Lea Michelle (29) svarer tilbake til stemmene. Slagene er harde og har gjort henne blind. Hun fikk imidlertid reddet deler av synet på et senere tidspunkt. I dag har hun 5 prosent syn.

– Jeg har et helvetes jag i meg. Det oppleves som demoner og stemmer, som jeg kjemper med hver dag. Det går igjen og igjen. I tillegg må jeg slåss mot et system i kommunen, som påberoper seg å ivareta meg tilstrekkelig. Det i seg selv er en hån, sier 29-åringen.

Nettavisen har nylig skrevet om Lea Michelle. Hun var bare fem år gammel første gang noen i omgivelsene bekymret seg for om jenta var utsatt for seksuelle overgrep. Gjennom flere år fikk barneverntjenesten gjentatte meldinger om at jenta ble utsatt for grov omsorgssvikt, uten at de tok henne ut av hjemmet.

Lea Michelle har ikke bare vært en kasteball i hjelpeapparatet som barn og ungdom. Hun lever den dag i dag med store svik. I dette har Lea Michelle fått så store problemer med å regulere følelsene sine, at det eneste som døyver i øyeblikket, er selvskading. Slagene mot ansiktet har en sterk effekt.

– Foruten dette har jeg gått rundt ubehandlet, og av den grunn blir sykere. Det fører til uholdbare situasjoner for meg. Dette kunne vært unngått dersom jeg hadde fått god nok hjelp i tide og hvis jeg ikke må kjempe for alt mulig, sier hun.

Lea Michelle har med seg spøkelsene uansett hvor hun går. De sitter på ryggen. Men hun mener selv at det må finnes bedre tilbud enn det Hå kommune har å tilby.

– Hå kommune har forventninger til min fungering som ikke er realistiske. Noe som vitner om at de ikke forstår hvor mye mine traumer definerer livet jeg lever. Jeg er så skadet fordi jeg har måttet tilpasse meg å overleve. Overleve et liv jeg ikke vil leve, sier Lea Michelle.

Klarer ikke ivareta seg selv

Hun har tent seg en ny Prince. Røyken siver sakte ut og dekker hele ansiktet. Så tar hun noen nye trekk. Titter ned. I det samme forklarer hun sin møkkete leilighet. Det er sånn hun er mest trygg på å ha det. Som om rot i seg selv gir en form for beskyttelse.

Lea Michelle inviterer oss inn. For kort tid tilbake fikk politiet også se hvordan hun bor. Det opplevde hun som en fin ting.

– De har faktisk vært veldig snille med meg i det siste. De har kjørt med hjem og de har spurt hvordan jeg har det.

Fra gata skiller ikke leiligheten seg nevneverdig fra de andre i den stillferdige delen av Hå. Men straks vi setter foten innenfor døra kjennes en stram eim av røyk og møkk. Noen sigarettsneiper ligger på gulvet. Som ellers er flekkete. Gamle yoghurtbegre dekker deler av kjøkkenbenken. På den tapetserte veggen henger et bilde av Marilyn Monroe. På motsatt side en buddha. Hun har brettet sammen noen klær og lagt de på sofaen. En annen bunke med klær dekker noen halvfulle pappesker. Hun forteller at hun har planer om å flytte.

Les også: Da Anniken ga kompisen sin en litt for lang klem, sendte han melding til hennes mor: - Det reddet nok livet mitt

I den kommunale leiligheten lever hun et liv det er vanskelig for de fleste av oss å begripe. Det er et tungt mørke. Det er ingenting som minner om glede eller ro når man dras inn i Lea Michelles mørke aura. Hun sitter frempå i den hvite sofaen når hun forteller. En stor gul hettegenser avslører en noe mager kropp. Hun tar av seg luen for fotografen. Hun vil at folk skal se, men samtidig føler hun seg stygg.

– Jeg er ekkel, sier Lea Michelle.

Det blir stille. Sola over Sør-Jæren varmer opp rommet. Fotografen og journalisten spør om hun sier dette på grunn av øyet. Lea Michelle nikker. Skaden på øyet er en del av deg, den forteller en historie. Det bekreftes at hun er sett og at vi er her sammen med henne. Det spores et smil. Lea Michelle ser opp. I et øyeblikk fylles den gule stuen opp av noe lettere.

Men så hentes hun inn i virkeligheten. For henne er den kritisk.

– Stedet jeg bor er ikke bra for meg. Jeg er redd hver dag og gjør alt for å komme meg bort. Men jeg kan ikke bare leie meg en leilighet og flytte.

Innsiktsfullt forteller hun om egne begrensninger. At hun ikke klarer forholde seg til mennesker. Hun har fått flere tilbud om et ledig rom, men erkjenner raskt at dette ikke er gjennomførbart.

– Folk vil raskt forstå at jeg er syk og at det er vanskelig å ha meg i hus. Jeg har jo med meg ganske mye bagasje, og den klarer ikke andre å forholde seg til over tid. Jeg blir jo mye, med alt mitt.

– Da føler jeg meg maktesløs i eget liv.

Hybelhuset på Klokkartunet, der Lea Michelle bor, er en del av avdeling psykisk helse- og rusvern. Det er døgnbemannet og består av 17 utleieenheter. Den enkelte bolig er å betrakte som brukers hjem, der bruker selv har råderett. Hjelpetiltak er frivillig og utformes i samarbeid med bruker.

Både lege Petter Lie og advokat Hanne Mæland mener at Lea Michelle får langt mindre hjelp og oppfølging av Hybelhuset enn hun trenger. Samlet mener både advokaten og legen at privatdrevne Humana har et bedre tilbud som omfavner hele hennes problematikk.

– Humana er et heldøgns bemannet botilbud, der de baserer bemanningen på såkalt «medlever-turnus», noe som innebærer at en mindre personalgruppe på turnus bor sammen med beboer og er en del av deres dagligliv i sammenhengende perioder. Det gjør at det blir en mindre og fast personalgruppe rundt Lea Michelle. Dette er avgjørende for at hun skal få ro, føle seg trygg, og få tillit til de som skal ivareta henne. Videre har Humana opparbeidet seg høy faglig kompetanse på å hjelpe mennesker med så kompleks psykisk helse som Lea Michelle har. De vil derfor ha større forståelse for Lea Michelles svært sammensatte problematikk og hjelpe henne deretter. De jobber strukturert og målrettet for å legge til rette for at beboerne skal kunne leve best mulig liv, og de har god erfaring med å samarbeide med andre instanser, opplyser Mæland.

Hå kommune avslo søknaden.

Vigdis Monsen Austdal, kommunalsjef helse og sosial i Hå kommune opplyser at Hå kommune har valgt å gi tilbud om tjenester i egen regi, på samme måte som de gjør for andre innbyggere som har behov for psykisk helsearbeid. Hun opplyser at Lea Michelle har søkt om at Hå kommune kjøper et privat omsorgstilbud til henne, i regi av Humana.

– På grunn av vårt avslag om kjøpe et slikt tilbud, har det vært - og er det fremdeles – vanskelig å komme i dialog med Lea Michelle, hennes daværende fastlege og hennes advokat. Hun har tilbud om tjenester fra kommunen som langt overstiger det hun evner, og vil ta imot. Personalet har likevel på ingen måte gitt opp å komme i posisjon til henne, forklarer Monsen Austdal.

Advokaten stiller seg undrende til kommunalsjefens uttalelse. Hå kommune har ikke en eneste gang, etter at de avslo Lea Michelle sin søknad, tatt noe initiativ til dialog. Tvert imot er det de som har tatt initiativ til møter – både før og etter at vedtaket ble fattet.

– Det nytter ikke å ha et tilbud på papiret hvis det ikke fungerer i praksis. Det er kommunen som har ansvar for at tilbudet fungerer i praksis. Å skylde på at det er Lea Michelle som ikke klarer å ta imot tilbudet, er rett og slett en hån. I tillegg er det nedlatende og en total ansvarsfraskrivelse, sier advokat Mæland.

– Jeg føler jeg ikke har blitt hørt eller tatt på alvor

Rundt oss har det har rukket å bli sen ettermiddag. Gatene er roligere. Mens vi prater ligger kvelden litt kjølig utenfor. Utover noen hestehov er det lite som minner om sommer.

I 2019 anmeldte Lea Michelle både mor og en nær omsorgsperson for vold og seksuelle overgrep. Da det ikke har vært mulig å 100 prosent bevise voldsbruk og seksuelle overgrep, ble saken henlagt av politiet. I følge epikriser fra ulike faginstanser er det ubestridt at Lea Michelle er seksuelt misbrukt, noe som også støttes i avhør ved Statens Barnehus, der hun scorer høyt på traumekartlegging i forhold til sin forklaring.

Lea Michelle mener henleggelsen strider mot folks rettsoppfatning og undrer seg over om det er noe i lovverket som ikke er godt nok for å ivareta barns rettssikkerhet og skjerme dem fra overgrep.

Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte står sterkt. Derav spenner selvskadingen seg fra slag i ansiktet til grove superlativer. Tidligere har det vært fra overfladiske hudrisp til livstruende skader.

De som stopper opp på gaten vet ikke at 29-åringen er så ødelagt som menneske at når hun forsøker å spise, blir minnene om overgrep så overveldende at hun må medisineres med beroligende for å få i seg næring.

– Når jeg blir veldig fortvilet slår jeg meg på høyre øye også, men jeg angrer med en gang. Jeg vet at jeg kan bli blind igjen, sier Lea Michelle.

Selvskadingen er et språk. Når ordene blir til minner eller inntrykkene for store, tar slag over. Men det hender hun river seg i håret. Bender fingrene bakover, til det ryker eller knekker.

Fikk ikke flere sjanser i psykiatrien

I 2020 ble Lea Michelle gjentatte ganger avvist av spesialisthelsetjenesten (DPS), som avslo alle henvisningene. Det ble beskrevet at det ikke var verdt å bruke ressurser på å gi helsehjelp til Lea Michelle. I dette viste de til prioriteringsforskriften.

– Jeg har aldri opplevd at noen virkelig tar ansvar for meg. Det oppleves som jeg blir skjøvet ut og vekk, at mitt liv er alle andres ansvar. Alle sier de gir meg forsvarlige tjenester.

– Så hva er det da som svikter? Spør Lea Michelle.

Advokat Mæland påklaget avslagene fra Jæren DPS til Statsforvalteren. Statsforvalteren opphevet som DPS sine avslag. Det ble konkludert med at Lea Michelle helt klart har rett til helsehjelp fra DPS, både poliklinisk oppfølgning og oppfølgning fra Ambulant Akutt Team.

– Det er jeg glad for. Men det viser samtidig at ingenting rundt meg er en selvfølge. Bare det at vi må sende klager til Statsforvalteren for å få hjelp, sier sitt. I mellomtiden vokser jo sinnet mitt, fortvilelsen og ensomheten. Det blir nye sår, og mindre tillit, fortviler Lea Michelle.

Gis ikke et forsvarlig tilbud

Advokat Mæland påklaget også Hå kommune sitt avslag på nødvendige helse- og omsorgstjenester til Lea Michelle, i form av tilbud ved Humana. Statsforvaleren konkluderte med at Lea Michelle ikke gis et forsvarlig helse- og omsorgstilbud fra Hå kommune. Kommunen ble pålagt å gjennomgå tjenestetilbudet som gis til Lea Michelle på ny i sin helhet.

Les også: Gabriella (14) risikerte eget liv for å stanse et selvmord: - Andre sto og filmet og lo

Kommunalsjef for helse og sosial øyner håp i dette.

– Vi ser en mulighet til samarbeid om tjenestetilbudet, nå som vi skal gjøre en ny vurdering. Hå kommune både kan, og vil, veldig gjerne hjelpe, men vi slipper ikke til, sier Monsen Ausdal og fortsetter.

– Vi gir et forsvarlig tilbud, men utfordringen er at det i stor grad blir avvist. Det er dette Hå kommune ønsker å forbedre gjennom en dialog og medvirkning fra Lea Michelle og hennes medhjelpere.

Hå kommune konstaterer at Statsforvalteren er av en annen oppfatning. Dette tar kommunen til etterretning.

– Vi mener at Hå kommune, med sitt tette samarbeid innad i kommunen, og med spesialisthelsetjenesten, kan levere et godt tilbud.

Sliten av selvtilfredshet fra kommunen

I løpet av det siste halvannet året har Lea Michelle sendt over 180 klager til Statsforvalteren.

Konflikten med Hå kommune er krevende. Lea Michelle opplever at de står langt fra hverandre, og hun slites av opplevelsen av at kommunen ikke evner å høre henne ut. I stedet er de for opptatt av å vinne frem egne saker, og altfor selvtilfredse knyttet til kommunens tilbud.

Lege Petter Lie mener at kommunen er kjernen til problemene, og at dette må tas på alvor. Han peker på at Lea Michelle har krav på 15 timer psykisk helsehjelp i døgnet, men at hun i realiteten kun får noen få timer.

Før Petter Lie avsluttet sitt vikariat ved Kvernaland legesenter, fikk Lea Michelle timer hos Lie tre ganger i uken. Dette i mangel av tilbud fra DPS og oppfølging ellers. Foruten dette både ringer hun, og sender meldinger til advokaten, legen og journalisten et tosifret antall ganger om dagen.

– Kommunikasjonen dreier seg om en dyp fortvilelse over å mangle hjelp og det å ikke føle seg ivaretatt. Jeg tror alle rundt Lea Michelle opplever dette. Også personalet der hun bor. Det ser man av meldingen hun sender, som bærer preg av å føle seg avvist, manglende omsorg og et sinne mot tjenestetilbudet, sier Lie.

