RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Lei av å være polarenke

Avskjedskysset i Cape Town.
Avskjedskysset i Cape Town. Foto: Rune Gjeldnes
Sist oppdatert:
Rune Gjeldnes’ samboer Aina Lysø er møkka lei av å være alene hjemme. Se bildekarusell.

Aina (32) og Rune har holdt sammen i fem år. Eller kanskje vi skal si nærmere fire, i perioder er det ikke mye hun ser til polfareren. I tre måneder sist vår var Rune på Grønland for å spille inn en TV-serie for BBC og National Geographic om kappløpet mellom Amundsen og Scott, og i november la han i vei over Antarktis. Der skal han slite seg alene over isen frem til slutten av februar.

TV 2 Nettavisen besøkte Aina i leiligheten på Sagene i Oslo. Den ble kjøpt som kontor og base for Antarktis-ekspedisjonen. Stuen er like mye et arbeidsværelse, og bokhyllene er fulle av bøker om eventyrere og ekspedisjoner. På veggene henger det minner og bilder fra Runes tidligere ekspedisjoner. De tunge skinnmøblene gir rommet et preg av herreklubb.

Aina alene i sofaen hjemme på Sagene i januar.

Spent
Aina har krøpet opp i sofaen med en tekopp, men hun vil ikke sitte i ro der og vente på at Rune skal komme hjem. I februar flyr hun til New Zealand for å gå om bord i skipet som skal hente Rune ut fra Terra Nova Bay i Antarktis. Båtturen sørover tar to uker, og returen til sivilisasjonen to uker til.

Aina er spent på møtet.

- Den første uken vi er sammen går fint, smiler hun. Problemene kommer når det dukker opp ting som har forandret seg. Det å leve under et sånt press gjør noe med Rune, og det å være alene gjør noe med meg, men det er ikke alltid at vi vet hva som har forandret seg. Vi måtte ta tak i forholdet på nytt da han kom tilbake fra Grønland, og er heldigvis mer forbredt nå.

- Så turene hans tærer på forholdet?

- Vi får i alle fall testet det! Jeg opplever at vi kommer nærmere hverandre. Det er godt å kjenne på savnet.

Morgenprat
Rune har med seg satellitt-telefon i Antarktis, og Aina snakker med ham hver morgen.

- Hvordan er det å være så langt borte fra ham samtidig som du har kontakt med ham?

- Det er greit når det går bra med Rune, og jeg også har det bra. Men det er ikke lett når jeg har det vanskelig. Jeg klarer ikke å lure ham!

- Er det ting du ikke forteller ham?

- Joda, praktiske problemer snakker jeg ikke om, de kan han jo ikke gjøre noe med. Men følelsesmessige ting klarer jeg ikke å holde unna. Rune er flinkere. Han greide lenge å skjule hvor alvorlig frostskaden i tærne er.

Rune lever i en hvit verden nede på isen, og er blitt helt avhengig av samtalene med Aina.

- Hva snakker dere om på telefonen?

- Lite om turen. Vi snakker om hva jeg har gjort, og hva jeg skal gjøre. Alle de små tingene som virker trivielle, men som blir et stort savn når du er helt alene. Rune tenker og fantaserer rundt det i løpet av dagen. Og så blir det litt klisj da! smiler hun.

Farlig
Aina vet at det Rune driver med akkurat nå er farlig. Skiseilet trekker ham over skumle skavler i 30 km/t. Faller han og skader seg alvorlig kan han fryse i hjel. Selv om det er sommer er det minus 25 grader i Antarktis. Snart skal han ta seg ned til kysten forbi de skumle sprekkene i Priestly-breen.

- Er du redd for at noe kan skje med ham?

- Ja og nei. Mest nei. Det var ikke gøy da han holdt på å falle ned i en bresprekk i starten, men jeg kan ikke tenke på det. Det er viktig å tenke gode tanker, sende gode energier. Men jeg gruer meg til han skal ned breen.

Rune forteller at denne turen blir den siste store polarekspedisjonen hans. Alene i teltet nede på isen planlegger han et nytt liv med småbruk og familie.

- Det blir rart, sier Aina. Antarktisekspedisjonen har på en måte vart hele forholdet vårt. Men det blir bra å slippe presset og alle de tunge tankene. Det blir en ny start, han er ferdig med et fire år langt prosjekt, og jeg er ferdig med fem års studier.

Aina jobbet som flyvertinne i SAS i mange år, men er nå snart ferdig utdannet homøopat. Etter at Rune dro er det blitt lite tid til studier. Aina klippet seg helt kort, brettet opp ermene, og styrer nå Antaktis-prosjektet her hjemmefra på fulltid.

- Tanken om småbruk må ha slått ned som et lyn i ham på Grønland i fjor. Jeg har snakket om småbruk lenge, men ikke han. Lurer på hva som har skjedd. Kanskje laftede hus og nytt kontor er lett å fantasere om?

En rotekopp
Småbruk med hjemmekontor betyr at Aina og Rune kommer til se mye mer til hverandre i fremtiden. Men kunne hun tenke seg å bli med ham på tur?

- Ja, men ikke denne typen! Da må jeg i så fall ligge i pulken! Skal jeg bli med er det for å ta bilder, ikke for å sette rekorder.

- Hvordan er det å være på tur med Rune?

- Oh, han er utrolig! Jeg trodde alt skulle være hundre prosent organisert, men hvem er det som glemmer teltplugger, og har med for lite klær? Turene våre er noe helt annet enn ekspedisjonene der han har oversikt over hvert gram. Jeg må sjekke alt! Men han er veldig kjekk å være på tur med. Han tar hensyn, og er flink til å delegere og til å lære bort.

Det er bare ett sted Aina ikke skal på tur med Rune: Til Cape Town der hun tok farvel da han fløy ned til Antarktis.

- Vi trodde at vi skulle få tid sammen, men det ble bare hektisk og trist. Det blir lenge til jeg drar tilbake dit! sier hun bestemt.

Nedenfor kan du se resten av bildene Rune og Aina tok de siste dagene før han satte seg på flyet til Antarktis.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere