RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Leker med Holberg

Sist oppdatert:
Bjarte Hjelmeland gråt da han så «Den stundesløse» som tenåring. Nå har han hovedrollen i en svært moderne Holberg. Se bildene.

BERGEN (TV 2 Nettavisen): - Jeg er vokst opp på dette teateret, og så Stundesløse for første gang i 1984 her på Den Nationale Scene, sier Bjarte Hjelmeland.

- Tårene trillet, så du kan godt si at dette er drømmerollen for meg.

VI FIKK EN SMUGTITT PÅ STYKKET. BILDENE SER DU NEDERST I SAKEN.

- Mer enn et publikumsfrieri
TV 2 Nettavisen treffer skuespilleren og regissør Ivar Tindberg i kantinen til Den Nationale Scene. Sammen med humoristiske talenter som Marit Voldsæter og Christine Hope har han premiere på vårens store bergensoppsetning den 31. mars. Ingen annen by setter Ludvig Holberg så høyt som Bergen, og det er nok ventet at dette blir stykket som får innbyggerne til teaterets storstue i vår.

- Først må jeg si at «Den stundesløse» er et svært folkelig stykke. Men samtidig er det en kvalitetskomedie, og det er vanlig å mene at det er Holbergs beste. Derfor blir det kanskje litt feil å kalle det et publikumsfrieri, sier Hjelmeland og henviser til alle betydningslagene i stykket.

- Smerten viktig
- Jeg merker at det fordrer at jeg må bruke hele meg - og litt til. Spesielt i en rolle som er så rik som Vielgeschrei. Det er utrolig gøy å jobbe i store komiske roller, samtidig som jeg må prøve å finne smertepunktet i figuren.

Regissør Ivar Tindberg skyter inn:

- Dette menneskelige er viktig. Folk må kjenne seg igjen, ellers blir det ikke noe morsomt. Men vi strekker typene godt, forklarer han og trekker linjene helt tilbake til det klassiske antikken, og Mollieres «Commedia del Arte».

- Det er de samme elementene som går igjen, du har tjenerne, og en far som vil hindre at datteren gifter seg med en mann og så videre. Holberg var inspirert av Moliere, og de samme intrigene ser man igjen i komedier på kino med skuespillere som Hugh Grant.

- Holberg selv mente at «Den stundesløe» var en veldig bra skrevet kommedie. Og den oppfyller alle de klassiske kravene om tiden, handlingen og stedets enhet.

Fra Jeppe til Vielgeschrei
I 2005 hadde Hjelmeland stor suksess med «Jeppe på Bjerget» ved Nationaltheateret i Oslo. Men det er stor forskjell på de to Holberg-skikkelsene.

- Der Jeppe er tung, sein og alkoholisert, er Vielgeschrei lett og hurtig. Den ene er en klump, så er den andre en strek. Men litt likt er det og, for jeg kommer jo ikke bort fra meg selv, filosoferer Hjelmeland.

Vil leke
I oppsetningen på Den Nationale Scene er handlingen og det visuelle lagt til det moderne i tid. Kontorlandskapet er lagt til 1930, mens ungdommene i stykket kan plasseres rundt 1950.

- På den måten står vi friere, og har mulighet til å leke mer. Vi må jo lage en forestilling som vi synes det ville være fantastisk å se selv, mener Tindberg.

- Tror du tidsplasseringen styrker folks mulighet til å identifisere seg med personene?

- Nei. Om det er gjort personlig, så tror jeg identifikasjonen blir det samme.

Hjelmeland er enig:

- Ta «Stolthet og fordom» som vises på tv nå, folk ser hele tiden forbi kostymene og parykkene. Liv Ullmann beskrev det godt da hun laget Kristin Lavransdatter: «Menneskenes hjerter forandrer seg ikke».

Begeistret kvinne på randen
I rollen som tjenestepiken Pernille treffer vi forhenværende kvinne på randen, Marit Voldsæter. Hun har aldri spilt Holberg før:

- Jeg fikk nesten sjokk da jeg leste manus. Det var jo så mye. Så dette er helt klart den største rollen jeg har gjort, smiler hun og peker på forskjellen fra revyscenen som har vært hennes hjemsted de siste ti årene.

- Her skal jeg bli en hel person. Og dette mennesket skal jeg forsvare med med sjel og varme, forklarer hun og medgir at det er en fantastiske følelse å nå få prøve seg på nye områder.

Andre medvirkene i stykket er blant annet Christine Hope (gled det til parykken), Bjørn Vilberg Andersen og Monica Hjelle.

- DNS passer perfekt
Ivar Tindbergs sin regihånd var sist aktiv ved Den Norske Opera der han regisserte «Den fjerde nattevakten». I Bergen har han tidligere regissert «Sugar» (2004) og «Heksene» (2002). Han er svært begeistret for å være tilbake ved Den Nationale Scene.

- Scenerommet passer perfekt til stykket. Og den intime størrelsen gjør at skuespillerne kommer nær også helt bakerst i salen.

Etter Bergen vil han igjen lage opera, da i Kristiansand. Og nye prosjekter på Oslo Nye og Oslo Rikstheater.

- Hva kjennetegner din regihånd?

- Mye av det jeg lager er komisk basert. Det handler om menneskelig varme, og humor berører, sier han og slutter således ringen tilbake til Bjarte Hjelmelands ressonnement:

- Humor må ha smerte. Ellers den ikke morsom.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere