Gå til sidens hovedinnhold

Legger 200.000 vaksinedoser på lager: - Vil innebære økning av dødsfall som kunne vært forhindret

FHI vurderer tre forskjellige løsninger på AstraZeneca-floken.

- En pause i bruken av AstraZeneca-vaksinen vil innebære en økning av antall sykehusinnleggelser og dødsfall som potensielt kunne vært forhindret av vaksinen.

- Det vil også påvirke muligheten til å lette tiltakene.

Det skriver FHI i et notat om de vanskelige avveiningene de sto overfor da de før helgen utvidet pausen av AstraZeneca-vaksinen.

- AstraZeneca-vaksinen har i de kliniske studiene vist å gi god beskyttelse mot covid-19. Oppfølgingsstudier fra Storbritannia indikerer svært god beskyttelse mot mer alvorlig sykdom også blant eldre personer, samt at vaksinen vil bidra til å redusere smittespredningen. Vaksiner vil være en svært viktig faktor for å komme ut av pandemien, slår de fast.

Til tross for dette, valgte FHI å fortsette pausen av AstraZeneca-vaksinen frem til 15. april, etter fem personer har opplevd en spesiell kombinasjon av blodpropp, blødning og lave blodplater kort tid etter å ha fått vaksinen.

Vurderer nå tre alternativer

FHI melder at det er tre konkrete alternativer som vurderes frem mot 15. april, da en ny vurdering skal tas.

Alternativ 1: Fortsette som før

Det første alternativet er å gjenoppta bruken av vaksinen på vanlig måte. Dette alternativet ser det ikke ut til at FHI reelt tror vil være aktuelt:

- De alvorlige hendelsene har så langt rammet først og fremst yngre aldersgrupper, som i utgangspunktet har langt mindre risiko for alvorlig forløp av covid-19. Det vil være krevende å gjenopprette tillit til denne vaksinen i Norge i denne aldersgruppen så lenge årsaksmekanismen ikke er kjent, og det er usikkert hvor lett det vil være å oppdage og behandle tilstanden, skriver FHI.

Les også: Nye FHI-beregninger: Tror pandemien i Norge vil være over i september

Alternativ 2: Tilby vaksine til de over 65 år - og gi folk mulighet til å velge noe annet

Andre land har valgt å gjenoppta vaksine for personer som er over 65 år. Noe lignende kan være aktuelt i Norge.

«[...] sykdomsbyrden av covid-19 er betydelig større i de eldre aldersgruppene. Nytten ved vaksinasjon vil derfor være mye høyere i denne aldersgruppen, og vil sannsynligvis være høyere enn risikoen for alvorlige bivirkninger.»

Men også dette alternativet mener FHI vil skape problemer på grunn av lav tillitt til vaksinen:

- Basert på tilbakemeldingen Folkehelseinstituttet har fått fra vaksinatører, vil det likevel være krevende å bygge tillit til vaksinen også blant eldre så lenge andre vaksiner er tilgjengelige. Det at fortsatt vaksinering med AstraZeneca-vaksinen vil gi en raskere beskyttelse av denne gruppen er et viktig argument både på individ- og gruppenivå

FHI vil derfor utrede om det vil være mulig å gi folk mulighet til å selv velge å få AstraZeneca-vaksinen «nå», eller vente på en annen vaksine. Frem til nå har det ikke vært noen mulighet til å selv bestemme hvilken vaksine en ønsket.

Alternativ 3. Ikke bruke vaksinen

Siste alternativ er å ikke bruke vaksinen. Det gir ingen fare for bivirkninger av vaksinen, men gir da heller ingen fordeler:

En utsettelse av vaksinasjonsprogrammet vil ha direkte effekt på de i risikogruppene som da vil bli beskyttet senere, men også på muligheten for lettelser i tiltakene. Det vil også påvirke muligheten til å lette tiltakene.

Les også: FHI: Fortsatt mulig med vaksine-tilbud til alle over 18 år til sommeren

Derfor vurderer Norge situasjonen annerledes

FHI går langt i å forklare at de har kommet til en annen konklusjon enn andre land, fordi smittetrykket i Norge er «fordelaktig».

