*Nettavisen* Nyheter.

Leserflukt fra papiravisene

Norske papiraviser er inne i en dramatisk negativ spiral: Siden år 2000 har opplaget falt med 150.000 eksemplarer, og nå er det snart bare de eldre som er store avisforbrukere.

Nettavisens grunnlegger, Knut Ivar Skeid, er ofte forsøkt latterliggjort for hans spådom om at papiravisene slik vi kjente dem i 1997 ville være historie i 2017.

Nå var nok uttalelsen satt på spissen av Skeid, men tallenes tale er klar: Leserne flykter fra papiravisene. De yngre foretrekker helt andre medier - og annonsekronene følger etter!

Tenk deg et medium som har følgende lesere:

  • Mediet er mest brukt i byene
  • Leserne har høy inntekt og utdannelse
  • Unge menn mellom 16 og 24 er de ivrigste

Dette er i følge Statistisk sentralbyrå leserne til internett. Hovedkonkurrenten er papiraviser, og der er samme statistikk nedslående: Papiravisene står sterkest i aldersgruppen 67-79 år!

For statistiskerne er konklusjonen klar: «Lesing av trykte aviser er synkende og har vært det de siste 10-12 årene».

I fjor brukte gjennomsnittsnordmannen for første gang mer tid på internett enn på papiraviser. De 44 prosentene som bruker internett, bruker nå i gjennomsnitt 76 minutter på nettet hver dag. Og dette er kanskje det farligste funnet for papiravisene. De yngre har helt andre medievaner, og det er lite som tyder på at de kommer til å bli like ivrige papirlesere som foreldregenerasjonen.

Selv papiraviskongen Rupert Murdoch ser nå skriften på veggen: - Jeg tror altfor mange av oss redaktører og reportere er ute av kontakt med våre lesere , sa han, ifølge The Economist, til en forbløffet forsamling i American Society of Newspaper Editors for fjorten dager siden.

Murdoch mener at papiravisenes autoritære fortellerstil kolliderer med yngre leseres preferanser. De ønsker dialog og interaktivitet, ikke påtvungne analyser fra gudelignende skikkelser, ifølge Murdoch.

Avisbransjens egne tall viser at opplaget faller over hele verden, og Norge er intet unntak: Hvert år siden år 2000 har opplaget falt. Hvert år er dagsopplaget 15-45.000 eksemplarer lavere enn året før.

Dermed faller opplagsinntektene, så lesertallene - og med en viss forsinkelse; annonseinntektene.

Fortsatt får papiravisene rundt 7,0 milliarder annonsekroner, mens internett - som altså leses mer - har omlag en tidel. Men nettannonseringen vokser radikalt (35-40 prosent per år), så trenden viser at det verste langtfra er over for papiravisene.

Og for å sette Skeids spissformulering i relieff: Seriøse The Economist siterer forskeren Philip Meyer, som sier at hvis trenden fortsetter, vil den siste papiravisleser resirkulere sitt siste eksemplar i 2040!

Det er nok en for statisk trendfremskrivning, men den som tror det verste er over for papiravisene er en større optimist enn de som tror at Henning Berg vil bringe Lyn til seriemesterskap i år.

Er papiravisenes tid ute, eller er nettet bare et blaff? Diskuter papiravisenes skjebne på TV 2 Veggavisen (trykk her ).

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.