Lie opplyser at det i løpet av en periode i vinter var opptil fem utrykninger fra politiet på én måned. Legevakten hadde 33 besøk på tre måneder, ambulanse rykket ut 11 ganger og brannvesenet et ukjent antall ganger. Alt knyttet til Lea Michelle.

Han stiller seg undrende til at Hå kommune mener å ivareta henne, når hun åpenbart ikke responderer på det opplegget de mener er godt nok.

– Jeg har fått så fysisk og mental juling. Men avvisningene jeg møter i dag blir noe av det samme. Det er vanskelig å forklare, forteller Lea Michelle. Det blir stille et øyeblikk mens hun henter inn mer luft til ordene.

– Først ble jeg ble fratatt alt som barn. De ødela hele meg og jeg fungerer ikke i det daglige. Når Hå kommune sier at de gjør det beste for meg, og at det de tilbyr er det beste, da er jo livet mitt kjørt! Stemmen er høy og ordene kommer fort. Men så legger hun seg ned på den skitne asfalten. Hun er sliten. Hun sier hun ikke makter mer.

I løpet av de tre siste ukene har både journalisten og advokaten hatt samtaler med polititjenestefolk, ambulansepersonell, folk i nærmiljøet og ellers i landet. Det er en entydig fortvilelse å spore hos alle som påtreffer henne, eller følger henne i sosiale medier.

– For pasientgrupper som blant annet kan ha vansker med å formidle egne behov, er det helt nødvendig at det foreligger strukturer som sikrer kontinuitet og sammenhengende tjenester uavhengig av pasientenes evne til å hevde sin rett til slik hjelp, sier Lie.

– Lea Michelle har ingen av delene, påpeker han.

– Hun trenger omfattende helsehjelp og omsorg. Hennes psykiske helse er svært kompleks, og selv om det kan forstås at det er krevende for hjelpeinstansene å komme i posisjon, opplever jeg at kommunen er bakpå og handlingslammet. Det er enklere å skylde på at Lea Michelle motsetter seg enhver form for tilbud om aktivitet, fremfor å gå proaktivt inn å sørge for at hun blir trygg, sier Lie.

«Ta kontakt hvis det er noe»

Det har kommet inn en rekke bekymringsmeldinger til Hå kommune mens Nettavisen har jobbet med saken. Noe kommunen tar på alvor.

– Når vi har mottatt bekymringsmeldinger knyttet til Lea Michelle, har vi, så langt det har latt seg gjøre, gått i dialog med henne. Videre er fastlege, legevakt, AMK og politi også samarbeids- og drøftingspartnere, avhengig av innholdet i bekymringsmeldingene, opplyser Monsen Austdal.

Monsen Austdal forklarer at det i Hybelhuset er døgnbemanning alle dager i uken. I denne gruppen er det personell som er avsatt for å hjelpe Lea Michelle spesielt.

– Nattestid er det tilgjengelige nattevakter som har faste avtaler med henne både dem tanke på samtaler, praktisk hjelp og medikamentutdeling, sier Monsen Austdal til Nettavisen.

Tilbudet gis innenfor en fast ramme, nærmere spesifisert i et vedtak. For Lea Michelle sin del er det satt av ressurser tilsvarende dag- og aftenvakt 7 dager i uken. Dette selv om hun ikke ønsker så mye kontakt. Imidlertid er hennes behov svingende og uforutsigbart.

Personalet ved Hybelhuset skal tåle hennes følelsesuttrykk, anerkjenne hennes følelser og frustrasjon. Personalet har ikke mulighet å «tvinge seg på henne» mot hennes vilje, ut fra at hun bor i kommunal bolig hvor det er frivillig å ta imot tilbud om tjenester. Utover dette er det utarbeidet en kriseplan i samarbeid med Lea Michelle selv.

– Da er det et paradoks at Lea Michelle store deler av dagen er overlatt til seg selv. Hun får en melding fra personalet «Ta kontakt hvis det er noe.» Ansvaret overlates til henne. Når Lea Michelle tar kontakt, sier imidlertid personalet ofte at de ikke kan hjelpe. Hun ber ikke om mye. Hun ber dem for eksempel om å komme å hente henne ca. 10 km unna, men de avslår. Det hadde tatt dem 20 minutter å hente henne tur/retur. Hun er redd for å ta tog og taxi, og hun har for dårlig syn til å sykle. Det ender med at hun må gå 2 timer for å komme seg hjem – selv i storm og kraftig regnvær. Av og til plukker politiet eller ambulansen henne opp og bruker sine ressurser på å kjøre henne hjem, opplyser Mæland.

-La det være helt klart; Lea Michelle kan, og vil, hjelpes. Hun skal ikke gis opp og overlates til å gå til grunne. Hun er ikke vanskelig å forholde seg til når hun føler seg trygg, avslutter Mæland.