RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Leserne dør fra avisene

Norske medier - med Klassekampens Bjørgulf Braanen og Marga van der Wal, og Vårt Lands Helge Simonnes i spissen - får offentlig støtte for over 1,0 millioner kroner per journalistårsverk.
Norske medier - med Klassekampens Bjørgulf Braanen og Marga van der Wal, og Vårt Lands Helge Simonnes i spissen - får offentlig støtte for over 1,0 millioner kroner per journalistårsverk. Foto: Roald, Berit (Scanpix)
Sist oppdatert:
Hver dag selges det 100.000 færre papiraviser enn for et år siden. Papirleserne dør, og få nye kommer til.

Selv ikke de største entusiastene klarer lenger å bortforklare det helt åpenbare bildet, nemlig at det hvert eneste år forsvinner et årskull papiravislesere i den ene enden - uten at det fylles på med en ny årsklasse i den andre.

Årsaken er enkel: Gamle vaner er vond å vende, og en gang papirleser - alltid papirleser. Men dessverre for papiravisene gjelder sannheten også for de yngre leserne. De er oppvokst med internett, og de velger ikke papiraviser.

Dermed faller avislesingen og avisopplaget med rundt to prosent hvert eneste år, slik det har gjort de siste 15 årene. Papiravisene er kanskje ikke dødsdømte, men de får mindre og mindre å si - både redaksjonelt og etter hvert som annonsebærere.

Nedgangen er jevn og trutt, men varierer litt fra år til år. I fjor gikk det spesielt dårlig, med 3,7 prosent fall.

Du finner alle tallene fra denne siden:Stabilt abonnement, løssalget svikter

Den økonomiske virkeligheten tildekkes av at bransjen er en beskyttet næring, holdt oppe av romslige milliardoverføringer fra staten. Ikke nok med den direkte pressestøtten, papiravisene nyter også godt av nullmoms. Selv en «gullkantet» avis som Dagens Næringsliv har hele sitt overskudd fra momsfritaket fra staten. Papiravisjournalistene får mer i direkte og indirekte pressestøtte enn den jevne bonde.

Med det bakteppet er det interessant når Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen snakker om at det fortsatt er mulig å lykkes med en god avis. Riktignok er opplagsveksten i Klassekampen og Morgenbladet bra prosentuelt, men man må ikke glemme at Klassekampen mottar 21 millioner kroner i direkte statsstøtte . Hver eneste abonnent får altså 1.500 kroner fra skattebetalerne for å ta imot det redaksjonelle produktet.

Dagsavisen har eksempelvis bare 113.000 lesere, men mottok i 2009 39 millioner kroner i produksjonstilskudd fra staten. Momsfritaket kommer på toppen.

Her er den direkte statsstøtten:Millioner i produksjonstilskudd

De største taperne er løssalgsavisene, og søndagsavisene faller fra en etter en. Begge deler er nok en konsekvens av at leserne fortsetter å velge nettavisene. Og på søndag finner trolig flere og flere at det ikke er byet verdt å dra til aviskiosken, når man får fullverdige redaksjonelle produkter hjemme på sin datamaskin.

Opplagstallene er vanskelig å jukse med. Kort sagt har avisene strenge regler som gjør at man ikke kan gi bort aviser og regne det som opplag. Lesertallene, derimot, er mer skjønn. Og det er denne skjønnsbaserte valutaen avisene bruker når de selger reklame.

Tidligere har lesingen angivelig falt mindre enn opplagene (tro det den som vil). Men i år raser også lesertallene nedover. Dagbladets lesertall mandag til fredag har eksempelvis falt fra 566.000 lesere for ett år siden, til 494.000 nå. Det er en dramatisk leserflukt.

De kontrollerte opplagstallene sier at Dagbladet har 105.255 i snittopplag. De som tror på statistikken, må altså se for seg lesesirkler med fem lesere for hver eneste solgte avis!

Til sammenligning øker lesingen av Nettavisen år ut, og år inn. Avistallet går inn i totalen for Mediehuset Nettavisen, som også omfatter Side2. Men vi kan røpe at nyhetsavisen i fjor økte med rundt 15 prosent i lesing. Blant papiravisene er det bare VG, Dagbladet og Aftenposten som har flere daglige lesere enn Nettavisen. Side2 er uten sammenligning landets største kvinnemagasin.

Et lite apropos til slutt er at avisene i fjor økte sine priser. Dermed øker de også sin indirekte statsstøtte via momsfritaket. Det betyr kort og godt at staten betaler mer og mer for færre og færre lesere av papiravisenes innhold.

Dette er noe av bakgrunnen for at tidligere kulturminister Trond Giske satte ned et utvalgt for å se på mediestøtten, med sikte på en mer rettferdig fordeling mellom papirbaserte og mer miljøvennlige elektroniske publikasjoner.

Trolig vil statsstøtte komme ledsaget av krav om innholdsbredde, kvalitet og egenproduksjon. I verste fall får vi en rettferdig og plattformuavhengig mediestøtte, og det er bra i seg selv. I beste fall vil direkte statsstøtte bidra til kvalitetsheving av nettavisene og gi bedre redaksjonelle produkter for den nye generasjonen som for lengst har valgt nettet som sin viktigste informasjonskilde.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere