Bankenes prisliste på boliglån kan være vanskelig å forstå. For hvordan kan det ha seg at dess lavere ett boliglån er, jo høyere blir renten? (Se Dnb Nors prisliste på boliglån nederst i saken).

Flere banker har ulike rentebetingelser avhengig av hvor stort lånet er. Er det da slik at renten til kunden oppjusteres i henhold til prislisten ettersom lånets størrelse synker under de ulike trappesatsene? Og må du selv passe på at du har riktig rente?

Vanlig logikk tilsier at dess lavere ett lån blir, jo høyere sikkerhet har banken og dermed er grunnlaget for lavere rente tilstede, ikke høyere.

NA24 har spurt flere banker og aktører i finansnæringen om prispolitikken på boliglån.

Her er svarene vi fikk:

Informasjonssjef Johnny Anderson, Skandiabanken
Det gjelder nok for de fleste banker at rentebetingelsene kan justeres etter hvert som boliglånet betales ned. I Skandiabanken får du rentesats etter hvor stort lånet er i forhold til boligens verdi. Rentesatsen settes for tre kategorier av lånestørrelse; 60, 75 og 85 prosent av boligens verdi.

Dersom du har betalt mye ned på lånet eller har fått en ny verditakst på huset som gjør at lånet går ned fra f.eks. 75 prosent til 60 prosent av boligens verdi, kan du kontakte banken og få nedjustert rentesatsen etter gjeldende priser. Ettersom markedet svinger er vi avhengig av oppdaterte verditakster for å kunne vite størrelsesforholdet mellom lånet og boligens verdi, og derfor er ikke denne prosessen automatisert.

Kommunikasjonsrådgiver Stian Arnesen, Fokus Bank
Begrunnelsen for ulik rente på ulike nivå - hos oss og andre banker - er at store lån representerer et større forretningsomfang for banken. Våre kunder vil ikke få høyere rente dersom lånet betales ned under de ulike tersklene.

Informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen, Dnb Nor
I DnB NOR beholder kunden rentebetingelsene på boliglånet selv om lånet nedbetales slik at det treffer en ny rentekorridor.

Informasjonssjef Thomas Sevang, Nordea
Nei, rentebetingelsene øker ikke når kunden nedbetaler lånet. Det er bevilget lån som bestemmer renten på lånet. Etterhvert som lånet nedbetales øker jo bankens sikkerhet, og da er det jo rimelig å beholde sine gode rentebetingelser.

Fagpolitisk direktør Jorge Jensen i Forbrukerrådet
Normalen er at dess mer en kunde betaler ned på lånet, dess billigere blir lånet. For eksempel når man passerer terskelen fra 80% - lån til 60%-lån. Når disse tersklene passeres vil det være en fordel for forbrukere at justeringen går automatisk. Egentlig er det enn ”greit”, det er bra fordi det alltid vil være forbrukere som ikke nødvendigvis har kontroll på hvor langt de har kommet i nedbetalingen. Dersom det skulle være slik at forbrukere må gjøre krav på å få ei ny rente vil man betale for mye for lånet.

Det som også kan skje er at man ved å betale ned på lånet slutter å oppfylle kravene til enkelte fordelsprogram. Vi har vært borti fordelsprogram som har lånebeløp som betingelsen. Når man passerer terskelverdien vil man ikke lengre oppfylle programkravene og får et dyrere lån. Normalt skal kunden varsles om at man ikke lengre oppfyller kravene for programmet og få tid til å reposisjonere seg. Forbrukerrådet oppfordrer forbrukere til å prøve vilkårene i nye banker, hvis de opplever å få slik varsling.

Det du skriver antyder at dess lavere lån, dess dyrere lån. Det er i så fall en ulogisk prisfastsetting av lån, ettersom bankens risiko for mislighold avtar dess lavere lånebeløpet er.

Hvis du likevel finner slik trappetrinnsprising som du beskriver, er det et eksempel på at banken setter eget inntjeningsbehov fremfor bankfaglig begrunnet prising.

Assisterende direktør Rolf Mæhle i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)
Jeg kan ikke svare for alle banker i Norge, men mitt inntrykk er at de fleste ikke oppjusterer renten når lånet på grunn av løpende nedbetaling synker under de ulike beløpsgrensene. Med andre ord; den opprinnelige rentesatsen følger lånet i hele løpetiden, bortsett fra løpende renteendringer som skyldes endringer i pengemarkedsrentene.

Dersom kunden derimot velger å refinansiere, vil ny rentesats være avhengig av størrelsen på refinansieringen.

Forbrukerråd 1: Rentesatsene mellom de ulike beløpsgrensene kan være relativt høye, så det er viktig at kundene setter seg godt inn i dette. Det samme gjelder hvorvidt rentesatsen automatisk øker når lånet synker under en bestemt beløpsgrense, selv om mitt inntrykk som sagt er at de fleste banker ikke har en slik automatikk.

Forbrukerråd 2: Dersom lånebehovet ligger i grenseland mellom to slike beløpsgrenser, vil det for mange være mulig og aktuelt å ta opp et rammelån der rammen overstiger beløpsgrensen og gir den lavere renten. Opptrekket, derimot, behøver ikke å overstige beløpsgrensen.

Det sentrale er at kundene er klar over hvilke regler og rutiner som gjelder. Konkurransen i det norske boliglånsmarkedet er knallhard, og kundene er tjent med at det også er forskjeller mellom de ulike låneproduktene som gjør at hver enkelt kan velge det som passer best for en selv.

Ta heller ett lån på to millioner
Mæhles poeng illustreres godt av prislisten til Dnb Nor. Som vi ser av tabellen under lønner det seg å ta ett boliglån (rammelån) på to millioner kroner i stedet for ett på 1,9.

0,3 prosentpoeng lavere rente gir cirka 6000 kroner mindre i rentekostnader per år.