De store byene opplever kaos på fortauene. Elsparkesyklene ligger slengt over alt, til stor irritasjon for folk flest - tilstander som fører til potensielt svært farlige situasjoner for blinde og svaksynte.

Les også: Sparkesykkel-selskap vil ha med bransjen på opprydning

Dette bør ikke gjøre oss blinde for de store fordelene med disse elektriske tohjulingene. De er miljøvennlige, de er praktiske, de er billig i bruk - og det kan være gøy å bruke dem. Det viser seg at de i liten grad erstatter biltrafikk, men mange av brukerne foretrekker elsparkesyklene framfor å sette seg på en overfylt buss eller trikk. Med hensyn til covid-19-smitte er jo dette genialt.

Les også: Elsparkesykler utsatt for hærverk: - Håper politiet kommer på banen

Kampen om elsparkesyklene viser seg i stor grad å være et generasjonsspørsmål. Enkelt sagt: Gamlingene hater dem, ungdommen elsker dem. Jeg bor i et borettslag på Oslo øst, og tilbringer ofte noen timer på balkongen på sein kveldstid. Og her kommer de, den ene ungdommen etter den andre, seilende inn til sine leiligheter. Noen parkerer ved siden av sykkelstativet, andre helt inntil fortauskanten - akkurat som man gjør med en tråsykkel. Ikke til sjenanse for noen.

Les også: Bergen kommune tapte elsparkesykkel-saken - må betale 200.000 til Ryde

Hvordan de parkerer når de skal på jobb i byen, aner jo ikke jeg. Men dette må det da være mulig å finne en løsning på? Jeg mener, vi har ingeniører her i landet som evner å flytte 250 tonn Picasso-kunst - da må vel noen av dem også kunne finne en løsning på noe så enkelt som hvordan vi lager et system for å sette fra seg elsparkesykler?

Jeg sitter som man skjønner ikke på fasiten, men dette skjønner jeg: Løsninga må innebære at det må være lett å sette fra seg kjøretøyet mange steder i byen. Helst en parkeringsplass for hver 100 meter. For hele hensikten med elsparkesyklene er jo at du skal kunne bruke dem i avstand fra der du til enhver tid befinner deg, nærmest til dørstokken dit du skal.

Her kan du lese flere innlegg av Arild Rønsen.

Er de en fare i trafikken? Personlig er jeg mye mer nervøs for tråsyklister som tror de er med i Tour de France, og som aldri har hørt om de enkleste trafikkregler.

Hvis folk slutter å sutre, og heller forsøker å finne en løsning, har jeg tro på at dette skal ordne seg. Og at stadig flere vil velge dette praktiske framkomstmiddelet.