RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Leirras skjer på grunn av menneskelig aktivitet

Skjeggestad bru henger i løse luften etter leirraset.
Skjeggestad bru henger i løse luften etter leirraset. Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende
Sist oppdatert:
Over 50 prosent av leirrasene i Norge skyldes anleggsarbeid.

VESTFOLD: I løpet av de siste 50-60 årene har minst 50 prosent av leirskredene i Norge blitt utløst av menneskelig aktivitet.

Nå spekuleres det i om en bulldoser har skylden for at en bro ved E18 i Vestfold kollapset mandag.

- Det første jeg selv ville spurt om, hadde vært om det var anleggsarbeider på stedet, hva slags og i hvilket omfang, forteller leder for naturfare ved Norges Geotekniske Institutt, Anders Solheim, til Nettavisen.


Etter at et ras på rundt 100 meter skled ut under Skjeggstad bru, har det vært store arbeider på stedet. Blant annet jobbes det med geotekniske undersøkelser. 

Solheim forteller at svært mange av kvikkleireskredene i Norge har vært utløst av bakkeplanering og anleggsarbeid.

Fakta: SKJEGGESTAD BRU

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Skjeggestad bru på E18 i Vestfold ble bygget i 1998 – og tatt i bruk i 2001.
  • Brua er en kassebru i spennbetong, som er en svært vanlig brutype.
  • Hvert døgn kjører om lag 10.000 biler på denne brua.
  • Norske bruer blir inspisert hvert femte år. Skjeggestad bru ble sist inspisert 1. juli 2011 uten noen vesentlige anmerkninger. Neste hovedinspeksjon er planlagt innen utgangen av 2016.

Det har pågått anleggsarbeider i området. Det vil nå bli undersøkt om dette kan ha satt igang skredet.

Tirsdag meldte Tønsberg Blad at arbeidene ikke har blitt godkjent. Nå skal det finnes ut av om bulldoseren som er på stedet har vært på ulovlig oppdrag, melder avisen.

Les også: Ingen godkjente jobben ved E18-broen

Ikke uvanlig

Geoteknikere, byggeleder og bruspesialister var på stedet fra 16.30–tiden på mandag.

Også Veidekke har sjekket om det kan ha vært noe galt med brukonstruksjonen, noe det ikke var.

- Det er ingenting som tyder på at det er noen feil ved selve konstruksjonen. Man må finne ut hvorfor det har rast, sier sier kommunikasjonssjef Helge Dieset i Veidekke.

Broen ble inspisert for tre og et halvt år siden, ifølge Drammens Tidende. Det ble ikke funnet feil ved broen, viser inspeksjonsrapporten.

Slike skred er ikke uvanlig, ifølge Anders Solheim.

Anders Solheim ved NGI.

- Men heller ikke veldig vanlig. Det er en type hendelser som skjer med jevne mellomrom, sier Solheim. 

Han påpeker at det nå må gjøres undersøkelser for å finne årsaken til skredet i Holmestrand. 

- Så må det selvsagt utføres nødvendige sikringstiltak.

Les også: - Det er vanskelig å bygge en bro på ett år

Vet hva man bygger på

Solheim forteller at utbyggere vet hva slags grunn det bygges på.

- Det har helt sikkert vært gjort en mengde grunnboringer langs hele vei traseen, også ved brua.

Solheim understreker at NGI ikke har vært på stedet eller jobbet med broen.

- Så vidt jeg har hørt var brua pælet ned til fjell, forteller han.

Solheim vet ikke hva som er gjort av stabiliserende tiltak i området rundt, men det er vanlig med omfattende tiltak når det bygges på leirgrunn.

- Vegvesenet ar vanligvis gode på dette, og trekker inn ekstern kompetanse, som oss, ved behov, forklarer han.

I tillegg gir Norges Geologiske Undersøkelser en oversikt over løsmasser i landet.

Ingen grunn til masseundersøkelser

Solheim har ikke vært på ulykkesstedet selv, men kjenner godt til problemene og området.

Ved Skjeggestadbrua er det kartlagt kvikkleire både nord og sør for broen. Solheim antar at det da er kvikkleire i hele området.

- Kvikkleire er stabil dersom den ikke blir forstyrret eller belastet. Blir den det, så blir leiren til en suppe, sier han.

Ifølge Solberg er det kvikkleire i store deler av Østlandet og Trøndelag. Likevel bør ikke raset ved Skjeggstadbrua trigge til massive undersøkelser.

- Det er blant annet kvikkleire under store veier. For eksempel er store deler av Romerike dekket med kvikkleire. Det er ingen grunn til å sette i gang massive undersøkelser nå, mener Solheim, og utdyper:

- Det finnes mye kunnskap og klare retningslinjer for hvordan utbygging i kvikkleireområder skal foregå.


Les også: Det blir omkjøring i lang tid


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere