*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Kysten betyr ingenting for Hurtigruta

Et hurtigruteskip på vein inn til Svolvær i Lofoten.

MER ENN BARE CRUISE: Hurtigruten, eller Kystruta som mange kaller den, er en livsviktig del av hverdagen til mange norske kystsamfunn. Her er et av hurtigruteskipene på vei inn til Svolvær i Lofoten sommeren 2016. Foto: Marianne Løvland (NTB)

På toppen i nord er det en liten plass som heter Berlevåg. Her har Hurtigruta anløp. I begynnelsen ble Hurtigruta møtt av en pram i åpen sjø, der passasjerer og gods ble overført.

Av Bjørn Tore Sjåstad, havnesjef i Berlevåg

Denne kommentaren ble først publisert i Nordnorsk Debatt. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Både i dag og i lengre tid så har jeg tenkt mye på Kystruta, eller Hurtigruta, som så mange fremdeles omtaler den som. Covid-19 har selvsagt påvirket Hurtigruta på lik linje med resten av Norge og verden.

Les også: Kritisk til Hurtigruten: - De rushet ut i markedet som Eddie the Eagle ut av hoppet

Hurtigruta har vært lojal mot kysten siden oppstarten i 1893, men har overlevd både krig og opp- og nedkonjukturer. Men nå i 2020 er vel Hurtigruten inne i sin vanskeligste periode. Det er vel i hovedsak Covid-19 som er skyld i dette, men det har de siste årene vært en klar distansering fra kystens behov, og ønsket om å fremstå som et cruiserederi.

Kysten betyr ingenting, men cruise betyr alt.

I 100 år gikk hurtigruta med norske båter med norsk mannskap og var en kjempeambassadør for Norge. En av Norges stoltheter. Nå har ledelsen i Hurtigruten valgt to driftsområder.

1. Kystruten med støtte fra staten
2. Cruiserederi rundt hele verden

Jeg var som havnesjef invitert av Hurtigruta til et møte i Bodø 18.6.2018. Dette var rett etter at Hurtigruta hadde tapt 4/11 av anbudet på kystruta fra Bergen-Kirkenes til Havila. Til min store overraskelse så sa lederen Daniel Skjeldam her at det var stor jubel internt i Hurtigruta, da de ville få skip frigitt til å kunne drive cruisevirksomhet, istedet for å yte service til kysten. Det forklarte ihvertfall prioriteringen i toppledelsen. Kysten betyr ingenting, men cruise betyr alt, og det har vi sett i praksis seinere.

Les også: Jeg søker med dette jobb som kommunikasjonsrådgiver i Hurtigruten!

På toppen i nord er det en liten plass som heter Berlevåg. Her har Hurtigruta anløp. I begynnelsen ble Hurtigruta møtt av en pram i åpen sjø, der passasjerer og gods ble overført. Senere kom Dampskipskaia.


Selv i dag
er samfunnet veldig avhengig av Hurtigruta/Kystruta. Vi har en stor fiskeindustri som nesten daglig sender ferskfisk til andre steder i Norge. Vi får daglig inn medisiner til vårt helsesenter og apotekutsalg. Det er ungdom som går på videregående skole som bruker Hurtigruta/Kystruta til å komme seg hjem til familien for ei helg etter ei uke eller to på hybel.

Hvordan ville situasjonen vært i sentrale strøk av landet om bussen eller toget kom bare hver femte dag?

Mye av godset kommer inn og ut av Berlevåg med Hurtigruta/Kystruta. Dette godset vil selvsagt finne andre veier; det vil si lastebiler. Vi har et mål om at det skal overføres gods fra vei til bane/sjø. Her gjør vi i praksis det motsatte.

I tillegg er det transport av lokalreisende hele året. Eneste alternative kollektivmulighet vi har er med fly.

Les også: Hva er det Hurtigruten ikke forstår?

Berlevåg og andre plasser på kysten kan være isolert i perioder med stengte veier, og Hurtigruta/Kystruta er da et godt alternativ. De har selvsagt sine begrensinger med vær og vind, men det lever vi godt med.

Nå har Hurtigruta fått aksept fra Samferdselsdepartementet for at de kun skal bruke to av 11 hurtigruteskip som skal betjene hele strekningen fra Bergen til Kirkenes. Dette betyr at vi kun får anløp hver femte eller sjette dag. Hvordan ville situasjonen vært i sentrale strøk av landet om bussen eller toget kom bare hver femte dag? Hvordan ville det være om fremføringstiden for gods ble økt med fem-seks dager?

11 skip i normal drift vil koste penger, men det vil være flere tusen som slipper å gå permittert både ombord i båtene - og i store og små havner.

Jeg registrerer også at riksmedia bruker mye energi på å finne ut hvem som eier hurtigruta, kritisere ledelsen for dårlig kultur, for dårlige rutiner, for å registrere skip i NIS-register også videre. Jeg har ennå ikke registrert at noen skriver om konsekvensene dette har for kysten - der Hurtigruta virkelig skal gjøre en jobb. Jeg er sikker på at VG, DN, NRK, Dagbladet og TV2 er hjertelig velkommen til Berlevåg eller en annen havn for å se hvilke konsekvenser dette har for små lokalsamfunn. Det er nok mer interesant enn om det er et pensjonsfond i Canada som eier noe i et investeringsfond i Luxenburg.

Les også: Ikonet falmer - minutt for minutt

Så er det også mange politikere som må gjøre noe i denne situasjonen. Det holder ikke at en med en avtale mellom Hurtigruten og Samferdselsdepartementet legger kysten død. Samferdselsdepartementet betaler i tillegg fullt ut kompensasjon til Hurtigruten, mens Hurtigruten ikke bryr seg om alle sine samarbeidspartnere i 34 havner langs kysten. Jeg skulle også ønske at Samferdselsdepartementet hadde sett konsekvensen for alle andre som er involvert.

Jeg tror at denne vanskelige perioden vil vare ihvertfall gjennom vinteren, og vil ønske at politikerne fant en mulighet til at de opprettholder Kystruten gjennom vinteren.

Les også: En fullstendig kollaps

11 skip i normal drift vil koste penger, men det vil være flere tusen som slipper å gå permittert både ombord i båtene - og i store og små havner.

Skal en fortsette med kun to båter så kunne det være fristende og si at da kunne en like godt stoppe alle og stoppe betalingen til Hurtigruten og spare litt penger.

Så får den som går sist hjem fra jobb bare slokke lyset.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.