RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Langer ut mot redningspakken

(Reuters)
Sist oppdatert:
Mener at avtalen med Hellas bare forverrer eurokrisen.

I slutten av oktober ble det fremlagt en kriseavtale for Hellas som innbefatter at halvparten av gjelden landet har til private kreditorer skal bli kuttet. Nå slår Athanasios Orphanides, sentralbanksjefen på Kypros og medlem av Den europeiske sentralbanken alarm, ved å advare mot at den rett og slett er skadelig.

- En mulig haircut (betegnelse når obligasjonseierne må ta tap journ. anm.) på Hellas gjeld er unødvendig og det er skadelig for Hellas og eurosonen som helhet. Jeg mener fortsatt dette, sier Orphanides til avisen Kathimerini, ifølge Reuters.

Orphanides har tidligere vært ute og varslet at det ikke vil komme noen kutt i grekernes gjeld, noe han nå blir konfrontert med.

- Dessverre har man nå sett en forverring i eurosonen, som jeg mener var helt forutsaigbart.

Han mener at det å tvinge privat sektor til å ta kutt har økt bekymringene knyttet til gjelden til andre land og at det øker lånekostnadene disse må betale. Den siste uken har renten Italia må betale opplevd å stige til nye rekordnivåer, og også renten til andre euroland har steget markant.

- Dette er hvorfor president Trichet og andre sentralbankere oppfordret myndighetene til å avstå fra slike avgjørelser, sier Orphanides.

Omfattende pakke
Lederne i EU kom den 26. oktober frem til en avtale med private banker og forsikringsselskaper, som sitter på gresk gjeld, om at de må akseptere et tap på 50 prosent av de greske statsobligasjonene de sitter på.Tidligere i sommer ble det inngått en avtale der de private investorene aksepterte et kutt på 21 prosent, men dette viste seg kjapt å ikke være nok.

Ettersom Hellas også skylder penger til andre vil det reelle kuttet i gjelden bli på nærmere 30 prosent.

Avtalen skal først ha blitt en realitet da den tyse forbundskansleren Angela Merkel og den franske presidenten Nicolas Sarkozy selv tok aktiv part i forhandlingene med bankene. Først etter åtte timer med forhandlinger skal bankene ha gått med på kravet.

Ved å gjøre dette er det ventet at den greske gjeldsbyrden vil bli redusert med 100 milliarder euro, fra 160 prosent av BNP nå til 120 prosent av BNP i 2020. En gjeld tilsvarende 120 prosent av BNP er omtrent det nivået Italia ligger på i dag.

Dette er den samme krisepakken som tvang Georgios A. Papandreou til å trekke seg som statsminister etter at han sjokkerte hele verden med å kreve folkeavstemning på den.

Kan være for lite
Flere har tidligere signalisert at det må kraftigere lut til for at grekerne skal få hodet over vannet.

Det internasjonale pengefondet (IMF) mener at Hellas trenger å få kuttet gjelden sin med minst 60 prosent for at den vil kunne bli bærekraftig.

Etter at landet sminket regnskapene sine, slik at det fikk bli euromedlem og dermed låne penger billig, har det mottatt krisehjelp fra EU, Den europeiske sentralbanken og IMF.

Kan gi frykt
Når de private må ta tapene sine vil mange følge med på hva kredittvurderingsbyråene vil si.

Tidligere har disse meldt at en avtale der de private investorene i praksis blir tvunget til å måtte ta store tap vil være det samme som at Hellas misligholder gjelden, bedre kjent som å gå konkurs.

Skulle dette skje kan det ende med enorme utslag da dette vil utløse de såkalte kredittforsikringene (Credit default swap eller CDS) som aktørene har på gjelden. CDS-markedet er enormt og uoversiktlig da det ikke er nødvendig å eie det underliggende instrumentet i en CDS-avtale.

Skulle imidlertid ikke CDSene bli utløst kan det skape en situasjon der investorene vil kreve høyere rente av de andre eurolandene for å låne dem penger. Dette på grunn av at de da frykter at de ikke lenger kan forsikre investeringene sine mot tap.

Les mer om CDS her: Denne grafen kan få verden til å kollapse

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere