Den debatt-teknikken bruker justisminister Kallmyr til de grader i et svar til meg i Nettavisen 16. desember. Men jeg tror han undervurderer leserne.

Jeg skrev samme dag en blogg om at det mest alvorlige feilgrepet i justisbudsjettet for i år og neste år er at opptaket av nye politistudenter nesten halveres fra tidligere 720 til 400 per år. Hovedstaden rammes spesielt fordi hele den siste nedskjæringen skal tas her, slik at det bare blir 80-90 politistudenter igjen i Oslo. Enda verre blir det når justisministeren begrunnet dette med at han bare vil «beholde Oslo fram til vi får en ny Politihøgskole på Østlandet på plass» (Nrk Debatten 4/12).

Les også: Et sprik mellom liv og lære som slår det meste

Ikke noe svar

I sitt svar på denne kritikken sier ikke Kallmyr ett ord om hvorfor han mener det er riktig å kutte så kraftig i antall nye politistudenter, og dermed i muligheten for å få flere politifolk i framtida. Heller ikke om hvorfor han vil flytte Politihøyskolen ut et eller annet sted på Østlandet, og dermed bryter med Jeløya-erklæringen fra 2018 der regjeringen bare ville flytte den ut av Oslo sentrum - og åpnet for andre steder i hovedstaden.

Isteden setter han i gang med den faste omstridte skrytelista av hvor mange flere politifolk regjeringen har skaffet, og skryter også av at det blir 1000 flere politifolk de neste tre årene.

Les også: Stor test: Her er det beste juleølet (+)

Ja, nettopp!

Det kan bli en økning også kommende år fordi politi-utdanningen er treårig, og det tar tre år før justisministerens kutt ned til 400 politistudenter slår ut for fullt. Så økningen vil kunne fortsette fram til da, avhengig av budsjettene, og slik ville det vært videre hvis regjeringen ikke hadde kuttet så kraftig.

Heller ikke den økningen i politifolk som Kallmyr skryter av siden 2013, ville kunne skjedd hvis ikke den rødgrønne regjeringen fra 2010 hadde økt antall politistudenter til 720 - som ble holdt på helt til justisministeren begynte å kutte i fjor.

Poenget mitt er altså at forutsetningen for at vi har fått flere politifolk siden 2013, og kan få det i tre år til framover, er at opptaket ved Politihøyskolen fram til 2018 var 720.

Les også: Vi må unngå svenske-fella og ikke skjønnmale gjengsituasjonen

Når det begynner å komme ut kull med langt færre vil utviklingen stagnere. Kallmyr skriver da også selv at mens politidekningen vil være to politifolk per tusen innbyggere i 2020, vil den være omtrent det samme, det vil si 2,13 i 2025.

Det blir vanskelig å øke noe særlig etter hvert som kuttet til et opptak på bare 400 politistudenter slår ut for fullt. Antallet som går av med pensjon eller slutter hvert år ligger rundt tre hundre, noen faller fra under veis i utdanningen, og noen søker annet arbeid.

Selve forutsetningen

Jeg har aldri tatt opp noen tall-diskusjon med justisministeren om hvor mange politifolk den nåværende regjeringen har skaffet vs den rødgrønne.

Den sistnevntes budsjetter kan heller ikke bare roses opp i skyene. Men det jeg har påpekt er at selve forutsetningen for enhver regjering som ønsker flere politifolk, er at det blir tatt opp nok politistudenter til at dette er mulig - slik det skjedde 2010-2018.

Jeg hadde håpet Kallmyr hadde villet diskutere dette, og til og med kunnet revurdere antallet på Politihøyskolen i årene framover, men den gang ei.

Innlegget fortsetter under meningsmålingen.

Grunnen til at jeg synes dette er alvorlig er at jeg tror vi, samme hvordan vi snur og vender på det, har for lite politi i Norge, og vil fortsette å ha det med justisministerens opplegg.

Her kan du lese flere innlegg av Jan Bøhler.

Etter at politianalysen, eller Killingren-rapporten fra 2008, satte opp to politifolk per tusen innbyggere innen 2020 som mål, har politiet fått mange nye store og økende oppgaver. Det gjelder vold i nære relasjoner og æresvold, terror og beredskap, nettkriminalitet og ID-tyverier, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, økende ungdomskriminalitet og kriminelle gjenger.

Se det fra politiets side

På alle disse områdene krever vi på Stortinget og media stadig økt innsats av politiet.

Samtidig er det et rop landet rundt i alle politidistrikter om at de ikke rykker ut til hendelser eller kommer altfor seint, at de etterforsker for lite og henlegger tusenvis av saker, at de driver for lite forebygging og ikke er til stede i nærmiljøene. Den såkalte nærpolitireformen som regjering og storting har pålagt politiet har heller ikke gjort situasjonen enklere.

Det er behov for at vi politikere også ser situasjonen fra politiets side når de kritiseres for ikke å rykke ut, eller for ikke å gjøre nok med nye store oppgaver som nettkriminalitet.

Les også: Svenske forskere avslører statlig press for å skjule «svenske tilstander»

Jeg mener det også handler om at de trenger mer ressurser og flere politifolk, og at vi bør legge lista høyere enn rundt to per tusen innbyggere. Det er naturlig å se til andre europeiske land som Tyskland, Østerrike, Nederland, Belgia, Frankrike med flere, der de har 3 - 3,5 politifolk per tusen innbyggere.

Unngå svenske-fella

Jeg viste i bloggen min til at Boris Johnson nå vil øke med 20.000, og Stefan Löfven med 10.000 flere politifolk i Sverige, så også de kommer opp i cirka tre per tusen.

Det fikk justisministeren til å påstå at jeg skjønnmaler situasjonen i nabolandet. Nei, absolutt ikke. Han kan bare lese min forrige blogg i Nettavisen «Vi må unngå svenske-fella og ikke skjønnmale situasjonen».

Jeg mener nettopp at vi ikke må gjøre samme tabbe som svenskene, som har ventet med å bygge opp politi-ressursene til de har fått en dramatisk alvorlig gjeng-situasjon. De må gjøre en stor sjau som kommer altfor seint.

Vi bør isteden lære av svenskenes feil og bygge opp politiressursene jevnt og trutt, slik vi startet på med 720 nye politistudenter per år fra 2010-2018.

Problemet er at justisministeren ikke later til å forstå at vi trenger en slik jevn oppbygging.