Både Miljøpartiet de Grønne (MDG), Venstre og KrF havner under sperregrensen på fire prosent i gjennomsnitt i de nasjonale meningsmålingene i mars, viser en oversikt fra nettstedet Pollofpolls.
Mest tilbake går MDG, som har bygget opp sin politikk rundt klima- og miljøsaken, til et gjennomsnittlig resultat på 3,8 prosent. Det er det laveste resultatet partiet er blitt målt til i målingene på to år. Partiet har ikke vært under sperregrensen i gjennomsnitt på målingene siden april 2019 (3,9 prosent).
Venstre fikk i mars et gjennomsnittlig resultat på 3,0 prosent, og KrF 3,1 prosent.
Se resultatene for alle partiene lenger ned.
Les også: MDG taper terreng på målingene: - Vi ser elementer av en tålegrense
- Særlig MDG sliter
Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, mener det er én viktig grunn til miljøpartiets tilbakegang.
- Jeg tror årsaken er at klima- og miljøsaken kommer i skyggen av pandemien. I lokalvalget i 2019 var det ingen saker som var viktigere for norske velgere enn miljø og klima, særlig blant unge velgere, og siden da har det rett og slett forsvunnet litt i skyggen av det som alle nå er opptatt av, pandemien, sier Bergh til Nettavisen, og påpeker:
- Dette er nok forklaring på at særlig MDG sliter med å komme seg over sperregrensen, fordi de er et parti som omtrent bare mobiliserer velgere på miljø- og klimasaken.
Partiet, som hadde landsmøte i slutten av mars, har sakte, men sikkert dalt på snittmålingene siden rekordmålingen på 6,7 prosent i september 2019. I februar i år fikk de et gjennomsnittlig resultat på 4,5 prosent, før de nå altså ser 3-tallet.
- Så vi er ikke så opptatt av klima og miljø når koronaen herjer?
- Nei, jeg tenker ikke det. Koronaen er så altoverskyggende at andre saker havner i skyggen. Det kan man også si om innvandring, som heller ikke er en sak som diskuteres mye for tiden, sier Bergh.
Les også: Nytt oppsiktsvekkende MDG-forslag: Vil åpne for forbud mot gratis parkering
- Veldig påfallende
En undersøkelse Norstat har utført for Aftenposten, viser også at miljøsaken ikke lenger er den viktigste saken for velgerne ved høstens stortingsvalg.
På spørsmål om hvilke to saker som er viktigst for dem, svarer flest at den viktigste saken er sosiale forskjeller i samfunnet (29 prosent). Deretter kommer helse (25 prosent), skatter og avgifter (21 prosent) og miljø (19 prosent).
- Jeg synes det er veldig påfallende, nettopp fordi miljø og klima var så viktig før pandemien. Det er en sak som har vært veldig viktig for velgerne, særlig den yngre generasjonen. Det er ingenting som har vært i nærheten, sier Bergh.
Valgforskeren tror likevel at miljøsaken vil komme på dagsorden igjen, men spørsmålet er om det skjer i tide til valget.
- Jeg vil tro miljø og klima vil komme sterkere tilbake når norsk politikk blir mer normal. Men det vil gjenstå å se om det blir før stortingsvalget, sier han.
Forskjell by og land
Undersøkelsen viser imidlertid at det er store forskjeller mellom hva folk i byene og distriktene er mest opptatt av i valget. Mens 36 prosent av velgerne i Oslo svarer at miljø er viktig for dem, svarer 18 prosent det samme i distriktene.
- Slik har det også alltid vært, en sentrum/periferi-dimensjon. Der urbane velgere er mer opptatt av klima og miljø, unge velgere og kvinner i større grad enn menn, sier Bergh.
- Hvorfor er det så store forskjeller mellom by og land?
- Det er et stort spørsmål, og handler en del om hva slags liv man lever og livsstil som er forskjellig i byene og på landet. Man har litt ulike oppfatninger av hva som er viktig i by og land, og det kommer også til uttrykk når man snakker om klima og miljø, sier valgforskeren.
- Kommer gradvis til Norge
Bergh viser også til at det er tydelige forskjeller mellom hva yngre og eldre velgere setter som sine viktigste saker.
- I de siste årene har det blitt veldig tydelig at de yngre er mer opptatt av klima og miljø enn de eldre. Generasjonskonflikter ser man jo veldig tydelig i mange andre land. Storbritannia med Brexit for eksempel, der det var store generasjonsforskjeller, sier han, og understreker:
- Det kommer også gradvis til Norge virker det som. De yngre har andre prioriteringer enn de eldre. Slik var det ikke for ti år siden, men forskjellene er blitt større.
En som har vært inne på dette, er den britiske forskeren Ronald Inglehart. Han ville bort fra den tradisjonelle høyre/venstre-aksen i politikken, og innførte begrepet post-materialisme. Altså en følelse av at verden ikke handler om å karre til seg, men at det er nye og andre verdier som er viktige, som miljø, liberalisme og seksuell frigjøring.
- Er det et slikt system vi ser konturene av i Norge?
- Jeg tror nok at det er et poeng. Inglehart vil si at det er generasjonsforskjeller, og at de eldre generasjonene vokste opp i en annen tid der materielle spørsmål var viktig for politikken. Mens de generasjonene som har vokst opp i velstand og ikke har noen materielle utfordringer, de blir mer opptatt av miljø og klima, likestilling og andre verdispørsmål. Han har spådd at dette vil skje i mange tiår, og han har nok overdrevet litt, sier Bergh.
- Blitt mye viktigere
Men at nettopp sosiale forskjeller og helse havner på topp i Aftenpostens undersøkelse over velgernes viktigste saker, er han ikke overrasket over:
- Det er interessant. Sosiale forskjeller er blitt mye viktigere enn tidligere. Det er også et utslag av pandemien, for det har vært mye fokus på sosiale forskjeller i hvordan tiltakene rammer. Pandemien er også en helsesak i seg selv, så det har også vært i fokus, sier Bergh.
Enda færre enn miljø, peker på distriktspolitikk som sin viktigste sak (15 prosent), som er Senterpartiets store sak. Dette er likevel høyere enn resultatet fra den store velgerundersøkelsen etter forrige stortingsvalg, der 9 prosent pekte på distriktspolitikk som sin viktigste sak.
- Distriktspolitikk er et tema som har holdt seg rimelig bra også under pandemien. Senterpartiet har klart seg ikke så verst med det. Men det er ikke alt som er distriktspolitikk som havner i kategorien distriktspolitikk, sier han.