Leder for et «autokrati» er favoritt til Nobels fredspris

Etiopias statsminister Abiy Ahmed troner på toppen av PRIOs fem på topp-liste over kandidater til årets Nobels fredspris.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed troner på toppen av PRIOs fem på topp-liste over kandidater til årets Nobels fredspris. Foto: Tiksa Negeri (Reuters)

304 kandidater er nominert til Nobels fredspris. Her er PRIOs fem nobelfavoritter.

19.02.19 15:05

Nobelkomiteen kunngjorde forrige uke at 304 kandidater var nominert til årets Nobels fredspris. Fristen for å nominere utløp 1. februar.

Tradisjonen tro har PRIO (Institutt for fredsforskning) laget en topp fem-liste (såkalt shortlist) over hvem de mener og tror fortjener årets Nobel fredspris.

1. Abiy Ahmed

Den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed topper listen til PRIO. Ahmed tiltrådde som landets statsminister i april i fjor. På kort tid har han gjennomført en rekke tiltak som muligens kan resultere i en Nobels fredspris til høsten.

Ahmed har fått i stand en formell fredsavtale med nabolandet Eritrea etter en langvarig og blodig konflikt. Han har innledet dialog med interne opprørsgrupper i Etiopia, opphevet landets unntakstilstand, igangsatt demokratiske reformer, benådet politiske motstandere, opprettet et eget fredsdepartement og dannet en regjering hvor halvparten av ministrene er kvinner – inkludert presidenten. I tillegg er alle landets minoritetsgrupper representert i regjeringen.

- Han har fortsatt mye å levere på, og det er fortsatt slik at Etiopia sitter på landområder som de i henhold til grensekonvensjonen skal gi tilbake til Eritrea. Han er leder for en ettpartistat, og kommer fra et dominerende ettparti i Etiopia. Det å sørge for at man kommer på en klar vei til demokratiske reformer, er avgjørende og viktig. Så får vi se hvor langt han har kommet når Nobelkomiteen fatter sin beslutning i september, sier PRIO-direktør Henrik Urdal til Nettavisen.

Etiopia har fortsatt ikke frie valg, og Urdal sier at landet rangerer under 150 på Liberal Democracy-indeksen til V-Dem, noe som tilsier at det ikke er et demokratisk land.

- Det er litt avhengig av hvilken kategorisering man bruker, men Etiopia regnes ikke som et demokratisk land. Det er heller ikke et diktatur, som er et litt popularisert uttrykk som gjerne brukes om land som Nord-Korea. Etiopia er et autokrati. Det er fortsatt ikke regnet som et fritt land, men er ifølge Freedom in the World-rapporten det landet i verden som i 2018 beveget seg raskest i riktig retning, sier Urdal.

Definisjonen på et autokrati er en styreform hvor all makt er samlet på én hånd eller hos én enkelt gruppe uten at de har konstitusjonelle eller institusjonelle begrensninger.

Statsminister Abiy Ahmed avbildet med statsminister Erna Solberg (H), som nylig var på besøk i Etiopia. Foto: Arvid Samland/Statsministerens kontor

2. Reportere uten grenser

Den franske organisasjonen Reportere uten grenser (Reporters sans frontières) er nummer to på PRIOs liste. PRIO ønsker å vektlegge viktigheten av pressefrihet og uavhengig journalistikk i en tid som preges av undertrykking av nettopp disse idealene.

Feilinformasjon i konflikter og økt bekymring for «falske nyheter» styrker behovet for troverdig kvalitetsjournalistikk, ifølge PRIO. Forfølgelse og fengsling av journalister i land som Myanmar og Filippinene, er også bekymringsverdig.

- Det har de siste årene vært en negativ utvikling hvor journalister har kommet under press. Det er mange journalister som risikerer liv og helse i konfliktområder, og det er journalister som blir fengslet, blant annet på Filippinene etter å ha vært kritisk mot Duterte (president Rodrigo Duterte red.anm.), sier Urdal.

- Det er viktig å sette fokus på den rollen mediene spiller med å få fram uavhengig informasjon om konflikter, sier han.

PRIO-direktør Henrik Urdal. Foto: Prio

3. Arktisk råd

Arktisk råd, som er nummer tre på PRIOs liste, arbeider for miljøvern og bærekraftig utvikling i Arktis. PRIO mener Arktisk råd representerer et svært viktig forum for de arktiske statene i spørsmål knyttet til en bærekraftig bruk av ressurser i regionen.

