Legebesøk kan bli dyrere

Foto: Stockmarked (Scanpix)

Regjeringen vurderer å øke egenbetalingen for legebesøk og andre helsetjenester.

23.01.10 16:02

Det bekrefter sentrale kilder i både Ap, Sp og SV overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Torsdag og fredag var stortingsgruppene og statsrådene i de tre regjeringspartiene samlet til seminarer hver for seg til en første diskusjon om statsbudsjettet for 2011. De rødgrønne står foran tøffe prioriteringer når det i årene framover skal holdes igjen på oljepengebruken. Samtidig øker utgiftene til pensjoner, trygder og sykepenger.

Regjeringspartiene har bundet seg til ikke å øke skattenivået i denne stortingsperioden. Økte egenandeler er en annen mulighet til å få de økonomiske endene til å møtes.

Tre grunner
Det blir nå seriøst vurdert å øke egenbetalingen på helsetjenester i neste års statsbudsjett. Begrunnelsen er tredelt:

- Dette vil gi inntekter til statskassen.
- Det vil kunne dempe unødvendig bruk av helsetjenester.
- Det vil kunne forhindre at private tjenester blomstrer opp i stort omfang.

Det siste argumentet er det viktigste for kildene ANB har snakket med. Det er ikke noen god rødgrønn politikk å tviholde på lave egenandeler dersom dette gir høyrepolitikk i praksis, blir det hevdet.

Har en åpning
Det er grunn til å merke seg at den nye regjeringsplattformen fra Soria Moria gir en liten åpning for å øke egenandelene på helsetjenester. I den første Soria Moria-erklæringen for perioden 2005-2009 lovet regjeringen å «redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå». Denne setningen er strøket i Soria Moria 2, og nå nevnes ikke begrepet egenandeler på helsetjenester i det hele tatt.

- Dette er ikke tilfeldig, forteller en kilde i Ap.

Samtidig blir det framholdt at egenandelene må økes på en slik måte at kronikere og de svakest stilte skjermes. Det vil være god sosialdemokratisk politikk og riktig omfordeling, blir det sagt.

Men de rødgrønne vil likevel bli møtt med at det nå blir økt «skatt» på helsetjenester.

Oljeformuen
I år bruker politikerne nesten 150 milliarder oljekroner i statsbudsjettet. Dette er 45 milliarder kroner mer enn det oljepengebruken skal være i et normalår. Da skal det ifølge den såkalte handlingsregelen brukes fire prosent avkastning av oljefondet. Hvis politikerne lar være å dra ned oljepengebruken, vil de ikke være nede på fireprosenttallet før i 2018.

Men så god tid har politikerne ikke. Konkurranseutsatt industri ber om innstramming. I tillegg har utfordringene i finanspolitikken blitt mer krevende enn det som ble beskrevet i langtidsmeldingen for ett år siden.

- Hensynet til bærekraften i offentlige velferdsordninger trekker dermed i retning av at bruken av oljeinntekter raskt bringes tilbake på fireprosentbanen etter hver som aktiviteten i norsk økonomi tar seg opp igjen, heter det i årets nasjonalbudsjett.

Økte utgifter
Allerede vedtatte satsinger pluss forventede trygdeutgifter medfører 10 milliarder kroner i økte utgifter i neste års statsbudsjett. Økte utgifter til alderspensjon tar halvparten av denne regningen. I tillegg regner regjeringen med å måtte bruke 1,4 milliarder mer til uførepensjon. På kunnskapsdepartementets områder er det allerede bundet opp nye utgifter på 1,4 milliarder kroner neste år. Nesten halvparten av dette går til barnehagene.

Samlet sett blir det derfor svært krevende å finne plass til nye satsinger i årene fram til neste stortingsvalg i 2013. Det er årsaken til at de rødgrønne nå diskuterer hvordan de kan prioritere tøffere i årene som kommer.

Regjeringen samles tradisjonen tro på Jevnaker til den første budsjettkonferansen i midten av mars. (ANB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.