*Nettavisen* Nyheter.

Lekkasje: - Dos Santos bygget et imperium verdt 17,8 milliarder ved å flå Angola

Datteren til Angolas ekspresident, Isabel dos Santos, har forsynt seg grådig av Angolas statskasse, ifølge gravejournalistsamarbeidet ICIJ.

Datteren til Angolas ekspresident, Isabel dos Santos, har forsynt seg grådig av Angolas statskasse, ifølge gravejournalistsamarbeidet ICIJ. Foto: Miguel Riopa (AFP)

Ekspresidentens datter anklages for å ha skapt en formue på bekostning av Angolas befolkning. Norge har gitt landet 3,2 milliarder i bistand.

21.01.20 09:15

Det internasjonale gravejournalistsamarbeidet ICIJ (International Consortium of Investigative Journalists) hevder datteren til Angolas ekspresident har flådd landets rikdommer.

Isabel dos Santos (46) er datteren av José Eduardo dos Santos, som styrte den oljerike nasjonen i nesten fire tiår, fra 1979 til 2017.

ICIJ har gjennomgått store mengder med lekkede dokumenter, som angivelig viser at dos Santos har forsynt seg grådig fra landets statskasse til å bygge opp sitt eget forretningsimperium.

Les også: «Afrikas rikeste kvinne» anklages for å ha flådd landet sitt

Hun er kjent under tilnavnet «Prinsessen av Angola», og er kontinentets rikeste kvinne. Selv benekter dos Santos at hennes estimerte formue på 2,2 milliarder dollar, som tilsvarer 17,8 milliarder kroner i dagens kurs, har et utspring fra nepotisme eller korrupsjon.

Angola er rikt på ressurser med store olje- og diamantforekomster. Likevel er Angola et av verdens fattigste land, og har vært avhengig av bistand – inkludert fra Norge.

Les også: Norge pøste på med skattemillioner rett i statskassa til Mugabe

208 millioner i stat til stat-bistand

Norge har i tidsperioden 1999 til 2017 bevilget 208 millioner kroner i stat til stat-bistand til Angola, altså penger som ble forvaltet av offentlig sektor, nærmere bestemt president José Eduardo dos Santos – faren til den korrupsjonsanklagde 46-åringen. Det viser tall Nettavisen har hentet fra statistikken til Norad.

Totalt har Norge bevilget 3,2 milliarder kroner i bistand til landet i løpet av tidligere president Santos’ regjeringstid. Mesteparten av midlene ble kanalisert og forvaltet av norske, lokale og internasjonale ikke-statlige organisasjoner.

Journalister fra totalt 20 land og 37 medieorganisasjoner, deriblant The Guardian, The New York Times, BBC og portugisiske Expresso, står bak en omfattende gjennomgang av finansene til dos Santos.

Både The Guardian og BBC gjennomgår i detalj hvordan dos Santos angivelig skal ha beriket seg selv på bekostning av det angolanske folk.

Granskningen antyder at Santos har fått svært fordelaktige muligheter av farens regjering.

Santos har eierinteresser i både Afrika og Europa innen telekommunikasjon, TV, sement, diamanter, alkohol, supermarkeder og eiendom.

Den såkalte Luanda-lekkasjen er basert på en gjennomgang av 715.000 e-poster, kontrakter, revisjoner og kontoopplysninger. Det er «Platform to Protect Whistleblowers in Africa» (PPLAAF), som er en veldedig organisasjon med fokus på antikorrupsjonsarbeid, som først fikk tilgang på all dokumentasjonen.

Politisk heksejakt

I Angola pågår det nå en omfattende etterforsking mot dos Santos og hennes kongolesiske ektemann Sindika Dokolo. De etterforskes for korrupsjon i forbindelse med det statlige oljeselskapet Sonagol og diamantselskapet Sodiam.

Den angolanske påtalemyndigheten sperret bankkontoene og verdipapirene til dos Santos og hennes ektemann i forrige måned.

Santos og ektemannen, som er en forretningsmann og kunstsamler, hevder de er utsatt for en politisk heksejakt av den nye presidenten i Angola - João Lourenço. De påstår også at datamaskinene til deres ansatte er utsatt for hacking.

- Dette er et regissert, ubegrunnet, politisk motivert angrep av den nåværende regjeringen, har Santos uttalt til BBC.

- Lukrative transaksjoner

ICIJ har i en syv måneder lang gjennomgang avdekket dokumentasjon som reiser spørsmål ved dos Santos angivelige fortrinnsrett på avtaler og lukrative transaksjoner med den angolanske staten, som har en verdi av hundrevis av millioner dollar.

Materialet og dokumentasjonen avdekker et lukket og ugjennomtrengelig nettverk bestående av om lag 400 skallselskaper, som har tilknytning til dos Santos, ektemannen Dokolo og deres samarbeidspartnere.

Dokumentasjonen antyder at dos Santos og ektemannen fikk kjøpe verdifulle statlige eiendeler i en rekke mistenkelige avtaler.

Leder for Corruption Watch, Andrew Feinstein, mener dokumentasjonen viser hvordan Santos misbrukte sitt eget land på bekostning av vanlige angolanere.

- Hver gang hun dukker opp på forsiden av et glorete magasin et eller annet sted i verden, eller hver gang hun arrangerer én av sine glamorøse fester i Sør-Frankrike, så gjør hun det ved å tråkke på drømmen til angolanske borgere, sier Feinstein til BBC.

Klikk på bildet for å forstørre. Isabel dos Santos og ektemannen, kunstsamleren Sindika Dokolo, under åpningen av en kunstutstilling i Porto i Portugal i mars 2015.

Isabel dos Santos og ektemannen, kunstsamleren Sindika Dokolo, under åpningen av en kunstutstilling i Porto i Portugal i mars 2015. Foto: Paulo Duarte (AP)

Anklagene

Mange av de suspekte forretningsavtalene er knyttet til det statlige angolanske oljeselskapet Sonagol. Faren José Eduardo dos Santos, som gikk av som president i 2017, utstedte et presidentdekret som sørget for at datteren Isabel dos Santos ble utnevnt som leder for oljeselskapet Sonagol i 2016. Hun ble sparket fra stillingen bare noen måneder etter at faren gikk av som president i 2017.

De lekkede dokumentene viser at Isabel dos Santos godkjente mistenkelige utbetalinger på 58 millioner dollar idet hun var på vei ut av oljeselskapet, ifølge BBC. Utbetalingene ble gjort til konsulentselskapet Matter Business Solutions i Dubai.

Santos har tidligere avvist at hun har noen økonomiske interesser i konsulentselskapet Matter, men de lekkede dokumentene viser at selskapet ble ledet av hennes forretningsleder og var eid av en venn.

Ifølge granskningen sendte Matter 50 fakturaer til det angolanske oljeselskapet Sonagol samme dag dos Santos ble avskjediget. Alt tyder på at Santos godkjente utbetalingene til vennens selskap selv etter at hun ble sparket, skriver BBC.

Uspesifiserte tjenester

Selv om Matter bisto oljeselskapet med noe konsultasjon, skal det ha vært minimalt med informasjon på fakturaene som rettferdiggjør de store regningene.

En faktura krever en betaling på snaut 500.000 euro for uspesifiserte utgifter, mens en annen faktura krever en snau million dollar for uspesifiserte juridiske tjenester.

To av fakturaene som er datert helt likt, krever nøyaktig det samme beløpet - 676.339,97 euro - for nøyaktig samme arbeid. Begge fakturaene ble likevel godkjent og signert av dos Santos.

Matter hevder de ble hyret inn for å bistå med en omorganisering av oljeindustrien i Angola, og at fakturaene var for arbeid som allerede var gjennomført av eksterne konsulentfirmaer som var innleid av Matter.

«Vedrørende utgiftene som er oppført i fakturaene, er det vanlig at konsulentselskaper legger til utgifter på fakturaer som en generell post. Dette skyldes ofte at disse utgiftene involverer store mengder papirarbeid. Matter kan framlegge bevis som bekrefter alle de gjeldende utgiftene,» lyder uttalelsen.

- Bygget opp rikdom med gunstige lån

Videre har ICIJ avdekket nye detaljer om forretningsavtalene som gjorde dos Santos svimlende rik.

Mye av rikdommen til dos Santos, ifølge BBC, er basert på hennes eierandel i det portugisiske energiselskapet Galp – som et av selskapene til dos Santos kjøpte i 2006.

Ifølge dokumentasjonen, måtte dos Santos betale kun 15 prosent av prisen da hun kjøpte eierandelene, mens de resterende 63 millioner euro ble omgjort til et lavrentelån fra oljeselskapet Sonagol. Hun hadde hele elleve år på seg til å nedbetale lånet.

Hennes eierandel i Galp er nå verdt mer enn 750 millioner euro. Selskapet hennes tilbød seg å nedbetale lånet i 2017. Tilbudet skulle egentlig ha blitt avvist, ettersom det ikke inkluderte nesten 9 millioner euro i renter. Men Santos godkjente likevel betalingen, og aksepterte det som full nedbetaling av gjelden, ifølge BBC.

Granskningen trekker også fram tilsvarende eksempler fra diamant-, eiendom- og telecom-sektoren.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag