*Nettavisen* Nyheter.

Lavere arbeidsledighet

Arbeidsledigheten i Norge har begynt å falle, ifølge Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (AKU)

19.05.08 00:54

Ifølge AKU-undersøkelsen var arbeidsledigheten i Norge 4,4 prosent tremånedersperioden desember til februar. Det er ned fra 4,6 prosent i tremånedersperioden november til januar.



Makroøkonomene hadde jevn over ventet et uendret tall på 4,6 prosent, ifølge Reuters.



Antallet arbeidsledige har falt fra 109.000 til 105.000.



Sysselsettingen har imidlertid bare økt marginalt, fra 2.270.000 til 2.272.000.



Statistisk sentralbyrå skriver at tallene bekrefter at ledigheten er på vei nedover.



Det er likevel langt fra noe høytrykk på jobbmarkedet. Antallet ledige har bare falt marginalt, og enda mindre hvis man i stedet ser på tallet for registrert ledige på Aetat.



Dessuten har utførte ukeverk fortsatt å falle, en trend man har sett fra 1998.



Bakgrunn

Det er to undersøkelser av nivået på arbeidsledigheten i Norge. Statistisk sentralbyrå gjør en spørreundersøkelse, Arbeidskraftundersøkelsen, som forkortes AKU. Aetat registrerer på sin side dem som melder seg ledige på arbeidskontorene.



Arbeidskraftundersøkelsen publiseres kvartalsvis, men enkelte sesongjusterte hovedtall publiseres månedlig, og det er disse som får mest oppmerksomhet. Det som da kommer er et glidende tremåneders snitt. Ofte omtales imidlertid tallet litt sleivete som å gjelde den midterste av måneden, altså slik at tallet for august til oktober omtales som september-tallet. AKU-tallene kommer rundt en måned etter at tremånedersperioden er slutt.



Registrerte ledige fra Aetat publiseres månedlig, like etter månedsskiftet. Det kommer tall for ulike sektorer, ulike landsdeler, med og uten sesongsjustering, og så videre. I tillegg kommer tall fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak. Det tallet som får mest oppmerksomhet er likevel helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, uten sesongjustering.



Aetat publiserer samtidig tall for antallet annonserte ledige stillinger, som kan være en indikator på etterspørselen etter arbeidskraft.



Det er ofte avvik mellom undersøkelsene. AKU-undersøkelsen fanger også opp ledige som ikke har registrert seg, for eksempel fordi de innser at de ikke vil få trygd. Dette kan for eksempel gjelde nyutdannede. På den andre siden kan en del mottagere av dagpenger anse seg selv som førtidspensjonert i AKU, men fortsatt være registrert ledige. I perioder med høy ledighet, økes antallet tiltaksplasser. Personer på slike tiltak regnes ikke med i Aetat-tallene, men i stor grad i AKU. Det finnes flere slike forklaringer på avvik.



Det har vist seg at AKU-undersøkelsen i noen tilfeller har fanget opp økningen i ledigheten tidligere, for eksempel. fordi man også får med seg nyutdannede som ikke registrerer seg som ledige. På den andre siden er det betydelige feilmarginer i AKU-tallene fra måned til måned, fordi de baserer seg på en spørreundersøkelse blant et utvalg.



I det kortsiktige bildet er Aetats tall viktigst, fordi de kommer raskt og har mindre feilmargin.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.