Dette til tross for at Norge nå lever under de strengeste tiltakene siden pandemiens start:

- EMA og WHO har foreløpig vurdert at fordelene ved vaksinasjon klart overstiger ulempene. Det er viktig å forstå dette i en europeisk og global kontekst. [...] Smittesituasjonen er og har vært over lang tid mye mer alvorlig i mange land i verden sammenlignet med Norge, selv om i Norge har høy smittetrykk, økende antall innleggelser og omfattende tiltak, særlig i visse områder av landet, skriver FHI.

FHI peker på at de fleste land har gjenopptatt vaksinasjon som følge av disse vurderingene:

I Norge er som nevnt smittesituasjonen mer fordelaktig enn i mange land, men det betyr ikke at en videreføring av pausen for AstraZeneca-vaksinen ikke vil få negative konsekvenser. AstraZenecavaksinen vil også i Norge ha en klar nytte, og særlig for de eldre aldersgruppene.

FHI skriver videre at en annen smittesituasjon i Norge sannsynligvis ville gitt en annen konklusjon:

- Dersom smittetallet øker i perioden som pausen pågår og flere blir smittet vil en videre forsinkelse i vaksinasjonsprogrammet kunne endre den vurderingen, påpeker de.

Svært opptatt av tilliten til vaksinasjonsprogrammet

FHI er veldig tydelige på at folks tillitt til vaksinasjonsprogrammet er et viktig element i vurderingene. Kort sagt hjelper det lite at man tilbyr en vaksine som ingen vil ha.

- Det er svært viktig for Folkehelseinstituttet å bevare tilliten til koronavaksinasjonsprogrammet og vaksinasjon i Norge. Det synes imidlertid som om tilliten til AstraZeneca-vaksinen nå er svært lav. Folkehelseinstituttet mottar mange meldinger fra vaksinatører som tilkjennegir at mange som skal la seg vaksinere er opptatt av at det ikke er AstraZeneca-vaksinen de nå tilbys.

- Til tross for at AstraZeneca-vaksinen er en svært effektiv vaksine som vil gi mange mennesker en god beskyttelse mot covid-19 sykdom, og de mistenkte bivirkningene som nå undersøkes ser ut til å være svært sjeldne, vil det være en usikkerhet i befolkningen. Dersom vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen skal gjenopptas vil åpenhet om hva vi vet og ikke vet samt god kommunikasjon være sentralt, skriver de.

Les også: AstraZeneca nedjusterer effekten av vaksinen

Vil ikke være fullvaksinert før etter sommeren

Selv om FHI regner med at utsatt bruk av vaksinen vil føre til flere sykehusinnleggelser og dødsfall, mener de likevel at vaksinen i liten grad er viktig for når man blir ferdig med pandemien i Norge.

- Det skyldes at Folkehelseinstituttet forventer at AstraZeneca-vaksinen vil utgjøre en relativ beskjeden andel av totalleveransen av vaksiner frem til 3. kvartal i 2021. Dermed er tempoet av programmet i større grad avhengig av leveranser fra BioNTech/Pfizer, Moderna og Johnson & Johnson, skriver FHI.

Å ikke bruke vaksinen vil gjøre at det tar lenger tid før alle har fått tilbud om første vaksinedose, men kan faktisk sørge for at alle i Norge vil være fullvaksinerte tidligere enn hvis vaksinen benyttes.

Les også: FHI: Norge kan bli vaksinert raskere uten AstraZeneca-vaksinen

Årsaken er at de to AstraZeneca-dosene er anbefalt satt med hele 12 ukers mellomrom. Det betyr at en person som får første vaksinedose i midten av april, ikke vil ha full effekt av vaksinen før i slutten av av juli (12+2 uker etter første dose).

For Pfizer-vaksinen er intervallet mellom første og andre dose tre uker, noe som betyr at en person som får Pfizer-vaksinen midten av juni vil ha effekt omtrent samtidig.

Venter man på Johnson & Johoson-vaksinen, vil man derimot være fullvaksinert etter bare én dose.

Les også: 30 millioner AstraZeneca-doser dukket opp i Italia