Gå til sidens hovedinnhold

Kvinnedagen: Hvor langt har vi kommet?

Den moderne kvinne kan påstås å være det nye multikjønn, der tradisjonelle kjønnsrollemønstre skal kombineres med nye, og tidligere mannsdominerte arbeidsoppgaver og sysler. Men har vi lykkes med likestillingen?

Den hengivne forelder, husmoren, karrierekvinnen, ektefellen, venninnen, den hippe og frigjorte – alle roller vår tids kvinneideal streber etter, og forventes å fylle. Det er ingen tvil om at kampen for hunkjønnet er kommet langt siden mann var synonymt med jeger og kvinne med matmor. Men har vi i år 2004 lykkes med å sidestille de to kjønnene?

HTML EMBED

Likestillingsloven og andre forskrifter
Lover og forskrifter er nedlagt for å fremme kvinners rettigheter i Norge, der kanskje den mest fremtredende nettopp er likestillingsloven. Videre er det de siste årene også innvilget svangerskapspermisjon og kontantstøtte til vordende foreldre. Sistnevnte kan imidlertid i et pessimistisk perspektiv tolkes som et forsøk på å få kvinner ”tilbake til kjøkkenbenken”, ettersom den tillater lønnet hjemmevære med barna så lenge som frem til skolestart. På en annen side gjelder støtten også for menn, selv om det er langt færre fedre som benytter seg av den.

En ny type undertrykking?
Selv om kvinner har oppnådd mye i form av økt utdannelse, yrkesaktivitet og politisk og økonomisk makt, kan man i dagens samfunn grave frem en ny form for kvinneundertrykking. En kraftig påstand, men ikke dermed usann. Et perfeksjonistisk ideal av dimensjoner møter dagens kvinner både innenfor og utenfor hjemmets fire vegger. Media, reklameindustri og også venninneflokken fremmer en retusjert, surrealistisk og umenneskelig streben etter det perfekte, der såpeserienes rosa og glamorøse setting utspiller seg som en enn så hverdagslig kost. Satt litt på spissen kan man si at kvinnen ”holdes på plass” gjennom et slikt påtvunget kropps- og yrkesideal.

- Om ikke ungdom er opptatt av mangelen på kvinnelige ledere og lønnsforskjeller, er kravene til utseende noe som engasjerer svært mange unge, og som de bokstavelig talt føler på kroppen. Dette er et viktig likestillingspolitisk tema, om enn så vanskelig å ha offentlige tiltak mot. Etter min mening er den ekstreme kroppsfikseringen og vektlegging av et standardisert skjønnhetsbilde en ny form for kvinneundertrykking, en ny måte og holde kvinner "på plass" på. (Direktør ved Likestillingssenteret Ingunn Yssen, www.likestilling.no ).

Likevel tenderer en slik utvikling også å gjelde mannen. Man ser blant annet en økende kroppsfokusering i reklamebildet, der nakenhet og objektfremstilling nærmer seg med stormskritt. Kanskje det her går mot ”likestilling”?

Hoppjenter nektet adgang i ”mannebakke”
Man kan også spørre seg hvor langt likestillingen er kommet når man tar i betraktning dagens nyhetsbilde. For kort tid tilbake nektet hoppsjef Torbjørn Yggeseth kvinner å bedrive skiflygning i samme hoppbakke som menn. Etter mye om og men vant kvinnene frem, men spørsmålet ble uansett utfall brakt på bane.

Forskjeller i yrker og lønn
Videre vet man at det i 2001 kun var seks prosent kvinner i styrer og råd i Norge. Og fremdeles har næringslivets ledende storbedrifter kun seks prosent kvinner i ledende stillinger. Kvinner har økt sin kompetanse og er på lik linje med menn i høyere utdanning. Ser man på personer under 40 år, har flere kvinner (54 prosent) enn menn høyere utdannelse. Man også vet at lønnsgapet er på ca. 20 prosent mellom kvinner og menn i heltidsstillinger, dette til tross for at vi fikk en likestillingslov i 1979 (Fra Dagbladet.no, 2001).

Alt i alt kan man i dag si at kvinner har oppnådd svært mye, spesielt viktig er retten til å velge selv. Men det er nok om ikke en lang vei, så i hvert fall en sti igjen å gå før likestillingen kan sies å være fullbyrdes.

Hva mener du, har vi lykkes med å sidestille de to kjønnene? Si din mening i diskusjonsforumet under.

Reklame

Her får du oversikt over alle salgene