- Det er første gang de er på vår liste. Det er en litt ukonvensjonell kandidat, kan du si. Vi har valgt å fokusere på dette fordi vi mener Arktisk råd er en viktig møteplass. I den situasjonen vi er i nå, med økt spenning mellom Russland og Vesten, er det viktig å peke på fora som fungerer godt, sier Urdal.

- Det er spesifikke bekymringer med økte sikkerhetsutfordringer, både med generell økt militæraktivitet som følge av spenningen mellom Russland og Vesten, men også knyttet til endringene som vil skje som følge av klimaendringer – hvor områder blir tilgjengeliggjort med tilgang til olje- og gassreserver. Det er viktig i et tidsperspektiv å få regulert bruk av ressurser og tilgang i dette området, sier Urdal.


4. International Land Coalition

PRIO har satt opp International Land Coalition som nummer fire på listen. International Land Coalition er en allianse som har til formål å skape trygg og rettferdig tilgang og kontroll på land for fattige menn og kvinner, gjennom aktivisme, dialog, informasjonsspredning og kapasitetsbygging.

- Dette er en sammenslutning av mer enn 200 organisasjoner og mellomstatlige organisasjoner som Verdensbanken og flere FN-organisasjoner, som jobber mot bærekraftige løsninger innen fordeling av jord. Det har vært mange konflikter om tilgang til land. I Zimbabwe er det for eksempel konflikter mellom de hvite landeieren og de fattige. Vi vet fra forskning at systematiske ulikheter og gruppeinndelinger er årsaker til konflikt, og at fordeling av jord fra de som har lite til de som har mye, skaper konflikt, sier Urdal.

5. UNHCR

Den femte og siste kandidaten som trekkes fram av PRIO, er en gjenganger i fredsprissammenheng. Med 65 millioner fordrevne mennesker i verden, er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Filippo Gradni nok en gang aktuell.

- FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har fått prisen to ganger tidligere (1954 og 1981). Vår hovedhensikt med å sette UNHCR på listen, er å understreke utfordringene som er knyttet til migrasjon og flyktninger. Verden har flere fordrevne enn noen gang, Derfor er det naturlig å peke på UNHCR, sier Urdal.

Japans statsminister Shinzo Abe avbildet med USAs president Donald Trump under et G20-møte i fjor. Foto: Saul Loeb (AFP)

Trump nådde ikke opp på topp fem-listen

Forrige fredag skrøt USAs president Donald Trump av at Japans statsminister Shinzo Abe hadde nominert ham til Nobels fredspris. Den angivelige Trump-nominasjonen har i helgen skapt overskrifter verden over.

Abe vil selv ikke bekreftet dette, og henviser til Nobelkomiteens anbefalinger om at nominasjonene holdes hemmelig i 50 år.

Trump hevder at han har fått en kopi av nominasjonsbrevet som er sendt til Nobelkomiteen.

Den japanske avisen Asahi Shimbun siterer flere japanske regjeringskilder, og hevder at amerikanske myndigheter anmodet statsminister Abe til å nominere Trump. Det skal ha skjedd etter det historiske toppmøtet mellom Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un i Singapore i juni i fjor.

- Hvorfor når ikke Trump opp på PRIOs liste, Urdal?

- Det er fordi det er en veldig lang vei igjen før man får en atomnedrustning på Koreahalvøya. Det er ingen avtale, men et uforpliktende dokument. Det er veldig positive signaler med et nytt toppmøte i slutten av februar. Men det er knyttet stor usikkerhet til hva USA og Nord-Korea er villige til å levere, sier Urdal.

Urdal sier han ikke har noen formening om hva som har skjedd bak kulissene i forbindelse med den angivelige Trump-nominasjonen.

- Men Japan har opplevd det som veldig intenst med disse prøveoppskytingene til Nord-Korea, og det har i hvert fall midlertidig stoppet. Det er et potensielt resultat av de samtalene som foregår.

- Ikke nødvendigvis et kvalitetsstempel

Urdal understreker at det å bli nominert ikke nødvendigvis er et kvalitetsstempel.

- Det er mange som har anledning til å nominere til Nobels fredspris, sier han.

Ifølge Nobelstiftelsens statutter, regnes en nominasjon for gyldig dersom den er fremmet av en person som er medlem av en nasjonalforsamling eller en regjering, tidligere prisvinnere, nåværende og tidligere medlemmer av Nobelkomiteen og universitetsprofessorer innen en rekke felt.

To norske politikere og et titall amerikanske republikanske kongressmedlemmer har nominert Trump til fredsprisen for innsatsen overfor Nord-Korea.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag