RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
LEVER I FRYKT: «Kristine» lever hver dag i frykt for en voldelig ekssamboer. Gang på gang har han brutt besøksforbudet, men han går fortsatt fri
LEVER I FRYKT: «Kristine» lever hver dag i frykt for en voldelig ekssamboer. Gang på gang har han brutt besøksforbudet, men han går fortsatt fri Foto: Lisbeth Andresen (rb.no)

Lever på flukt fra voldsmannen

Sist oppdatert:
- Jeg ser meg alltid over skulderen, sier «Kristine» (35). Mange må leve med voldsalarm eller på hemmelig adresse for å verne seg mot voldelige personer.

«Kristine» sitter ved et kafébord. Hun har valgt en plass litt bort fra vinduet, men som samtidig gjør det mulig å følge med på fortauet utenfor. Ansiktet er vendt mot inngangsdøren. Den ene hånden holder en kaffekopp. Den andre hånden ligger på bordet – klar til å gripe fatt i voldsalarmen som ligger framme.

– Han har brutt besøksforbudet flere ganger. Hver gang har jeg endt opp med å bli slått og sparket. Jeg har en høy beredskapsalarm inne i meg hele tiden. Jeg er redd hjemme. Jeg er redd når jeg går ute. Jeg ser meg alltid over skulderen, sier «Kristine» (35) til Romerikes Blad.

Hun har grunn til å være redd. For selv om voldsmannen er anmeldt for både vold og brudd på besøksforbud, går han fortsatt fri.

Bare dager etter at RB Helg intervjuer henne, går ekssamboeren løs på henne på nytt.

– Han fortsatte å oppsøke meg
Hvert år får voldsutsatte på Romerike utdelt voldsalarmer, innvilget besøksforbud eller hemmelig adresse. Flere av disse er personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Tall fra Romerike politidistrikt viser at det ble innvilget 169 besøksforbud i familievoldssaker i fjor. Det ble delt ut totalt 128 voldsalarmer, mens 19 fikk innvilget hemmelig adresse, også kalt adressesperring.

«Kristine» trodde hun hadde møtt den store kjærligheten. De flyttet sammen, men forholdet utviklet seg snart til et kontroll- og voldsregime der rus styrte voldsmannens følelser og handlinger.

– Han kontrollerte og passet på meg hele tiden. Om natten våknet jeg av at han holdt en hånd rundt halsen min og lå og stirret på meg. Jeg fikk ikke gå på do alene. Han tok nøkkelen til badet slik at jeg ikke kunne låse døren. Nøkkelen til bilen min hadde han i lomma. Han passet på hvert skritt jeg tok, forteller 35-åringen.

I løpet av den tiden de to var sammen, forsøkte hun flere ganger å avslutte forholdet. Hver gang endte hun opp med blåmerker, bitemerker, brukne ribbein og hjernerystelser. Hun anmeldte ham aldri politiet.

Da hun endelig fikk kastet ham ut av leiligheten og byttet lås, trodde hun det ville bli slutt på et liv fylt av frykt. Hun tok grundig feil.

– Han fortsatte å oppsøke meg. Det hele endte med en grov voldsepisode som resulterte i sykehusinnleggelse. Denne gangen varslet advokaten min politiet, og han ble anmeldt, forteller 35-åringen, som har tilbrakt mye tid på krisesenter.

Anmeldelsen førte til at voldsmannen ble ilagt besøksforbud, men det har ikke stoppet voldsmannen fra å oppsøke henne.

Nytt overfall
Få dager etter RB Helgs første intervju med «Kristine» angriper ekssamboeren henne på nytt. Han overfaller henne utenfor stedet der hun bor. Denne gangen slipper hun unna med ribbeinsbrudd.

Så «heldig» har hun ikke alltid vært. Ekssamboeren har påført henne flere hjernerystelser og brudd på hodeskallen. Hun sliter i dag med posttraumatisk stresslidelse, hodepine og hukommelsestap som følge av alle slagene og sparkene hun har blitt utsatt for. Hun har også fått konstatert forstyrrelse på hjernenerven.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

BRUTT BESØKSFORBUDET: «Kristine» lever hver dag i frykt for en voldelig ekssamboer. Gang på gang har han brutt besøksforbudet, men han går fortsatt fri.


– Det siste sykehusbesøket har fått meg til virkelig å forstå at dette handler om liv eller død. Hodet mitt tåler ikke flere slag. Legen sier at det neste slaget kan bli det siste, sier hun.

Hun mener besøksforbud gir falsk trygghet, og at brudd på besøksforbud får få konsekvenser for voldsmannen.

– Besøksforbud har altfor ofte ingen effekt eller betydning – før man blir drept av den som er ilagt besøksforbudet.

Ingen garanti
«Kristine» har også fått voldsalarm. Hun har tidligere bodd på hemmelig adresse, men ikke nå lenger. Voldsmannen vet veldig godt hvor hun bor.

Voldsalarmen bærer hun alltid med seg, men den får henne ikke til å føle seg mye tryggere.

– En voldsalarm gir ingen garanti for at politiet rekker fram i tide dersom han skulle dukke opp. Alt jeg ønsker, er at han skal bli dømt og straffet. Han må stå til ansvar for det han har gjort.

Selv om politiet har startet etterforskning av den grove voldsepisoden som skjedde for nesten et år siden, har lite skjedd. «Kristine» lever fortsatt i frykt.

Kvinnens advokat mener saken er svært belastende for klienten. Hun er ikke ukjent med at det tar tid før voldssaker i nære relasjoner finner veien til rettsapparatet, hvis de i det hele tatt gjør det.

– Min erfaring er at det varierer litt fra politidistrikt til politidistrikt. Dette er krevende saker å etterforske da det ofte finnes få bevis, sier advokaten.

Stadige brudd
Lederen av Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, møter mange kvinner som lever på flukt fra voldelige menn. Hvert år søker flere tusen kvinner, og noen få menn, tilflukt på krisesentrene for å komme seg bort fra et liv med slag, spark, overgrep og trusler.

Krisesekretariatslederen mener besøksforbud og voldsalarm kan være effektiv beskyttelse for mange, men ikke alle har samme opplevelse.

– Kvinner som melder om stadige brudd på besøksforbudet, opplever at saken blir henlagt eller at politiet ikke tror på kvinnene og ikke etterforsker sakene. Det kan virke som om disse sakene ikke har høy prioritet, sier Smaadahl.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VOLDSALARM: «Kristine» bruker voldsalarm for å beskytte seg.


Hun ser heller ikke bort fra at den dårlige oppfølgingen av brudd på besøksforbud kan skyldes mangel på forståelse og kompetanse hos påtalejuristene.

– Besøksforbud ble innført i 1995. Det er snart 20 år siden, men ordningen har aldri blitt evaluert eller utredet. Myndighetene har aldri stilt spørsmålet om dette er et effektivt vern, påpeker Smaadahl.

I fjor ble det registrert 54 brudd på besøksforbud i familievoldssaker på Romerike. Smaadahl er ikke i tvil om at det er belastende for kvinner som lever på flukt fra voldelige menn.

– Man kan jo selv tenke seg hvordan det vil være å leve med frykten for at noen kan gjøre deg vondt, hver eneste dag, sier Smaadahl.

Krav om bevis
Familievoldskoordinator ved Romerike politidistrikt Lars Nordli sier at brudd på besøksforbud er skjerpet inn.

– Det skal reageres raskt og kontant, eventuelt med pågripelse og varetekt, sier Nordli.

Han viser blant annet til en høyesterettsdom fra april i fjor der staten ble holdt ansvarlig for manglende beskyttelse av en kvinne som ble forfulgt, plaget og truet av en mann over lang tid.

Kvinnen hadde hatt et kortvarig forhold til mannen, og han ble dømt for grov vold mot henne i 1998. Etter soning brøt han besøksforbudet ved en rekke anledninger og terroriserte kvinnen over flere år med skremmende og plagsom atferd. Kvinnen meldte fra til politiet flere ganger, men mannen fortsatte å plage kvinnen. Selv om politiet hadde iverksatt en rekke tiltak, mente Høyesterett at staten ikke hadde overholdt sine forpliktelser om beskyttelse etter menneskerettighetskonvensjonen.

– Personer som bryter besøksforbud, kan bli straffet med bøter eller fengsel, avhengig av hvor alvorlig bruddet er. Trusler på sms eller over telefon kan for eksempel bøtelegges med 5.000–6.000 kroner, mens gjentatte brudd på besøksforbudet kan føre til fengselsstraff, sier Nordli.

Han legger til at det også i slike saker er krav om bevis.

– Det kan være vanskelig å bevise at brudd på besøksforbud har skjedd. Ofte blir det påstand mot påstand. Det er viktig å ta vare på tekstmeldinger eller andre bevis, sier Nordli.

Vil beskytte
Ifølge familievoldskoordinatoren er politiet opptatt av å beskytte folk som hevder seg truet og voldsutsatt.

– Mobil voldsalarm, adressesperring og besøksforbud er beskyttelsestiltak som politiet kan iverksette etter at politiet har foretatt en trusselvurdering. Terskelen for å få innvilget besøksforbud er litt høyere enn de to andre tiltakene, forteller Nordli.

Mens det er opp til polititjenestemenn å vurdere om en volds- og trusselutsatt person skal få voldsalarm eller sperret adresse, er det politijuristene som avgjør om besøksforbud skal innvilges. Skulle personen som får besøksforbud, motsette seg forbudet, blir det domstolen som må avgjøre.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MERKER: Eksmannen har angrepet «Kristine» og påført henne merker over hele kroppen.


Felles for de tre beskyttelsestiltakene er at de i utgangspunktet skal være midlertidige, selv om det er mulig å søke om forlengelse dersom det fortsatt er et beskyttelsesbehov.

Politimester Bjørn Vandvik lover en mer offensiv linje framover overfor voldelige personer som ikke holder seg unna ofrene.

– Vi vil bli mer offensive med fengslinger og andre tvangsmidler når voldsutøveren bryter besøksforbud, sier Vandvik.

– Får meg til å føle meg dum
Fra 1. februar 2013 ble det også mulig å idømme voldsutøvere til å gå med omvendt voldsalarm, en elektronisk fotlenke som varsler dersom voldsutøveren beveger seg inn i det forbudte området til den voldsutsatte.

Så langt er det ingen på Romerike som er blitt idømt dette.

– Jeg har ingen registreringer på omvendt voldsalarm, sier familievoldskoordinator Lars Nordli.

Hjemme i sin egen stue sitter «Kristine». Hun håper at voldsmannen snart blir pågrepet og straffet for smertene og redselen han påfører henne.

– Jeg opplever at jeg nå blir tatt på alvor, men mange av spørsmålene som jeg blir stilt, får meg til å føle at volden jeg utsettes for, er min egen skyld. Det får meg til å føle meg dum, men det er jo ikke jeg som gjør noe galt.

– Hvis han skulle ende i fengsel, hva tror du vil skje når han slipper ut igjen?

– Så langt har jeg ikke tenkt. Det orker jeg ikke, sier «Kristine».

Les flere saker fra Romerikes Blad her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere