RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kvinnehjerner inn, mannemuskler ut

Sist oppdatert:
Lønnsforskjellene har økt i mange land, men skillet mellom kvinner og menn har krympet. Forklaringen kan ligge i verdien på muskler kontra hjerne.
(NA24-KOMMENTAR): De siste årene har lønnsforskjellene økt i mange vestlige land. Samtidig har ulikhetene mellom kvinners og menns lønn krympet.

I en undersøkelse utført av Marigee Bacolod ved University of California og Bernardo S. Blum ved University of Toronto hevdes det at utviklingen for en stor del kan forklares av utviklingen i verdsettelsen av motoriske kontra kognitive ferdigheter – muskler kontra hjerne, for å si det enkelt.

I rapporten beregnes det at betalingen for kognitive ferdigheter har steget kraftig de siste tiårene, mens betalingen for motoriske ferdigheter har falt. Når kvinner er overrepresentert i yrker med høye krav til kognitive ferdigheter, og menn overrepresentert i yrker hvor motoriske krav er viktige, så har denne utviklingen også bidratt til å utjevne kjønnsforskjellene.


Hva med Norge?

Jeg har ikke sett noen grundig undersøkelse om dette når det gjelder norske forhold. Det som er helt sikkert at forskjellen mellom menns og kvinners lønn har krympet også i Norge, og at denne tendensen har pågått lenge

Tall for de siste åtte årene tyder dessuten på at både hjerner og kvinner er på fremmarsj i norsk lønnsstatistikk. Lønnsnivået har økt mer for kvinner enn for menn, og mer for folk med høy utdannelse enn lav, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

I 2005 tjente kvinner i snitt 84,7 prosent av det menn tjente, ifølge Statistisk sentralbyrå. Og ser man på aldersgruppene fra 40 år og nedover er forskjellene enda mindre.

Når det gjelder utdannelse har det altså vært en tendens de siste årene til at lønnsforskjellene har økt, men nylig ble det kjent at Norge likevel er det landet i OECD hvor det lønner seg minst å ta høyere utdannelse.

Og fremover?

Hvis jeg skal driste meg til å komme med en spådom, tror jeg utviskingen av kjønnsforskjellene i lønn vil fortsette også i Norge, men med mindre endringer, siden forskjellene nå er små i forhold til det man så for 30-40 år siden.

Jeg tror helt klart at premieringen av det man kan kalle kognitive ferdigheter, vil fortsette å øke merkbart. Mange jobber som premierer motoriske ferdigheter automatiseres, settes ut til lavlønnsland eller besettes av innvandrere. Den som er i en jobb som som krever høy utdannelse eller spesialiserte kunnskaper er mindre utsatt for dette, selv om man ser automatisering av kontorrutiner og eksempler på outsourcing av både programmering og finansanalyse.

Kognitive ferdigheter er ikke det samme som høy utdannelse, men det er en sammenheng, og i en stadig mer internasjonal verden tror jeg det blir vanskelig for Norge å belønne utdannelse i så liten grad som man gjør nå uten å miste mange høyt kvalifiserte arbeidstagere.

Hjernen er tung, stor, komplisert, energikrevende og vanskeliggjør fødsler. Men den er kjekk å ha, og den blir neppe mindre lønnsom i årene fremover.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere