Den siste uken har retorikken om kjernevåpen i Ukraina-krigen blusset opp på ny. CIA-direktøren uttalte at USA er «veldig bekymret» for at Russland skal kunne ty til kjernevåpen, mens Ukrainas president Voldomyr Zelenskyj uttalte nylig i et CNN-intervju at verden bør være forberedt på muligheten for at president Vladimir Putin vil kunne bruke kjernevåpen i den pågående krigen.

Les også: Norge har donert luftvernsystem til Ukraina

Tvetydig løfte

Nå har Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov kommet med et tvetydig løfte om atomvåpen, som vekker oppsikt blant en rekke kjernevåpen-eksperter. Tirsdag kunngjorde Lavrov at Russland var i en ny fase av det russerne omtaler som «spesialoperasjonen», og viste til russernes brutale inntog i Donbas i Øst-Ukraina.

Lavrov ble også spurt denne uken om Russland vurderte å ta i bruk kjernevåpen i Ukraina-krigen.

- I nåværende fase vurderer vi konvensjonelle våpen, sa Lavrov, ifølge Sky News som viser til et sitat som er gjengitt av det statsstyrte russiske nyhetsbyrået RIA.

Les også: Russland har innledet ny fase i krigen

Russland-eksperter og kjernevåpeneksperter er imidlertid lite beroliget av uttalelsene til Lavrov.

- Regimet har gitt mange uttalelser før invasjonen hvor de forsikret både Russland og omverden om at de ikke hadde planer om å gå til krig mot Ukraina. Når Lavrov nå sier at Russland skal kun holde seg til konvensjonelle våpen i krigen i Ukraina, er det en uttalelse som ikke skal betraktes som troverdig, sier seniorforsker ved Nupi, Jakub M. Godzimirski, til Nettavisen.

- Og når Lavrov sier at de vil kun bruke konvensjonelle våpen i «denne fasen», antydes det at hvis det går skikkelig galt på slagmarken for Russland, kan det eventuelt utvikle seg til en annen fase hvor de tar i bruk andre virkemidler, sier Godzimirski.

- Ville følt meg bedre om han ikke sa dette

Russiske Pavel Podvig er direktør for Russian Nuclear Forces Project som har base i Sveits. Podvig, som anses å være blant verdens fremste eksperter på Russlands kjernevåpenstyrker, sier følgende om uttalelsen til Lavrov.

«Ikke det at Lavrov er personen som tar disse avgjørelsene, men det er selvfølgelig en uttalelse det er verdt å merke seg,» skriver Pavel Podvig på Twitter.

«Den korrekte reaksjonen på dette bør være: Hva mener du med nåværende fase? Det er kriminelt å bare tenke på å vurdere dette,» skriver han.

Hans Kristensen er direktør for Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists. Kristensen, som anses å være verdens ledende ekspert på kjernevåpenarsenal og kjernevåpenutplassering til verdens ni atommakter, er også betenkelig.

«Jeg hadde følt meg bedre om han ikke hadde sagt dette, gitt hans historikk med å være økonomisk med sannheten,» skriver Kristensen på Twitter.

«Min tolkning av Lavrovs " i nåværende fase" er at han nok en gang sender en advarsel til Nato om at deres innblanding kan eskalere situasjonen til et nivå med kjernevåpen, etter en rekke signaler fra Putin i den tidlige fasen av krigen. Det er min gjetning. Men selvfølgelig er uttalelsen (bevisst?) vag,» skriver Nikolai Sokov ved Senter for atomnedrustning og ikke-spredning i Wien på Twitter.

Les også: Russerne skal ha startet stormingen av stålverk i Mariupol – gir ukrainske soldater ultimatum

«Veldig bekymret»

Torsdag forrige uke uttalte CIA-direktør William Burns at USA var «veldig bekymret» for at Russland skal ta i bruk kjernevåpen i Ukraina-krigen.

- Gitt den potensielle desperasjonen til president Putin og det russiske lederskapet, og gitt de tilbakeslagene de har stått overfor militært, kan ingen av oss ta lett på den trusselen som representerer en potensiell utvei der det tys til taktiske kjernevåpen, sa Burns i en tale på Georgia Institute of Technology forrige uke, skriver The New York Times.

En amerikansk etterretningskilde uttalte også nylig til Newsweek at USA følger nøye med på russiske bevegelser, mobilisering og signaler som kan antyde eventuelle forberedelser til en eller annen form for kjernefysisk angrep.

Storbritannias tidligere ambassadør til Moskva, sir Tony Brenton, sier til Sky News denne uken at han ikke vil utelukke at Putin blir såpass desperat at han til slutt tyr til bruk av kjernevåpen.

- Han har snakket om å bruke kjernevåpen et par ganger, noe som ville vært en stor grense å krysse hvis han faktisk gjorde det. Men jeg vil ikke utelukke det helt hvis det går virkelig ille for ham, sier Brenton i et intervju med Sky News.

Allerede første dag av den russiske invasjonen i Ukraina 24. februar, truet Putin enhver aktør som blandet seg inn i konflikten med en umiddelbar respons som man «aldri har sett lignende til i historien». Utsagnet ble tolket som at Putin truet med kjernevåpen.

Les også: Kreml-talsmann: Russland har ingen planer om å bruke atomvåpen

- Har terskelen blitt lavere?

Frykten er at et hardt presset Putin-regimet skal handle ut av desperasjon og ydmykelse, og dermed trå over terskelen. Tidligere president John F. Kennedy advarte ett år etter Cuba-krisen mot konfrontasjoner som etterlater en motstander med kun to valg.

- Fremfor alt, samtidig med at vi forsvarer våre livsviktige interesser, må atommaktene avverge konfrontasjoner som bringer en motstander til å velge mellom en ydmykende retrett eller en atomkrig, sa Kennedy i en tale i juni 1963.

- Har terskelen for bruk av kjernevåpen i denne konflikten blitt lavere den siste tiden, Godzimirski?

- Man sier ofte at Russlands kjernefysiske våpen er Russlands livsforsikring. Men det er viktig å forstå at det er en forskjell på Russland som stat og Putin-regimet. Det er regimet som har monopol på landets kjernefysiske våpen. Spørsmålet er om de kommer til å trykke på denne forferdelige knappen for å forsvare regimet eller Russland. Det er veldig lite sannsynlig at Ukraina kan utgjøre noen eksistensiell trussel for Russland. Sånn sett vil det være vanskelig å forsvare en påstand om at ukrainsk aggresjon utgjør en eksistensiell trussel mot vanlige russere. Men hvis denne krigen har en effekt som gjør at regimet føler seg eksistensielt truet, er spørsmålet om regimet da føler seg parat til å trykke på denne knappen, sier Godzimirski til Nettavisen.

Fire punkter som tillater bruk av kjernevåpen

I dokumentet «Grunnleggende prinsipper for statlig politikk til Den russiske føderasjonen innen atomavskrekking» fra 2020, også omtalt som Russlands atomvåpen-doktrine, fremmes det fire scenarier som kan rettferdiggjøre bruken av atomvåpen:

  • Bruk av kjernevåpen eller masseødeleggelsesvåpen mot Russland eller deres allierte.
  • Data viser at det blir avfyrt ballistiske missiler mot Russland eller deres allierte.
  • Et angrep på kritisk statlige eller militære lokasjoner som vil undergrave landets responsevne med kjernevåpen.
  • Bruk av konvensjonelle våpen mot Russland «når selve statens eksistens står i fare».

Angrep i nærheten av russisk atomvåpenlager?

Tirsdag kom russiske myndigheter med en uttalelse om at et angivelig ukrainsk angrep hadde rammet den russiske landsbyen Golovtsjino i Russland, og at én innbygger var blitt skadet i angrepet som angivelig ble utført med enten raketter eller artilleri.

Nyheten om det angivelige angrepet ble meldt av Reuters. Men angrepet avvises på det sterkeste fra ukrainsk hold.

Kjernevåpen-ekspert Pavel Podvig sier til Nettavisen at landsbyen Golovtsjino befinner seg bare en snau mil unna «Belgorod 22», som er et av Russlands sentrale atomvåpenlagre.

- Dette er ett av tolv sentrale atomvåpenlagre i Russland. Vi vet ikke om det faktisk oppbevares kjernefysiske stridshoder der nå, men min gjetning er at det trolig er kjernevåpen der. Dette kan være våpen som venter på å bli demontert, men det kan også være kjernevåpen som kan mobiliseres, sier han til Nettavisen.

Atomvåpenlageret «Belgorod 22» ligger bare 20 kilometer unna den ukrainske grensen (se kart/oversikt), og er det eneste sentrale kjernevåpenlageret som har relativ nærhet til kamphandlingene i Ukraina.

- Hva skjer om atomvåpenlageret blir truffet i et eventuelt angrep? Kan en slik hendelse eventuelt brukes som et påskudd til å eskalere konflikten, Podvig?

- Dette er snakk om et godt forsterket lager som vil kunne motstå et slikt angrep. Så jeg tror ikke det er noe fare for en eskalering sånn sett, sier han.

Podvig stiller seg også tvilende til om angrepet på russisk jord faktisk har funnet sted, og utelukker ikke at det er snakk om russisk propaganda.

- Disse kildene er ikke nødvendigvis så pålitelige. Vi vet ikke om det faktisk var et angrep. Etter mitt syn er det flere grunner til å tvile på dette. Og jeg tror i hvert fall ikke dette atomvåpenlageret var et bevisst mål for angrepet, sier han.

Ukraina avviser at ukrainske styrker sto bak noe angrep mot den russiske landsbyen.

- Dette er grunnløse anklager fra Russland. Ukraina fører en forsvarsoperasjon på vårt eget territorium, og kjemper kun mot russiske okkupanter, ikke mot sivilister, sier det ukrainske forsvaret i en uttalelse.