ren forakt. Spillet provoserer deg såpass at ofte er eneste grunn til at du spiller å vise at du ikke lar deg knekke.

Faktisk er vanskelighetsgraden så høy at de aller fleste gir opp lenge før de kommer noen vei. Ofte gruer du deg til neste brett, siden du vet at det er enda verre. Med mindre du bruker dag og natt på å mestre «Mercury», frustrerer spillet mer enn det underholder.

Og derfor blir karakteren som den blir. For bortsett fra den dårlig balanserte vanskelighetsgraden er dette veldig bra.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere