*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Kvinner får ikke barn for å redde bygda

Nord-Norge «tømmes» for damer:

Mor barn på nyfødtavdeling.

Foto: (Getty Images)

Damene drar fra Nord-Norge. Fødepress lokker dem neppe hjem igjen.

Av Silje Charlotte Solstad, kommentator i Nordlys

Denne kommentaren ble først publisert i Nordnorsk Debatt.

I Kåfjord, i Bardu og på Moskenes. I disse tre kommunene er det stor overvekt av menn sammenlignet med damer. I hele Nord-Norge er det nå færre kvinner i fertil alder enn menn i samme aldersgruppe.

I Kåfjord var det for eksempel i 2019 hele 266 menn i alderen 20-39 år, men bare 206 kvinner.

Unge kvinner har forlatt bygdene i nord i årevis uten at noen har leet på øyelokket. Forgubbingen av Nord-Norge har skjedd i det stille. Det er en villet utvikling.

De gjenværende nordnorske kvinnene føder i tillegg så få barn, at statsminister Erna Solberg (Høyre) blir kalt inn på teppet i Stortinget for å forklare svikten i befolkningsutviklingen i landsdelen.

Les også: Nord-Norge kan ikke bare være en vond fortelling om tap og offer

Nå snakkes det om utfordringen, men det største fokuset er på at kvinner må føde barn. Ikke hvorfor kvinner skal ønske å bo i nord - eller hvorfor de i utgangspunktet dro.

Blant landets 422 kommuner har 368 kommuner mannsoverskudd, og 52 kommuner kvinneoverskudd. Mannsoverskuddet øker i takt med hvor lite sentral kommunen er.

Det store spørsmålet er om livet i grisgrendte nordnorske strøk er noe for kvinner.

Mye tyder på at svaret er nei.

For unge kvinner tar stadig mer utdanning i byer, forblir i byene (sørpå) og venter lengre med å få barn - om de i det hele tatt får barn.

- Skal vi få opp fødselstalla må flere unge jenter til distrikts-norge, sier sjeføkonom Jan L. Andreassen til NRK.

Men hva venter dem der?

  • Hvor mange kvinner vil risikere å måtte være hjemmeværende med småunger på bygdene, når den kommunale barnehagen nok en gang legges ned?
  • Hvilke kvinner ønsker med åpne øyne å gå inn i yrker og karriere, som de vet ikke gir lønn for strevet?

Les også: Senterpartiet fosser frem i Nord-Norge: Det gjenstridige folket

For nordnorske kvinner er dobbelt lønnstapere, viser tall fra Indeks Nordland. De både tjener dårligere enn menn og dårligere enn kvinner i Sør-Norge for den samme jobben. Mens godt betalte industriarbeidsplasser i distriktene ofte bekles av menn.

Kvinner skal liksom bare være med på lasset og nøye seg med smulene.

Hvilke sosiale nettverk finnes i ei forgubbet bygd? Hvilke kulturtilbud finnes det?

I en nylig rapport fra forskningsmiljøet NORCE i Tromsø, har man på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet samlet inn eksisterende kunnskap om Nord-Norge. Der står det blant annet at ungdom gjennom utdanningssystemet ledes systematisk mot de større byene, i tillegg til ut av landsdelen. Kjønnsdimensjonen er sterkt til stede: unge kvinner flytter i større grad enn unge menn.

De påpeker også dette: det finnes ingen tilgjengelige analyser som kan «gi strategiske grep for å skape stedssamfunn der begge kjønn opplever trygghet og utfordringer».

Det betyr kort og godt at ingen har tenkt på dette før, og ingen har sett på det. Det er jo et sted å begynne.

I Troms og Finnmark tar 68 prosent av menn videregående og høyere utdanning, mens 77 prosent av kvinnene gjør det samme, ifølge rapporten. Et desentralisert utdanningstilbud må til for å sikre spredning av nødvendig kompetanse. Det blir svært interessant å se hvordan det nye storfylket Troms og Finnmark vil sikre utdanningsstrukturen.

Vil man falle for fristelsen å slå sammen videregående skoler og legge ned i distriktene?

Les også: Tror fiskeriministerens forslag vil rasere næringen: – Vi blir sett på som kriminelle

En av Sparebanken Nord-Norges direktører Ronni Møller Pettersen, har tidligere skrevet om utviklingstrender for framtida og drømmer om en digital hverdag der folk jobber med alt mulig spennende og nytenkende fra en utpost i nord.

Selv har banken vært en sterk sentraliserende faktor. I 2016 la de ned 21 bankfilialer i Nord-Norge. Nå jobber nesten halvparten av konsernets 900 ansatte i Tromsø. Omtrent 100 i Bodø og rundt 40 i Alta. De har fortsatt 38 kontorer rundt i landsdelen, men nedleggelsen ble i 2016 begrunnet med digitalisering av banktjenester. Færre går til det fysiske kontoret.

Digitaliseringen av arbeidslivet har til nå ikke sørget for spredt bosetting. Bygdene trenger noe mer enn Wifi for å få folk til å bli. Eller for å komme hjem.

Samtidig legges stadig flere statlige arbeidsplasser til sentrale strøk. Skattekontorene er desimert, NAV-kontorene slått sammen. De store reformene har sentralisert arbeidslivet i tråd med urbaniseringen. Eller var det omvendt.

Verken privat eller statlig infrastruktur strekker seg ut i distriktene. Hvorfor skal kvinnene gjøre det?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag