Det konkluderte den regjeringsoppnevnte Helsepersonellkomiteen i sin rapport som ble lagt fram torsdag.
– Det er tid for handling, sa kommisjonensleder Gunnar Bovim da han presenterte funnene.
Helsepersonellkomiteen har undersøkt behovet for helsepersonell og kompetanse fram mot 2040.
Utvalget har jobbet med problemstillingen siden 2021.
– I de tyve siste årene har det blitt 40.000 flere over 80 år. Men i de tyve årene fra 2022 til 2040 så blir det 250,000 flere over åtti år. Det er et totalt endring av paradigmet, sa Bovim.
– Kanskje er det nå vi må erkjenne det som ingen vil si, men som alle må ha hørt: Det er ingen vei utenom at det blir færre ansatte per pasient, sa han.
Og fortsatte:
– Det hjelper ikke med en milliard her og en milliard der. Det blir færre ansatte per pasient. Den erkjennelsen må vi ta med oss på alle nivå.
– Ingen vei utenom
– Vi kan ikke se for oss noen politisk retning, politisk initiativ eller satsing som overdøver dette. Det er ingen vei utenom færre ansatte per pasient, sa Bovin videre under rapportfremleggelsen.
Han sa også at utvalget er optimister.
– Vi har forslag som vi mener sørger for at vi får dette til på en god måte, sa han.
Bovim mener Norge har et godt utgangspunkt for å takle denne endringen og viser til at Norge i dag har flest helseansatte per 1.000 innbyggere i Europa, skriver NTB.
Les også: Én million nordmenn har blitt «borte» – det skaper et enda større problem
Han viste også til at veksten i etterspørselen etter arbeidskraft i spesialisthelsetjenesten kommer til å øke.
I 2040 er den antatte etterspørselsveksten i sykehusene 50.000 flere årsverk i sykehusene enn i dag, og rundt 100.000 flere i kommunene.
Kommisjonen mener imidlertid det er lite realistisk å øke bemanningen i så stor grad som befolkningsveksten og dagens oppgaveløsning tilsier.
De ber regjeringen ta i bruk de ansattes kompetanse på en bedre måte, øke bruken av faste stillinger og satse mer på teknologi for å avlaste personellet og gjøre pasientene mer egnet til å hjelpe seg selv.
Rett kompetanse på rett tid
Utvalget foreslår også å utvide utviklingsarbeidet i Tørn-prosjektet, der det gjøres forsøk på å omorganisere oppgavene i kommunenes omsorgstjenester.
Det skjer blant annet ved fokus på riktig bruk av kompetanse til riktig tid, og flere på heltid.
– Den gode nyheten er at kommisjonen foreslår tiltak som gjør at sammenbruddet kan unngås. Spekter støtter både en gjennomgang av sykehusstrukturen og at det må prioriteres strengere hvilke tilbud helsetjenesten skal gi, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten til NTB.
Norsk Sykepleierforbund mener at kommisjonen stiller riktig diagnose på dagens situasjon.
– Sykepleiermangel og annen personellmangel er overalt i kommunene og på sykehus. Det er en krise. Nå må vi gå løs på oppgaven med å løse sykepleierkrisen. Den løsningen må ta utgangspunkt i pasientens og befolkningens helsebehov, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til nyhetsbyrået.
Seks timer søvn fordelt på 72 timer. Man kan jo spørre seg hvor forsvarlig det er
– Kunne ha vært mer offensiv
Sykepleierforbundet er enig med Bovim i at det ikke blir mulig å sikre en bemanning på et ubegrenset høyt nivå.
– Det virker likevel ikke som realistisk å planlegge utviklingen fremover med utgangspunkt i SSBs minimumsalternativ for personellbehov. Dette kaller SSB selv urealistisk. Om dette blir gjeldende politikk, vil vi styre mot en helse- og omsorgstjeneste med lavere kapasitet og kompetanse, sier Sverresdatter Larsen.
Delta-leder Trond Ellefsen sier at kommisjonen burde ha vært mer offensiv.
– Kommisjonen kunne i større grad laget framskrivninger som tar inn over seg en bedre oppgavedeling, sier Ellefsen.
Det spilles på vår samvittighet over en lav sko, og vi er flere som har fått nok
Advarer mot færre ansatte i eldreomsorgen
Nasjonalforeningen for folkehelsen er ifølge NTB bekymret for at økt innsats fra pårørende og frivillige blir sett på som del av løsningen på økt omsorgsbehov.
I forkant av rapporten sa Nasjonalforeningen for folkehelsen at de er bekymret for at pårørende og frivillige blir pekt på som løsningen i fremtidens eldreomsorg.
– Pårørende yter i dag omtrent like mye omsorg som den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mange er utslitte, og blir selv syke. Her er det ikke mer kapasitet å hente, sa generalsekretær i foreningen, Mina Gerhardsen.
Det er i dag rundt 101.000 personer med demens i Norge, og for hver demenssyk regnes det med at det står fire nære pårørende.
Ifølge foreningen er det mye som tyder på at økt innsats fra pårørende og frivillige blir sett på som del av løsningen på økt omsorgsbehov.
– Vi får flere eldre og antall med demens dobles i løpet av et par tiår. Siden eldreomsorgen allerede er på et minimumsnivå, advarer vi mot å kutte i bemanningen i eldreomsorgen. Pårørende er ofte allerede utslitte, og trenger heller mer avlastning enn ytterligere belastning, sa Gerhardsen.
