RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Jan Heidegård kom til UNN i hui og hast. Så måtte han vente i flere dager på å få de skadde fingrene lappet sammen. Foto: Ola Solvang
Jan Heidegård kom til UNN i hui og hast. Så måtte han vente i flere dager på å få de skadde fingrene lappet sammen. Foto: Ola Solvang

Lå skrubbet og klargjort for operasjon i fire dager på rad

Jan kappet fingrene mandag, men UNN hadde ikke tid til å operere før torsdag: Måtte faste og lå skrubbet og klargjort for operasjon fire dager på rad

(NORDLYS): - Sykehusdriften her i Tromsø er på et lavmål. Jeg fikk bedre behandling på feltsykehuset i Libanon på 80-tallet, sier pasient Jan Heidegård (50) fra Lødingen, til Nordlys etter en traumatisk uke.

Han ble sendt til UNN i Tromsø for øyeblikkelig hjelp etter at han kappet to fingre inn til beinet på ei sag under arbeid hjemme mandag.

- Legevakta sendte meg først til sykehuset i Harstad hvor de tok røntgen og ga meg bedøvelse. Der fikk de beskjed fra UNN i Tromsø om at jeg skulle dit så fort som mulig for å bli operert, forteller han.

Utsatt, utsatt og atter utsatt

Straks han kom inn på sykehuset i Tromsø ble han vasket og klargjort for operasjon. Men ingenting skjedde. Tirsdag morgen ble han undersøkt igjen, og om kvelden klargjort for operasjon på nytt. Men ingenting skjedde. Så ble det onsdag, og Jan ble klargjort for operasjon for tredje gang. Men det ble ingen operasjon da heller.

- Torsdag satte jeg foten ned og sa at: «Enten blir det operasjon nå, eller så skrives jeg ut - og da går jeg til advokat og media med saken», forteller han.

Klokka 12 ble han endelig lagt på operasjonsbordet og fikk pekefingeren og ringfingeren på venstre hånd lappet sammen.

Økt infeksjonsrisiko

I forbindelse med klargjøringa for operasjonen måtte han også faste i seks timer hver gang, noe som er en ekstra belastning for en som har diabetes.

- Å faste fire dager på rad sliter på helsa, og det reduserer sjansen for vellykkethet når blodsukkeret går i ball. Høyt blodsukker øker infeksjonsfaren, og fingrene var kuttet inn til beinet. Faren for amputasjon er større for en diabetiker, sier han.

- Hva var begrunnelsen for at operasjonen ble utsatt og utsatt?

- Jeg fikk egentlig ingen begrunnelse, bare at det var andre ting som hastet mer. Kapasiteten er rett og slett for dårlig. Det var også ti andre pasienter som lå på korridoren, så jeg var ikke den neste som måtte vente. Det må jo være noe som ikke stemmer når øyeblikkelig hjelp viser seg å være fire dager.

- Tenk på hva det koster i menneskelig lidelse

Det hører med til historien at etter at Jan endelig var blitt operert, så fikk han beskjed om at han skulle reise hjem søndag og komme tilbake til sykehuset igjen tirsdag. Dette nektet han imidlertid.

- Skulle jeg reise 35 mil sørover på søndag, bare for å snu og reise 35 mil nordover igjen mandag kveld for å være klar tirsdag morgen? Jeg ga klar beskjed om at dette var helt uaktuelt.

Heidegård skryter av at sykehuset har flotte sykepleiere som gjør så godt de kan, men har ellers ikke mye godt å si om sykehusdrifta.

- Folk kalles inn, sendes hjem, sendes opp og ned, sendes ut og inn. Tenk på hva alt dette rotet koster samfunnet, og tenk hva det koster i menneskelig lidelse. Hvorfor sendte de meg hit når det allerede var så mange som lå i kø her?

- Ei ekstraordinær uke

Kommunikasjonsrådgiver Jan Fredrik Frantzen ved UNN sier at årsaken til de mange utsatte operasjonene i uken som gikk, var en unormalt stor pågang av pasienter.

- Det var ei ekstraordinær uke. Vi hadde veldig mange pasienter på «øyeblikkelig hjelp», et unormalt høyt trykk. Mange planlagte operasjoner måtte også utsettes på grunn av dette, og det er bare å beklage, sier han.

- Har vært slik i flere år

Professor og overlege ved avdeling for ortopedi og plastikkirurgi, Louis de Weerd, bekrefter historien til Jan Heidegård.

- Jeg synes det er helt uakseptabelt det han har opplevd. Dessverre skjer dette veldig ofte. Det er mange pasienter som får operasjonen utsatt flere ganger, og dette er meget frustrerende både for dem selv og for pleierne, sier han.

De Weerd sier det er riktig at det er operasjonskapasiteten som er for liten, med blant annet for få operasjonssykepleiere.

- Dette er ikke noe nytt problem. Slik har det vært i flere år, og dette burde sykehusledelsen ha tatt tak i for lenge siden, sier han.

Les flere saker fra Nordlys her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere